Alle snakker om Høyesteretts perfekt forutsigbare "Citizens United 2" McCutcheon-avgjørelse. Det er det vi IKKE snakker om som bekymrer meg.
Ironisk nok er det ytre høyre som mange på venstresiden ser på som den eneste som nyter godt av en beslutning som behandler penger og ytringsfriheten som om det er det samme, heller ikke fornøyd med det. De ønsket, og kan fortsatt få, slutten på all kampanjefinansieringsreform.
Denne avgjørelsen holder individuelle gi-tak på plass, og etter Høyres syn går ikke langt nok, selv om de i deres krig med mange skråstreker og kutt tydelig ser at lover og retningslinjer går i deres retning.
Hvis eskaleringen av e-posten som har oversvømmet innboksen min er noen indikasjon, ser dem og de progressive det i apokalyptiske termer – slutten på demokratiet slik vi kjenner det og det endelige nikk mot plutokrati, om ikke fascisme. Mange av disse e-postene som fordømte Supremes for å tjene klassens interesser som satte dem der, inkluderte en ny pitch for penger.
Penger, kjære – det er navnet på spillet i vårt politiske system. Og det er spillet demokratene spiller også. De må, vil de fortelle deg, for å forbli «konkurransedyktige». De fordømmer alltid store penger mens de prøver å få så mye av dem som de kan. Hvis det er en selvmotsigelse, så får det være!
Tenk på hvordan de hundrevis av millionene som ble strømmet inn i politikken bidro til å finansiere lammelsen og dødfallet vi befinner oss i.
Det holder spillet i gang – og vokser. Det forsterker den informerte følelsen av at politikk nå er en stor bedrift med en hær av partiapparater, lobbyister, konsulenter og ansatte som lever av bunnen.
Og så er det en parasittisk hær av kommentatorer og forståsegpåere som deres tilstedeværelse rettferdiggjør som krangler i det uendelige om hver opp- og ned-tikk av det de oppnår, eller mer sannsynlig, ikke blir gjort.
Husk at til tross for prognosene om undergang, vant president Obama gjenvalg, og slo brigadene til milliardærer og skingrende medieangrep. Han tiltrakk seg mindre donasjoner, og utnyttet "store data" som NSA har gjort beryktet til fordel.
Valgmanipulasjon, eller er det «overtalelse», bærer nye ansikter hver dag, og går langt utover Supremes. Tenk på den åpenlyse, og så langt vellykkede, innsatsen som pågår for å gjøre det vanskeligere for minoriteter å stemme. Hvor er forargelsen over det?
De store pengeguttene kan bli slått, men bare når du organiserer deg nedenfra, noe som ser ut til å ha gått i unåde med så mye av vår politiske buzz generert i beltwayen der en avskyelig gjeng med kyniske kjeltringer og skumle skurker fra begge partier kjemper med hverandre, til avsky for mye av offentligheten som forteller meningsmålere hvor lite respekt de har for disse høylytte i dress.
Hvis kongressen forsvant – ikke det den skulle – hvem ville savne den?
Hvis du vil ha noen reelle skandaler som ikke er i media, se kritisk på media. Det er sentralt i vår politiske orden. Likevel dekker ikke media dens innvirkning, og de nektet for det meste at de har en. Den forteller kritikere at ingen legger merke til, og forteller deretter annonsørene det absolutte motsatte.
Se på økningen i mediekonsentrasjon og hva som går for informasjonsprogrammer. Hvorfor tror du publikum er så lite informert? Tegneserien David Letterman som sluttet om et år, ga mer oppmerksomhet enn de daglige bedragene i det sangeren Peter Tosh en gang kalte 'politricks'.
Se på fremveksten av Fox News som har vært #1 de siste 49 kvartalene og lær om hvordan Murdoch & Co brukte trusler og store penger for å kjøpe seg vei på lufta og deretter tjene på et system der de store kabelleverandørene (og vi, deres abonnenter) som driver hans faux nyheter betaler for det meste, ikke annonsører.
Her om dagen pratet jeg med en av Public Citizens artikulerte Democracy for the People-arrangørene som kjempet mot store penger i politikken med hundrevis av protestarrangementer i byer over hele fylket.
Jeg spurte om deres innsats blir dekket i media. Han pekte på et bilde her eller et bilde der, men innrømmet at innsatsen for det meste hadde blitt mørklagt av utsalgssteder som for øyeblikket avbryter Russland på timen for å krenke demokratiet på ... Krim og Ukraina. (Oligarkene styrer disse landene akkurat som 1% styrer våre.)
Å redde demokratiet her regnes ikke som en så sexy historie, kanskje fordi det ikke er noen inkarnasjon av "ondskap" som Putin å bash.
Når vi fokuserer på McCutcheon-avgjørelsen, la oss huske de andre avgjørelsene vi overser fordi de ikke kommer til oss i svarte kapper.
Samtidig vet Roberts Court at det politiske systemet er korrupt, men de ønsker ikke å gjøre noe med det. Skriver Jeffrey Toobin i New Yorker, "Hvis du tror at høyesteretts avgjørelse i McCutcheon v. Federal Election Commission var dårlig, bare vent: verre kan være på vei."
Han bemerker at domstolens flertall sier at de motsatte seg korrupsjon, men deretter definerer det bort:
«Roberts definerer «quid pro quo»-korrupsjon nesten som direkte bestikkelser, som kongressen kan forby. Men implikasjonen av det Roberts sier er at alt annet enn direkte bestikkelser er beskyttet av det første tillegget.»
Understrek det ordet "hva som helst!"
Denne avgjørelsen vil skade republikanerne, hevder Peter Beinhart i The Atlantic fordi den befester deres rykte som partiet av, for og av de rike.
Han skriver: «Sist søndag, Matt Dowd, George W. Bushs kloke og uavhengige tidligere politiske strateg, kalte det «latterlig» å tro at «å trumfe til Las Vegas for å kysse ringen til en milliardær kasinoeier» vil hjelpe republikanerne å «bli valgt til president». Han har rett. Det bekrefter selve bildet republikanerne trenger mest å overvinne.
GOPs økte avhengighet av store givere gjør det også mindre sannsynlig at partiet vil lage ny politikk som appellerer til blåsnippvelgerne det trenger for å vinne.»
Så, ja, domstolens avgjørelse er dårlig for de av oss som fortsatt tror, kanskje naivt, at politikk ikke bør domineres av superrike og deres bedriftsorden.
Men nei, McCutcheon kommer ikke til å senke Good Ship-demokratiet som, i likhet med det malaysiske ruteflyet, allerede kan ha vært på vei mot disse bølgene. Det som pleide å være Davey Jones Locker, tilhører nå John Roberts and his Men in Black.
Til slutt, når vi snakker om det som blir overdekket. Malaysere er på gaten og protesterer på utnyttende dekning av flyselskapets tragedie. De ser på Fox og CNN som utydelige amerikanske medier. De krever en boikott, og fordømmer amerikansk TV som uprofesjonell og villedende for å stemple Malaysia som terrorist, blant annet forbrytelser og forseelser.
Hva vet de om mediene våre som de fleste amerikanere fortsatt ikke vet?
Nyhetsdissektor Danny Schechter blogger på Newsdissector.net og redigerer Mediachannel.org. Hans siste bok er Madiba AtoZ: The Many Faces of Nelson Mandela (Madibabook.com) Comments to [e-postbeskyttet].