Verden mistet nylig to prinsipielle motstandere av krig, men under drastisk forskjellige omstendigheter. Johan Galtung døde 17. februar i en alder av 93. Den norske sosiologen var kjent som fredsstudienes far og brukte livet på å forske på konflikter og fremme dialog i jakten på fred.
Aaron Bushnell var bare 25 år gammel. Han var et aktivt medlem av US Air Force. Søndag 25. februar startet Aaron Bushnell en direktesendt videostrøm mens han gikk mot den israelske ambassaden i Washington, DC
"Jeg vil ikke lenger være medskyldig i folkemord," sa Bushnell. «Jeg er i ferd med å delta i en ekstrem protesthandling, men sammenlignet med hva folk har opplevd i Palestina i hendene på kolonisatorene deres, er det ikke ekstremt i det hele tatt. Dette er hva vår herskende klasse har bestemt vil være normalt.»
«Han hadde ikke selvmordstanker. Han hadde tanker om rettferdighet.»
Stående ved ambassadens gate, med videoen fortsatt i gang, overøste han seg med væske og satte fyr på seg selv. Hans siste ord, ropt flere ganger mens flammene fortærte ham, var «Gratis Palestina! Frigjør Palestina!" Da en offiser rettet en pistol mot Aaron, ropte en annen offiser: «Jeg trenger ikke våpen. Jeg trenger et brannslukningsapparat."
Aaron ble formelt erklært død timer senere.
Tidligere samme dag la han ut en lenke til direktesendingen, med teksten: «Mange av oss liker å spørre oss selv, 'Hva ville jeg gjort hvis jeg var i live under slaveri? Eller Jim Crow South? Eller apartheid? Hva ville jeg gjort hvis landet mitt begikk folkemord? Svaret er at du gjør det. Akkurat nå."
Levi Pierpont var en venn av Aaron. De møttes i grunnleggende trening ved Lackland Air Force Base i San Antonio, Texas. Snakker om Demokrati nå! nyhetstime, dager etter Arons død, sa Levi de ble begge med i militæret «for å utforske USA, for å utforske verden, for å møte mennesker med annen bakgrunn». Han fortsatte, "i løpet av årene har vi begge endret troen vår angående krig, hovedsakelig på grunn av det vi så i militæret, fordi vi var en del av det. Jeg vet at han og jeg begge ble oppmuntret av folk på YouTube som skrev video-essays om sosial rettferdighetsbevegelser i USA.»
"Jeg endte opp med å komme meg ut som samvittighetsnekter," fortsatte Levi. – Vi snakket sammen gjennom hele prosessen. Og på det tidspunktet jeg begynte å gjøre fremskritt med prosessen og den begynte å nærme seg slutten – jeg kom ut i juli 2023 – følte han at han allerede var nær nok til sin egen sluttdato til at han bestemte seg for å ikke ta det samme sti. Og jeg forsto det, fordi den samvittighetsfulle nekterprosessen kan ta over et år.»
Johan Galtung var også militærnekter, som ung mann i Norge. Som barn okkuperte Nazi-Tyskland landet hans og fengslet faren. I ett intervju husket han hvordan moren fikk ham til å lese avisen for å lære navnene på politiske fanger som tyskerne hadde henrettet dagen før, for å se om faren hans var blant dem, for å spare henne for smerten ved å lese listen. Faren overlevde, men krigen forandret Johan for alltid. Han viet livet sitt til å bygge bro over skiller og finne kreative løsninger på konflikter i den virkelige verden.
"Jeg ser frem til at USA, i stedet for å gripe inn militært, begynner å løse konflikter," Galtung sa videre Demokrati nå!, i april 2012. «Du har så mange flinke mennesker i dette landet, så mange velutdannede mennesker. For å løse konflikter, må du snakke med den andre siden, eller de andre sidene. Du må sette deg ned med Taliban og al-Qaida-folk eller folk nær al-Qaida. Du må sette deg ned med Pentagon-folk, folk fra utenriksdepartementet. Og du må spørre dem: 'Hvordan ser Afghanistan ut der du ønsker å bo? Hvordan ser Midtøsten ut der du vil bo? Du får en enorm mengde veldig gjennomtenkte mennesker som har veldig dype refleksjoner."
Levi Pierpont sørger over tapet av vennen sin, og skulle ønske Aaron ikke hadde tatt sitt eget liv.
«Jeg vil ikke at noen andre skal dø på denne måten. Hvis han hadde spurt meg om dette, ville jeg bedt ham om å la være. Jeg ville ha gjort alt jeg kunne for å stoppe ham. Men vi kan tydeligvis ikke få ham tilbake, sa Levi videre Demokrati nå!. «Jeg ville ha fortalt ham at dette ikke var nødvendig for å få ut meldingen. Jeg ville ha fortalt ham at det var andre måter.»
Etter å ha uttrykt sin dype sorg, konkluderte Levi: «Han hadde ikke selvmordstanker. Han hadde tanker om rettferdighet. Det var det dette handlet om. Det handlet ikke om livet hans. Det handlet om å bruke livet sitt til å sende en melding.»
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere