Hvis det nettopp avsluttede valget i Uttar Pradesh har vært fenomenalt betydningsfullt på grunn av anerkjennelsen av Dalits lederskap i en stat som tradisjonelt har vært brahminismens hovedsete i Nord-India, har en sidekonsekvens vært den utvetydige avvisningen av hegemoniet til RSS og dets mange mujahider på gatenivå som ble sluppet løs der i løpet av arrangementet.
Det er heller ikke et spørsmål om liten tilfredsstillelse for politikken som helhet at BJP skulle ha vært nødt til å komme med en stygg offentlig unnskyldning for den giftige CD-en den formelt utstedte, og fordømme den.
I begge ender understreker forekomsten sterkt at Indias republikanske demokrati bærer på en dynamikk som verken kastisme fra den lenge forankrede eller kommunalismen til RSS er sterk nok til å hindre, uansett pris.
Apropos pris, to unge og talentfulle kunststudenter ved MS-universitetet, Vadodra, betaler det nå – en stygg påminnelse om at Mullah Modi fortsatt er gjenstridig forpliktet til å avsløre det minste uttrykket for frihet som strider mot fascistiske påbud fra store, majoritære gjenger. Det er klart at Modi ikke har klart å ta inn over seg budskapet som valget i UP har levert. Etter å ha løsrevet seg fra den sekulære, demokratiske republikken, tror Mullah Modi at han kan holde Gujarat for alltid utenfor rekkevidden av nasjonal preferanse og fornuft. Han burde tenke om igjen, og om ikke så lenge. La ham merke seg at ingen ringere enn Maneka Gandhi nå har følt seg tvunget til å rådgi Advani i et dokument utgitt til pressen og offentligheten om at "vi fornærmer hele den kulturelle og tenkende verden" i måten kunstnere blir behandlet på. Maneka Ji fortjener nasjonens komplimenter.
For at ikke noen sekulære og velmenende mullaer – som er et overveiende flertall – skal ta anstøt av min bruk av det begrepet for å definere Modi, skynder jeg meg til det punktet som er forsøkt gjort. Enkelt sagt, dagens sterke ironi er at mens i Pakistan kjemper "Mian Musharraf" en dyster kamp mot Talibani-kulturfascistene på vegne av de sekulære og liberale innbyggerne i det landet, her i India er det Modi som fortsetter å bære mantelen til Hindutva Taliban. Det er klart at "Mian" skinner i motsetning til "Mullah" i Gujarat.
Tenk på det, hvis det siden blodbadet i 2002 er slike som Sreekumar, Geeta Johri, Rajneesh Rai, Citizens for Peace and Justice og andre gandhianske organisasjoner, og hundrevis av vanlige menn og kvinner som strever på tvers av samfunn mot plage odds som har ukuelig holdt i live håpet om fornyelse, etter avsløringene av drapene begått i Gujarat med stilltiende statlig godkjenning, og leksjonene fra UP-valget i tankene, er det på tide at hele nasjonen reiser seg som en mot praksisen med fascisme i Gujarat .
Når det gjelder de tom-tomede "utviklings"-prestasjonene til Mullah Modi, la det bli husket at de fantastiske Autobahnene i Tyskland i stor grad ble bygget av Hitlers ord. Og både Hitler og Modi søker «utvikling» for å berike bedrifter som nesten ikke har noen eierandeler i demokratiet eller livet til vanlige millioner. Det bør heller ikke glemmes at akkurat som Hitler ikke hadde noen bruk eller plass for jøder i sin nazi-rasistiske storslåtte visjon, har Modi redusert Gujarats muslimske indianere til en eksistenstilstand som hverdagen minner oss om disse uheldige jødene. Det er en annen dyp ironi, selvfølgelig, at den sionistiske staten Israel i dag gjenskaper den samme typen "apartheid" (Jimmy Carters betegnelse) mot palestinske og andre arabere muslimer som jødene som utgjør den for ikke lenge siden opplevde i hendene på nazister. For en overraskelse da at hindutva-fascisten skulle ønske å forvandle den indiske republikken til en hindutva-sionistisk stat!
Det er på tide å insistere på at våkenhunder ikke lenger vil ha en feltdag på å nøste opp republikken murstein for blodig murstein. Akkurat som det er på tide å minne den indiske staten på at hvis den skulle fortsette å være grådig etterslep til å møte og håndheve pakten den har inngått med «vi psople», kan den heller ikke ha mye spillerom eller pusterom igjen. Se hvor du vil i India, og folk er stadig mer villige til å ta ting i egne hender. Skulle det få skje, vil ikke Mullah Modis hunder være de eneste som bemanner gatene og barrikadene.
_______________________________________________________________
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere