Som svar på bekymrede spørsmål reist av mange om den pågående bankkrisen som startet i USA med konkursen til Silicon Valley Bank (SVB), og som nå påvirker Japan og andre land, kan jeg tilby følgende korte analyse.
Utløseren
Hver systemisk bankkrise har en trigger som setter den i gang. For SVBs tilfelle er årsaken til konkursen todelt.
- Prisfallet i annenhåndsmarkedet for obligasjoner – i utgangspunktet amerikanske statsobligasjoner (statsobligasjoner) – som ble forårsaket av Fed-renteøkningen som igjen ble «pålagt» alle sentralbanker av inflasjon.
- Fallet i aksjekursene til Big Tech og hele det digitale økosystemet av små teknologibedrifter rundt Big Tech – en nedgang forårsaket av Feds oppsigelse (på grunn av inflasjon) av pengetrykking.
Mer detaljert tok SVB to treff samtidig.
- Den første traff sine midler, som hovedsakelig var investert i amerikanske statsobligasjoner. Dette skjedde ettersom renteoppgangen reduserte videresalgsprisen på disse obligasjonene (Hvorfor kjøpe "brukt" en eldre obligasjon som gir 0.5 % når du kan kjøpe en "ny" som gir 3 %?). I seg selv var ikke denne utviklingen tilstrekkelig til å slå SVB konkurs. Så lenge SVB ikke var forpliktet til å selge til redusert pris de eldre obligasjonene de hadde, var det ikke noe problem. Men på grunn av det andre treffet ble SVB tvunget til å selge med stor rabatt. Og det var der problemet startet.
- Da inflasjonen tvang Fed til å slutte å trykke nye penger (dvs. ikke flere kvantitative lettelser), stoppet også strømmen av midler som holdt aksjene til Big Tech-selskapene i stratosfæren. Dermed deflaterte Big Tech-aksjene. Ettersom disse selskapene (Google, Amazon, Meta, Twitter, Netflix, Airbnb, Uber, etc.) baserte finansieringen sin på lån som ble tatt opp ved å sette opp sine overvurderte aksjekurser som sikkerhet (f.eks. var det slik Elon Musk kjøpte Twitter), Big Tech gikk plutselig tom for kontanter. Derfor begynte de å trekke innskuddene sine fra banker som SVB.
Kort sagt, samtidig som SVBs kapitalgrunnlag ble redusert, ba innskyterne om å få tilbake innskuddene sine. Så snart nyheten kom ut om at SVB var sent ute med å returnere innskyteres midler, startet en klassisk bankkjøring.
Årsaken
Den underliggende årsaken til at fiaskoen til en mellomstor bank i California skapte så mye angst over hele verden, er at internasjonal kapitalisme har aldri klart å komme seg på beina igjen etter 2008.
Mer detaljert: Sentralbanker (FED, ECB, etc.) har ett grunnleggende verktøy – renten. Når de vil sette en bremse på økonomisk aktivitet for å holde inflasjonen i sjakk, setter de opp renten, og omvendt. Men i tillegg til prisstabilitet har sentralbankene to andre mål: stabiliteten i banksystemet og balansering av likviditet med investeringer. Renten valgt av sentralbanken er én. Det samme antallet (f.eks. 3%) må nå tre mål samtidig: prisstabilitet, banksystemstabilitet og balansering mellom likviditet og investering.
Og her ligger grunnen til at jeg argumenterer for at kapitalismen etter 2008 ikke kan komme seg: Det er ikke lenger en rente som kan oppnås alle tre av disse målene samtidig. Dette er sentralbankfolks tragedie: Hvis de ønsker å temme inflasjonen (til en høy nok rente), utløser de en bankkrise, og som et resultat blir de tvunget til å redde oligarkene som, til tross for at de er reddet ut, driver investeringer under likviditet. Hvis de derimot pålegger en lavere rente for å unngå å utløse en bankkrise, kommer inflasjonen ut av kontroll – med det resultat at bedrifter forventer at rentene vil stige, noe som fraråder dem å investere. Og så videre.
Tilbake til 2008, da?
Nei, av to grunner. For det første er ikke problemet for amerikanske banker i dag at eiendelene deres er useriøse (f.eks. strukturerte derivater basert på røde lån) slik de var i 2008, men at de eier statsobligasjoner som de rett og slett blir tvunget til å selge til underpris. For det andre er Fed-redningen som ble annonsert i går annerledes enn den i 2008 – i dag er det bankene og innskyterne som blir reddet ut, men ikke bankeierne-aksjonærene. Disse to årsakene forklarer hvorfor bankaksjene faller, men det er ingen total kollaps av aksjemarkedene.
At det ikke er noen total kollaps av aksjemarkedene betyr selvsagt ikke at kapitalismens krise – som har utviklet seg kontinuerlig siden 2008 – ikke blir dypere. Den har rett og slett ikke egenskapene til et øyeblikkelig, hardhendt fall.
Hva betyr denne utviklingen for Europa?
I 2008 gledet Berlin og Paris seg over at bankkrakket var amerikansk og ikke anga dem – eller det trodde de. Helt til de innså at fransk-tyske banker var lastet med de giftige amerikanske derivatene som satte Lehman konkurs.
I dag ser ikke fransk-tyske banker ut til å ha det samme problemet – snarere blir de spart på grunn av den foreldede strukturen i den europeiske økonomien. Hva mener jeg? Fransk-tyske banker har ikke lånt ut store beløp til European Big Tech av den enkle grunn at European Big Tech eksisterer ikke – de låner fortsatt ut til bilprodusenter og utvinningsfirmaer. Så jeg ser ikke en europeisk SVB i horisonten.
Det betyr selvfølgelig ikke at europeiske banker er trygge. Deres egne midler er også investert i obligasjoner som har falt i kurs. En stor innskuddsreise vil skape de samme problemene her som vi ser i USA. En slik flukt kan komme fra deler av det finansielle systemet som man ikke kan forestille seg – for eksempel fra forsikringssektoren (som i Storbritannia i fjor høst) eller fra en kollaps av det svake Credit Suisse, som lenge har lidd.
Hva burde vært gjort?
Siden 2008 har regjeringer og sentralbanker forsøkt å støtte bankene gjennom en kombinasjon av sosialisme for bankene, og innstramninger for alle andre. Resultatet er det vi ser i dag: Metastasen av krisen fra ett «organ» av kapitalismen til et annet, med omfanget av krisen økende med hver slik metastase.
Hva kan gjøres som et alternativ? Det stikk motsatte: innstramninger for bankene, med nasjonalisering av de som ikke kan overleve. Og sosialisme for arbeidere – en grunninntekt for alle, en retur til kollektive forhandlinger og, lenger ut, nye former for deltakende eierskap av høy- og lavteknologiske selskaper. Med andre ord, intet mindre enn en politisk revolusjon.
Til de som frykter ideen om en politisk revolusjon, er mitt budskap enkelt: Forbered deg på å betale prisen for den eskalerende krisen til en kapitalisme som er fast bestemt på å ta oss alle i graven.
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere
1 Kommentar
For det var en feide mellom teknoene!🥸🏌️