Mens vi haster mot en stadig mer usikker fremtid på grunn av klimakrisen som vi mennesker har forårsaket, intensiveres en debatt om hvorvidt denne klimakrisen best kan avverges via nedvekst, grønn vekst eller økososialisme. Merk at disse konseptene ikke nødvendigvis er gjensidig inkompatible, noe som gjør debatten mellom dem litt usammenhengende til tider, siden det kan være langt mer overlapping mellom disse konseptene enn det er reelle forskjeller. Bare det å påpeke denne overlappingen og at en debatt til tross for dette fortsetter å rase, antyder at kanskje mye av denne debatten er mye mer forankret i misforståelser enn i materielle forskjeller. Jeg vil til og med gå så langt som å antyde at roten til misforståelsene i denne debatten kan finnes i ordet «degrowth», og at vi alle ville ha det mye bedre om vi fant et bedre navn på bevegelsen den hevder å representere.
For å finne ut nytten av ordet degrowth, slik det brukes på degrowth-bevegelsen, bør vi først se på hva som menes med begrepet. I følge en av bevegelsens hovednettsteder, degrowth.info,
«Degrowth er en idé som kritiserer det globale kapitalistiske systemet som forfølger vekst for enhver pris, og forårsaker menneskelig utnyttelse og miljøødeleggelse. Avvekstbevegelsen til aktivister og forskere tar til orde for samfunn som prioriterer sosial og økologisk velvære i stedet for bedriftens profitt, overproduksjon og overforbruk. Dette krever radikal omfordeling, reduksjon i den globale økonomiens materielle størrelse og et skifte i felles verdier mot omsorg, solidaritet og autonomi. Degrowth betyr å transformere samfunn for å sikre miljørettferdighet og et godt liv for alle innenfor planetariske grenser.»
Den første tingen å merke seg er at denne beskrivelsen av avvekst ikke tar til orde for nedvekst av økonomien, som er hva begrepet logisk sett vil antyde for de som ikke er kjent med bevegelsen. Den sier heller at det er en kritikk av – antagelig økonomisk – «vekst for enhver pris». Dette er ikke det samme som å være for økonomisk nedvekst. Resten av forklaringen fortsetter med å skissere hva den er til for, med vekt på økologisk velvære, omfordeling og skifte mot omsorg, solidaritet og autonomi. Det ene punktet hvor reduksjon/avvekst kommer opp er i forbindelse med "reduksjon av den materielle størrelsen på økonomien", som kanskje er hovedgrunnen til å bruke begrepet, men selv det betyr ikke nødvendigvis en reduksjon av den totale størrelsen på økonomien, som ordet avvekst tilsier. Det vil si at det kan tenkes at en økonomi kan vokse uvesentlig, når det gjelder dens kulturelle produksjon, som takket være digital teknologi er praktisk talt uendelig reproduserbar med nesten null ekstra materielle ressurser.
En av degrowth-bevegelsens viktigste talsmenn, Jason Hickel, skriver, "Hva avvekststipend legger [til behovet for overgang til fornybar energi] er ganske enkelt å observere at hvis vi ønsker å redusere utslipp raskt nok til å holde oss under 1.5 C eller 2 C, kan høyinntektsnasjoner ikke fortsette å forfølge vekst." Det er klart at denne formuleringen ikke kan tolkes som et argument for nedvekst, men for en stabil økonomi. Han fortsetter deretter med å foreslå at begrepet faktisk refererer til energigjennomstrømning: "dette er nøyaktig hva nedvekst krever: en reduksjon av overflødig energi og materialgjennomstrømning."
Et annet viktig bidrag til degrowth-bevegelsen er en bok av Matthias Schmelzer, Andrea Vetter og Aaron Vansintjan, Fremtiden er Degrowth, som skriver at avvekst har som mål å være kontroversiell, «en provokasjon». Gitt at de deretter fortsetter med å fjerne minst seks vanlige misoppfatninger om avvekst, er det helt klart et konsept som egner seg til misoppfatninger. Den vanligste misforståelsen er at avvekst tar sikte på å redusere økonomisk aktivitet, via innstramninger, som et mål i seg selv. I stedet, presiserer de, er degrowth en kritikk av vekstparadigmet i økonomi. "Degrowth tar også sikte på politikk som fremmer BNP-vekst nettopp fordi vekst ikke skiller mellom nyttig og destruktiv, essensiell og overflødig," skriver Schmelzer et al. (s.24) I stedet, hva degrowth står for er:
- Demokratisering av økonomien
- Omfordeling og trygd
- Demokratiserende teknologi
- Revaluering av arbeidskraft
- Demokratisering av sosial metabolisme [omorientering av produksjon og forbruk mot mer økologiske resultater]
- Internasjonal solidaritet
Ingen av disse målene innebærer avvekst av noe annet enn skadelige og uøkologiske aktiviteter. Sikkert, hvis det er den eneste typen avvekst som bevegelsen mener når de refererer til begrepet avvekst, så ville alle økologisk tenkende individer, inkludert de i den grønne vekstleiren, være for avvekst.
Kort sagt, problemet med degrowth er egentlig med ordet, og ikke med hva degrowth-bevegelsens tilhengere sier det står for. Det er et tvetydig ord fordi det på den ene siden argumenterer mot den økonomiske veksttvangen til konvensjonell kapitalistisk økonomi, men når man ser nærmere på det, står det at det egentlig ikke er til fordel for økonomisk nedvekst, men hovedsakelig i favoriserer avvekst av økologisk skadelige aktiviteter. Ikke bare det, men degrowth-bevegelsen klargjør også vanligvis at dens hovedmålgruppe er det globale nord og ikke økonomiene og samfunnene i det globale sør.
Et ekstra problem med å bruke "degrowth" for bevegelsen er at med mindre man er godt kjent med bevegelsens foreslåtte program(er) (som er vanskelig å gjøre, siden det er så mange varianter), vanlige borgere som hører det for første gang tiden vil sannsynligvis bli slått av av begrepet, siden det betyr innstramminger og beltestramming for alle, ikke bare for topp 10% eller for de i det globale nord.
Degrowth som begrep er ikke bare lett å misforstå, men selve bruken av dette ordet rammer inn problemstillingen akkurat slik det står at den ikke ønsker å ramme det. Jason Hickels svar på Robert Pollins kritikk av avvekst gjør akkurat dette poenget når han utfordrer Pollins forpliktelse til økonomisk vekst: "Vi kan ikke la oss bli dratt inn i å utforme våre ambisjoner om en bedre verden på vekstspråket ..." Men å bruke ordet "degrowth" forsterker bare denne vekstrammene også, selv om ordet er ment å antyde en helt annen visjon. Hvis begrepet vekst er hovedreferansepunktet, betyr det å gjøre det til dets negative at innrammingen består, der vekst = økologisk ødeleggelse og negativ vekst (degrowth) = økologisk bærekraft. Degrowth-bevegelsen kan benekte at det er dette den betyr så mye den vil, men dette er den klare implikasjonen.
Det finnes imidlertid et alternativ der vi kan ramme bevegelsen for økologisk bærekraft som en kritikk av rammeverket for økonomisk vekst, uten å gi etter for misforståelsene som ordet nedvekst fører til. Mange i miljøbevegelsen har dermed tatt opp begrepet «post-vekst” som en langt bedre alternativ deskriptor for bevegelsen. Ettervekst innebærer at vi må komme forbi BNP-vekstens imperativ, samtidig som vi forblir agnostiske med hensyn til hvorvidt økonomisk vekst er implisitt i en overgang mot økologisk bærekraft. Ettervekst antyder også en fremtid der kvaliteten på økonomisk aktivitet er viktigere enn dens rene kvantitet.
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere