EU-arbeidernes påstander om bedre lønns- og arbeidsforhold, kortere arbeidsliv, overdådige pensjonsytelser, lange ferier og fri for dette og hint må få kontroll! Nok er nok!
La oss være takknemlige for at EU-kommisjonen har svarene. Snart vil den nyliberale modellen bli irreversibel og alle disse pretensiøse oppkomlingene må holde kjeft en gang for alle. På høy tid også. I et strålende trekk har kommisjonen presset gjennom en pakke med tiltak kalt «six-pack» – et muntert navn som antyder fester der ølet flyter fritt. Denne pakken er noe mer streng og vil gi Kommisjonen hittil uhørt innflytelse i medlemslandenes anliggender.
Ved en tett avstemning 28. september 2011 vedtok Europaparlamentet kommisjonens plan – en vidtrekkende overtakelse av enkeltlands kapasitet til å sette sine egne budsjetter og forvalte sin egen statsgjeld. Fra nå av vil parlamentet og rådet (med kommisjonen som naturlig fører tilsyn med prosessen) være i stand til å tvinge regjeringer til å følge anbefalingene fra Maastricht-traktaten – ellers kjent som «stabilitets- og vekstpakten» – som medlemslandene nylig hadde betalt til. verdifull liten oppmerksomhet. Etter 2005 virket denne pakten nesten som en sjarmerende relikvie. Men nå, takket være six-pack, vil ingen underskudd større enn 3 % og ingen statsgjeld over 60 % av BNP bli dekket. Det disse menneskene trenger er streng disiplin, gjør ingen feil.
Fra og med 2012 vil europaparlamentarikere og rådet dissekere nasjonale budsjetter før nasjonale parlamenter har noe å si i det hele tatt eller til og med en sjanse til å se på dem. Hvis landene ikke reduserer gjeldene sine raskt nok eller avslår budsjettforslagene fra Brussel, vil håndhevingstiltak settes i gang. I tilfelle ytterligere gjenstridighet fra medlemslandenes side, kan straff bety enten deponering eller tap av .01, .02 eller til og med 05 % av landets BNP til EU, avhengig av hvor alvorlig landets manglende overholdelse vurderes. Når det gjelder for eksempel Frankrike, med et BNP på rundt 1.900 milliarder euro (2.600 milliarder dollar) kan kommisjonen kreve et depositum eller en bot på rundt 20 til 40 milliarder euro eller til og med 100 milliarder euro hvis kommisjonen skulle eskalere sanksjoner til 05 % av BNP.
Tro mot kommisjonens vanlige stille effektive metoder, gikk disse permanente sixpack-tiltakene gjennom hele godkjenningsprosedyren med knapt en krusning, liten debatt og praktisk talt null innbyggerinvolvering. De fleste europeere har ikke den minste anelse om at noen endring har funnet sted, langt mindre et brutalt angrep på regjeringens evne til å styre. Takket være denne lovgivningen kan vi stole på den varige kraften til nyliberal doktrine i hele Europa, spesielt i eurosonen, ettersom valgte embetsmenn blir fratatt sin rett til å utarbeide sine egne budsjetter av utnevnte, ikke-ansvarlige. De mistet retten til å si noe om pengepolitikken for lenge siden.
Six-pakken, også takket være det høyreorienterte euro-parlamentariske flertallet, er nå solid forankret og vil være vanskelig om ikke umulig å reversere. Hvor som helst andre steder, kan man ha hørt anklager om et massekupp mot medlemslandenes regjeringer og deres folk. Men så langt er alt stille på EU-fronten.
Samtidig presser Kommisjonen medlemslandene til å følge en annen del av det nyliberale scenariet gjennom en rekke andre direktiver som sikrer lengre arbeidsuker og arbeidsliv og gradvis innretting av lønn og sosiale ytelser i henhold til laveste fellesnevnere. Denne prosessen kan være litt langsommere, men vil også bli forbedret av six-packen.
EU-domstolen gjør sitt til det andre målet, spesielt med minst fire separate dommer som forplikter arbeidstakere til å akseptere dårlige lønninger selv når de arbeider i land med sterke lover om arbeidsbeskyttelse som Sverige eller Finland.
Man må beundre kommisjonens evne til skjønn og å få ting gjort uten å unødvendig opprøre medlemslandenes borgere eller deres nasjonale parlamenter. Den tilsynelatende tekniske kompleksiteten til tiltakene og prosessen med å sette dem på plass bidrar til å holde ting stille, selv om disse tiltakene faktisk er ganske enkle (og, kan man legge til, har tyske fingeravtrykk over seg).
I mellomtiden ser de stort sett nyliberale europeiske mediene ingen grunn til å gjøre et spørsmål om hva som skjer bak kulissene i Brussel og bistå med å holde lokket på protest til det er for sent for innbyggerne å gripe inn. Alt dette gir større seire i vente for nyliberalismen og svikt i europeiske økonomier. Nei, beklager, bare fiasko for 90 prosent av folket. Resten blir bra. Ikke vær redd. Som Martin Wolf nylig parafraserte Tacitus i Financial Times for å beskrive den europeiske situasjonen, "De skaper en ørken og kaller det stabilitet".
Susan George er en TranNational Institute-stipendiat, president for styret i TNI og ærespresident i ATTAC-France [Association for Taxation of Financial Transaction to Aid Citizens].
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere