Innholdsfortegnelse
Introduksjoner: Oppvarming
- Hvis du leser dette
- Hva er inni
- Noen raske ansvarsfraskrivelser
1. Fundamenter: Komme på samme side
- Holistisk politikk
- Hva er en økonomi?
- Betydningen av økonomi
- Institusjoner: Kan ikke leve uten dem
- Mennesker: We Make the Machines Run
2. Analyse: Hva er greia med kapitalisme?
- Hurtigkurs i produksjonsforhold
- Noe som mangler: Koordinatorklassen
- Klasse og utnyttelse
- Fremmedgjøring og empowerment
- Markedets feil
- The Company Capitalism Keeps: En påminnelse om holisme
- Tante TINA, hvorfor betyr det at onkel kapitalisme alltid overholder sin velkomst?
3. Visjon: Deltakende økonomi
- Introduksjon til deltakende økonomi
- Verdier først, institusjonene neste
- Kollektivt eierskap: Det stemmer, meg og deg
- råd! Råd for alle!
- Deltakende planlegging: Talk it Out
- Balanserte jobber: Pass moppen
- Kompensasjon for innsats/offer/behov
- Common Sense
4. Strategi: Herfra til et fritt samfunn
- 7th Inning Stretch
- Visjon før strategi
- Mothegemoni: Nye fortellinger og økt bevissthet
- Alternative institusjoner: Revolusjon i seg selv
- Motinstitusjoner: Kommer ut svingende
- Bevegelser i kamp
- Om revolusjon
Konklusjon: Om i dag og i morgen
- Et historisk øyeblikk?
- Glimt av håp
- Du
- OFS-erklæring: Vårt oppdrag
- OFS-erklæring: Hva vi tror
- Og
- I tilfelle du vil ha mer...
introduksjoner:
~ Oppvarming ~
Hvis du leser dette
Hvis du leser denne brosjyren, kan du være stort sett hvem som helst. Kanskje du har fått dette gitt deg av en bekymret venn, noe som betyr at vennene dine vet hva som skjer. Kanskje du plukket den opp fra et OFS-bord, så du i det minste vet at vi eksisterer og er nysgjerrige nok til å åpne dette frontdekselet. Kanskje du har fått det til av en skamløs brosjyre, og vi har bare noen få setninger for å overbevise deg om å fortsette å lese. Kanskje du oppsøkte dette, fordi du allerede har en ganske sterk følelse av at verdens tilstand i dag ikke er som den burde være. Kanskje du er politimann. Uansett hva tilfellet er, les videre.
Hva er inni
På de få sidene fremover, den korte tiden vi har klart å fange oppmerksomheten din, skal vi gå gjennom mye seriøst med ganske enkel, rett frem logikk (og kanskje litt humor drysset inn, toppet med en beskjeden dose til inspirasjon). Helt ærlig vil det meste være sunn fornuft (den tittelen var dessverre allerede tatt), og du vil bli irritert over at du ikke hadde ideen om å skrive den ned før vi gjorde det. Vi kom ganske sent til det også hvis det får deg til å føle deg noe bedre.
For å holde det enkelt, er vi ganske overbevist på dette tidspunktet om at vi må gå videre fra kapitalismen. Vi vil forklare det på de neste sidene, men egentlig er vi ikke på langt nær de første som har tenkt på det. Det som imidlertid kan gjøre denne brosjyren litt mer interessant enn din vanlige skrøne om kapitalisme, er at dette ikke bare er en klage eller analyse (selv om det også er det), men også en visjon, en oversikt over et levedyktig alternativ. Og så, siden vi har en idé om hva vi skal bli kvitt, og hva vi skal ha i stedet, prøver vi også å gi en idé om hvordan vi skal komme oss herfra og dit.
Noen raske ansvarsfraskrivelser
Først av alt, jeg advarer deg akkurat nå, vi er i en merkelig mellomting her mellom ordene "jeg" og "vi." Jeg er et individ, og jeg har mange bevis på det (for eksempel er det plass mellom meg og andre mennesker, jeg har førerkort, jeg får regninger osv.). Jeg skrev denne brosjyren. Men samtidig er jeg også en del av en gruppe, Organisasjonen for et fritt samfunn. Du vil merke at noen ganger skriver jeg «jeg» og noen ganger skriver jeg «vi». Stol på meg, jeg/vi er/er like forvirret som deg over dette. Denne brosjyren er en blanding av ideene mine, partnerne mine og de fra utallige andre mennesker (både levende og for lengst borte) som har påvirket meg/oss. Det er også et arbeid som pågår. Vi har tenkt mye, lånt av andre og lært gjennom kamp, men det er mye mer å lære. Forhåpentligvis, etter å ha lest dette, vil du også være klar til å lære oss noe nytt.
Deretter kan denne brosjyren umulig dekke i detalj alle tingene den trenger å dekke, og du bør bare vite det på forhånd. Vi forstår at økonomien er nært knyttet til fellesskap (rase, nasjon, religion, etc.), slektskap (kjønn, seksualitet, barneoppdragelse), makt (styring, beslutningstaking) og økologi – så det er ingen måte en brosjyre på økonomi noen gang virkelig kunne gi et fullstendig bilde. Samtidig virker det ganske åpenbart at en brosjyre ikke vil komme gjennom alle detaljene selv på det økonomiske området. Ingenting vi kan gjøre med det. Ønsker du mer, er det en anbefalt leseliste på slutten av denne.
Nå var dette et skikkelig dilemma for meg, fordi det fikk meg til å tenke at – med mindre jeg virkelig gikk hele veien – kan noen mennesker lese dette og ende opp med å gå videre uten å bli overbevist. Jeg fikk en haug med problemer, spesielt da jeg kom til å skrive delen om deltakende økonomi. Alt jeg kunne forestille meg i hodet mitt var at noen nektet å bli med i revolusjonen fordi jeg ikke klarte å forklare de 7.th iterasjonsprosess (hva nå enn det betyr), eller fordi jeg ikke forklarte hvordan jobber ville bli vurdert i en deltakende økonomi, eller nyanseringsforskjellen mellom svensk kapitalisme og britisk kapitalisme. Jeg tenkte på det, men bestemte meg for å kutte meg litt. Jeg bestemte meg dessverre for at hvis denne brosjyren var lenger, ville den være en bok, og siden bøker for mange av disse emnene allerede finnes, la oss spare deg for lesingen og meg for å skrive. Jeg bestemte meg også for å slutte fred med ideen om at dette bare er en trigger blant mange der ute som vi håper vil bevege og trigge folk til å endre ting.
Denne brosjyren alene vil ikke overbevise deg, og det bør ikke forventes å gjøre det. Forhåpentligvis vil det få deg til å tenke, eller presse deg i en bestemt retning, eller introdusere deg for nye ideer. Kanskje vil det inspirere deg til å lese mer, eller utfordre deg til å svare på noen spørsmål og tenke over livet ditt. Kanskje det vil koble til tingene du allerede opplever i ditt faktiske liv, og ting vil begynne å klikke. Kanskje vil den ligge brettet der ubrukt i lommen eller vesken din og mase deg til å lese den, til du husker den en dag – kanskje når du neste gang møter noe virkelig stygt og brutalt om dagliglivet i kapitalismen, når du er tørst etter et alternativ, når du er klar til å kaste ned og kjempe. Kanskje du gir det videre til en venn også. Du vet aldri.
~ Kapittel 1: Fundamenter ~
Komme på samme side
Holistisk politikk
Selv om denne brosjyren spesifikt handler om økonomi, er dette bare en av de vi anser som viktige sfærer i det sosiale livet. Disse andre sfærene inkluderer: klasse/økonomi, kjønn/seksualitet/barneoppdragelse/slektskap og makt/autoritet, alt pakket inn i denne jorden og vårt miljø og med en internasjonal dimensjon også. Vi tror at alle disse sfærene er grunnleggende for menneskelivet, og alle er knyttet til hverandre, slik at du ikke kan forstå verden ved å analysere bare én, eller ved å verdsette en som viktigere enn de andre. Vi kaller dette komplementær holisme, og du kan finne mer om det i en bok som heter Frigjørende teori, så vel som i artikler på Z-Net av folk som Michael Albert, Chris Spannos, Stephen Shalom, Cynthia Peters og andre.
Så vidt vi kan se, er verden organisert slik at et nettverk av undertrykkende institusjoner (kapitalisme, patriarkat, autoritarisme, miljøforringelse, imperialisme og andre) produserer og reproduserer hverandre, noe som gjør det umulig (og dumt) å tenke om en uten å ha – i hvert fall i bakhodet – forståelsen av at de andre bidrar til problemstillingen samtidig. Vi forstår at kapitalisme fungerer i koordinering med rasisme, at patriarkatet har en integrert rolle i regjeringen, at miljøet er påvirket av autoritarisme i regjeringen, og så videre. Selv om forskjellige undertrykkelser kan være mer fremtredende enn andre i spesielle sammenhenger, er vi sikre på at vi ikke kan bekjempe bare én av dem om gangen, og tror at resten vil forsvinne av seg selv. De vil ikke.
Igjen, denne brosjyren handler spesifikt om en av disse sfærene, økonomien, men du bør vite at vi ser på det som noe helhetlig. Det er der vi kommer fra, så selv når vi fokuserer på, er det det bakgrunnen er laget av.
Hva er en økonomi?
For å si det enkelt er en økonomi et system for å organisere produksjon, allokering (hvem får hva, hvorfra og hvordan), og forbruk (samt avhending) av varer og tjenester. Det er en samling institusjoner som styrer hva vi lager, hvordan vi lager det, hva vi bruker, hvordan det kommer rundt, hvem som får hvor mye av det, og hvor det går når det er ødelagt, uønsket eller brukt. Enkelt nok.
Enhver økonomi må gi svar på noen få grunnleggende spørsmål. Hvordan er arbeidsinndelingen? Hvordan blir folk kompensert, betalt) for arbeidet sitt? Hvordan avgjøres det hvem som får hvilke varer og i hvilke mengder? Hvordan tas beslutninger? Hvem lager dem?
For eksempel er kapitalisme et system der produksjonen organiseres og utføres i privateide virksomheter, hvor systemet for å bestemme hva som skal til hvor og til hvem koordineres gjennom markedsbasert utveksling. Vi har en bedriftsmessig, hierarkisk arbeidsdeling. Vi blir kompensert på grunnlag av en kombinasjon av vår eiendom (eller mangel på sådan), hvor mye kraft vi har (eller ikke har), og vår produksjon (det vil si hva vi kan produsere). Beslutningstaking er dominert av kapitalister (folk som eier produktiv eiendom), men også av en annen klasse mennesker vi vil kalle koordinatorer (vi vil ta tak i dette snart), ansatt av førstnevnte for å utføre ledelse og beslutningstaking.
Høres det relevant ut ennå?
Betydningen av økonomi
Vel, se, med en gang, hvis vi kan bli enige om at en økonomi gir svarene på alle disse spørsmålene – hvordan vi jobber, hvor vi jobber, hvor lenge vi jobber, hva vi får for arbeidet vårt, hvordan vi får (eller ikke får ikke) tingene vi trenger, og hvordan beslutninger om alt dette tas – økonomi ser ut til å være ganske viktig. Ulike økonomier svarer forskjellig på disse spørsmålene, noen verre og noen bedre. Vi bruker mye av tiden vår på å produsere og konsumere, så det er viktig. Men til syvende og sist må vi spise, kle oss, huse oss selv, bli behandlet medisinsk og en hel rekke andre ting for å overleve. Vi dør hvis vi ikke har disse tingene, og vi kan ikke bare ønske at de eksisterer. Måten vi får de tingene vi trenger er helt avgjørende for oss, og den er ikke teoretisk. Økonomi er derfor uunngåelig sentralt i livene våre.
De er selvfølgelig ikke de eneste spørsmålene som er sentrale i livene våre, men (som vi nevnte tidligere), virker det ganske klart for oss at økonomi er dypt sammenvevd med en hel rekke andre problemstillinger. Det er viktig å forholde seg til økonomi, da, for å håndtere andre elementer i livene våre. For eksempel er økonomien vår organisert hierarkisk, der mennesker er kategorisert i forskjellige klasser som konkurrerer med hverandre (og innenfor hvilke de også konkurrerer mot hverandre), noen som til slutt undertrykker de andre. Nå, bare med sunn fornuft, er det ganske åpenbart at et slikt system ikke bare er det kompatibel med andre splittende, hierarkiske systemer (som rasisme, patriarki og autoritarisme), men at det også bidrar til å produsere disse systemene (og er i sin tur co-produsert by dem).
Så, ikke bare er det viktig for oss å håndtere økonomi på grunn av implikasjonene av en økonomi i seg selv, men også på grunn av implikasjonene den har på andre deler av vår identitet og samfunn. En økonomi er ikke bare et produksjonssystem for godts, men også for mennesker, for kultur, for bevissthet. Vi må ta det veldig seriøst.
Institusjoner: Kan ikke leve uten dem
En viktig ting å huske på gjennom resten av denne brosjyren er at økonomi – så vel som andre områder av det sosiale livet (fellesskap, slektskap osv.) – skapes i samspillet mellom mennesker og institusjoner. Det er ikke det ene eller det andre.
Institusjoner er virkelige ting, strukturer og prosesser som til en viss grad dikterer måten vi må leve på; de er rammene som vi utfører mye av livet vårt gjennom. Institusjoner, for eksempel, som dikterer det jeg nevnte ovenfor om å måtte jobbe for å kjøpe for å overleve og så videre. Jeg, som individ, bestemte ikke at, så på et eller annet nivå, blir jeg påvirket av grunnlaget for samfunnet vårt, av ting – fabrikkene og sosiale normer og regjeringer og så videre.
Det er viktig av to grunner. Den første er at den påpeker at når vi kritiserer kapitalismen, snakker vi egentlig ikke om individer. Visst, noen kapitalister er slemme, og de behandler arbeiderne sine dårlig, og de driver konservative tenketanker, og de er villig ansvarlige for døden og lidelsen til svært mange mennesker. Men mange kapitalister er bare folk som spiller spillet. De fleste som starter brettspillet med ekstra poeng, bruker dem for å få flere poeng, og det er helt fornuftig. Innenfor systemets logikk vil kapitalister være dumme å ikke spille etter spillereglene. Vi andre spiller også spillet når vi går på jobb eller legger penger i en bank eller kjøper fast food eller hva har du. Det ville være dumt å angripe det, ettersom de fleste av oss har veldig lite valg og fleksibilitet med hensyn til hvordan vi skal spille i spillet som allerede er i gang, med reglene allerede definert før vi ble født.
Den andre grunnen til at hele greia med institusjoner er viktig, er at det tydelig betyr at vi ikke bare kan snakke om å endre samfunnet gjennom å endre porsjoner. Å endre mennesker er viktig, men et eller annet sted på veien institusjoner må endres. En hær av vennlige, kakebakende, poesi-elskende kapitalister er fortsatt kapitalister, og det vil de være så lenge kapitalismen eksisterer.
Mennesker: We Make the Machines Run
Når det er sagt, må vi alltid huske baksiden. Ja, institusjoner er viktige og spiller en stor rolle i å forme måten vi tenker, handler, spiller, jobber på osv. Men de er til syvende og sist fylt, motorisert og styrt av mennesker. Hvis jeg ikke gikk på jobb i dag, ville ikke arbeidet jeg gjør blitt gjort. Hvis ingen av oss gikk på jobb i dag, ville ingenting av jobben vi gjør blitt gjort. Hvis vi alle (eller nok av oss) kom sammen for å jobbe på en helt annen måte, og kjempet for vår evne til å fortsette med det, ville institusjonene endret seg. Vi driver dem.
Så ja, det er viktig å endre mennesker. Det er derfor vi for eksempel gjør ting som å lese og skrive hefter som disse. Folk er frie, noen mer og noen mindre, men alle i en eller annen grad. Nå er det selvfølgelig ikke dermed sagt at vi alle står fritt til å løpe løpsk og gjøre hva vi vil. Jeg dekket det ovenfor; vi er veldig bundet av virkelig ekte, materielle ting (frykt er en av disse materielle tingene, politi er en annen). Men det betyr at vi har inni oss, det kollektive potensialet til få gratis. Vi vil dessverre ikke bli frigjort av institusjoner på egen hånd, og heller ikke av "historie", som om historien er et vesen som driver verden fremover på en uunngåelig reise. Nei, vi vil være frie hvis vi anerkjenner og bruker potensialet vårt til å forvalte en alternativ livsstil, og deretter gjennomfører den og kjemper for den.
Men det går for langt foran oss selv. Poenget er at institusjoner har en viktig rolle i måten vi lever på, og folk lager institusjoner, og institusjoner lager mennesker, og så videre og så videre. Vi kommer til resten på de neste sidene.
~ Kapittel 2: Analyse ~
Hva er greia med kapitalisme?
Hurtigkurs i produksjonsforhold
Ok. La oss starte med det grunnleggende. Vi skal låne av Karl Marx her, hvis du ikke har noe imot, fordi det er et godt sted å begynne, ikke fordi det er det beste stedet å ende opp.
I følge Marx er det to grunnleggende måter å forholde seg til produksjon på. Den første er som arbeider, CMC (vare for penger for vare). Den andre er som kapitalist, MC-M+ (Money for commodity for more money). Jeg skal forklare.
I utgangspunktet våkner de aller fleste mennesker på jorden (arbeidere/forbrukere) opp hver dag med en handelsvare – deres evne til å jobbe og tiden de skal gjøre det med. De bytter den varen for penger (det er hva lønnen for jobben din er), og bruker deretter pengene til å kjøpe en annen vare (som mat, et hjem, klær, en kinobillett osv.): CMC. De fleste må
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere