Det meldte svenske myndigheter fredag deres vilje for å endelig intervjue WikiLeaks’ sjefredaktør Julian Assange, men en hemmelig amerikansk etterforskning har fanget opprørsutgiveren uten siktelse i Ecuadors London-ambassade. Mandag 16. mars er det 1,000 dager siden Assange søkte asyl der. I et eksklusivt intervju med teleSUR English sa Assange at det er økende erkjennelse av at situasjonen er urettferdig. Assange snakket med teleSUR-redaktør Chis Spannos.
Chris Spannos (CS): Hvorfor valgte du å søke asyl i Ecuadors ambassade?
Julian Assange (JA): Det er en interessant historie.
Da vi startet våre store kabelpublikasjoner i 2011 for Latin-Amerika, ba den ecuadorianske regjeringen, i motsetning til alle andre regjeringer, oss om å øke hastigheten på våre publikasjoner og å publisere mer materiale om Ecuador og ikke mindre. Det var et veldig interessant og uventet tegn, og viseutenriksministeren kom ut på den tiden og sa at Ecuador burde tilby meg asyl i Ecuador. Det hadde vært en del intern debatt og ting hadde gått litt videre, men det åpnet på en måte for at jeg så på Ecuador på en spesiell måte. Regjeringen hadde vist en historie med ganske robust prinsipielt engasjement, for eksempel fjerningen av den amerikanske basen i 2008 i Manta. Ecuador var ikke alene, det var i den bredere latinamerikanske konteksten ALBA (The Bolivarian Alliance for the Peoples of Our America), slik at hvis Ecuador tok den modige og prinsipielle avgjørelsen ville den ha støtte.
Tunisias president hadde også tilbudt meg asyl. I Tunisia var vi involvert i de tidlige dagene av revolusjonen der, og det tunisiske folket er sterke tilhengere av WikiLeaks. Men jeg følte at Tunisia, på grunn av den regionale matrisen som det er innebygd i, ikke ville ha sikkerhetskopiering fra saudierne og ikke ville ha backup fra Qatar. Det ville ikke ha støtte fra de omkringliggende landene. Hvor som Ecuador ville ha støtte og støtte fra omkringliggende land.
Den andre viktige faktoren er at Ecuador er et skikkelig demokrati. Så kanskje Kina kunne vært et alternativ. Men Kina er ikke et ordentlig demokrati. Det kan skape noen vansker i livet som kan skape noen PR-vansker; for eksempel støtter WikiLeaks virkelig demokrati og pressefrihet?
Ecuador er også et høydepunkt for natur og fjellklatring og fiske. Ecuador er et godt land også for det. Dette var de primære dommene. Litt senere så jeg at Ecuador er politisk interessant. Ja, det har sin del av problemer, men det går veldig raskt for å prøve å løse disse problemene på mange veldig interessante og kreative måter. Ikke alle med suksess, men andre med stor suksess; i så måte et mer intellektuelt interessant land enn Venezuela, som var et annet alternativ.
CS: Når det gjelder asylet ditt, fortell meg om den større konteksten for den amerikanske etterforskningen av WikiLeaks?
JA: Vel, jeg hadde allerede hatt en rekke påløp og rettssaker med store banker og den amerikanske regjeringen før. Publikasjonene våre fra 2010 satte i gang en stor konflikt med den amerikanske regjeringen. Som et resultat startet USA det de kaller en hel regjeringsundersøkelse, som involverer mer enn et dusin forskjellige amerikanske byråer som antas å være den største etterforskningen av en utgiver noensinne. Etter hvert som etterforskningen har gått, har konkurransen mellom de ulike etatene om hvem som leder den avklart. Nå leder det Department of Justice National Security Division, Department of Justice Criminal Division og FBI som den slags støvler på bakken.
Mye informasjon har kommet ut over tid om at USA formelt innrømmet rettssaker i februar, for en drøy uke siden, som er en pågående, langsiktig etterforskning med flere emner og andre funn som sier at WikiLeaks er det sentrale målet for den etterforskningen, ikke Chelsea Manning, som allerede har blitt behandlet.
Dette er ikke en etterforskning som bare er begrenset til USA. De forskjellige byråene som er involvert inkluderer National Security Agency, CIA, Defense Intelligence Agency (DIA). CIA og DIA, det er offentlig innrømmet. NSA, det vil si i Snowden-dokumentene og også andre poster som kom ut fra Pentagon. I følge Snowden-registrene ble jeg plassert på en NSA-søkeliste i 2010. Men vi vet at den amerikanske militæretterretningen spionerte på meg fra 2009 og utover i Tyskland. FBI har drevet sine aktiviteter i Europa, på Island og Danmark; den amerikanske militære etterretningen i Tyskland; og FBI også i Storbritannia; og amerikansk og-eller svensk etterretning i Sverige.
Etter hvert som tiden har gått har vi gått fra forsvarsposisjon i disse sakene til lovbrudd. Noe jeg har vært i stand til å gjøre takket være asylet til ambassaden, siden det er en statisk situasjon nå [inne i den ecuadorianske ambassaden] kan vi planlegge litt mer. Vi har anlagt straffesaker nå mot amerikansk etterretningsvirksomhet i Tyskland der amerikansk militær etterretning kom fra basene deres i Wiesbaden og dro ned til Berlin for å spionere på meg og en av vennene mine, Jeremy Zimmerman, som driver en pressefrihetsantrekk i Paris. Straffesaken i Danmark i fjor, i forhold til de ulovlige FBI-aksjonene mot oss i Europa. FBI sendte et hemmelig privat jetfly over til Island hvor de hadde rekruttert en informant til den amerikanske ambassaden på Island. Den islandske regjeringen fant ut om det, at de gjorde det uten autoritet, og ba [USA] komme seg ut. De [USA] smuglet deretter informanten rundt på en rekke forskjellige hoteller rundt på Island for å avhøre ham. Til slutt ble de kastet ut av landet av innenriksministeren. De tok deretter informanten, som ble betalt, til Washington DC, og avhørte ham i ytterligere fem dager og engasjerte seg i forskjellige planer for å prøve å få den informanten til å stjele harddisker fra England, og engasjerte seg i kontantoverføringer og andre avhør med ham — han gjorde minst to — så det er gjenstand for en annen straffeanklage i Danmark i forhold til FBI i Danmark, og de ulovlige kontantbetalingene som skjedde til den informanten. Så det er de fleste aspektene ved straffesaken i USA.
Noe viktig kom ut tidlig i år i forhold til Google. Den amerikanske regjeringen stevner all informasjon som Google hadde – e-post, søkeord osv. – fra tre av våre journalister: Sarah Harrison, Kristinn Hrafnsson og Joseph Farrell. Disse stevningene var viktige. Ikke bare ga de Google under knebleordre, men stevningene avslørte et slags juridisk angrep som den amerikanske regjeringen gjør på media og WikiLeaks. Så deres forsvar er at de etterforsker – som gir opp til 45 års fengsel – spionasje, konspirasjon for å begå spionasje, datahakking, generell konspirasjon, tyveri av informasjon fra amerikanske myndigheter.
Disse ladningene er veldig interessante fordi de er som å krysse spekteret av forskjellige ladningstyper. De prøver mange, mange forskjellige måter å angripe organisasjonen og meg ved å bruke konspirasjon på den ene siden, men også ikke-spionasjeanklager som gjør det lettere å utlevere folk, og du kan se litt sånn at det nettopp skjedde i en sak i Canada hvor de utleverte noen for en ikke-konspirasjonsrelatert siktelse, selv om han søkte asyl i forbindelse med spionasjeetterforskningen.
De to konspirasjonsanklagene er detaljerte. Men la oss sette dette tilbake i den globale konteksten om hva som skjer. WikiLeaks publiserer ikke i USA. WikiLeaks er ikke registrert i USA. WikiLeaks er en utgiver i en rekke jurisdiksjoner: Island, Frankrike, en gang Sverige. Så hvordan har det seg at USA krever jurisdiksjon til å straffeforfølge oss for disse lovbruddene. Det USA hevder er at all informasjon om USA gir den jurisdiksjon, og hvis vi publiserer informasjon som kom fra den amerikanske regjeringen, har den derfor jurisdiksjon til å straffeforfølge utgivere som eksisterer utenfor USA, på grunn av deres tilknytning.
Nå er måten journalister og utgivere jobber på at noen journalister får noe fra en kilde og deretter kommuniserer det til andre journalister i organisasjonen; redaktørene og underredaktørene, utgiveren, distributøren, tech-gutta og så videre. Det den amerikanske regjeringen sier er at denne informasjonsstrømmen, som skjedde i WikiLeaks som en medieorganisasjon, er en konspirasjon. Så de har utarbeidet en måte å involvere en hel medieorganisasjon i den amerikanske jurisdiksjonen basert på all informasjon som kommer inn gjennom en journalist som jobber for den medieorganisasjonen. Så det er et territorielt grep fra USA å si at de kan gå etter enhver medieorganisasjon hvor som helst i verden som publiserer informasjon som de sier er klassifisert; ikke engang klassifisert faktisk... At de sier har blitt avledet fra noen i USA – en offentlig ansatt som gjør noe som de ikke burde ha – det er nok. Hvis de påstår en forbrytelse i USA, en offentlig ansatt som ikke kan håndtere klassifisert informasjon på riktig måte, eller noe annet, og som sirkulerer til andre i en medieorganisasjon som bruker det til å gå etter hele medieorganisasjonen. Så det er egentlig en ganske alvorlig trussel mot global medias gransking av amerikanske kriger og amerikansk spionasje.
CS: Så i denne større sammenhengen, hva representerer den svenske etterforskningen?
JA: Den amerikanske etterforskningen var allerede til fots. Uten å ville gå inn på detaljene i den svenske etterforskningen, som er godt dokumentert på justice4assange.com, startet svenskene etterforskningen og droppet den, og startet den på nytt, og så i sammenheng med at vi akkurat skulle publisere Cabelgate, la ut en rød melding fra Interpol for denne forundersøkelsen uten siktelser og holdt det gående siden. Kvinnene i saken sier til domstolene at de ikke ønsket noen slik etterforskning. Men regjeringen tok dette opp likevel. Så det er en ganske merkelig sak og blir brukt som en PR-pinne, og det har den gjort fanget meg her i Storbritannia. Så hver gang vi snakker om hva som skjer i den amerikanske saken og hvor alvorlig det er, sier PR-angrepet «å nei, nei, nei. Det handler om en svensk sexsak.» Det har vært en enorm distraksjon.
Formelt sier svenskene at det er et sitat «forundersøkelse» u-sitat. Jeg er ikke siktet, og det har ikke blitt gjort noe i den forundersøkelsen på fire år, og svenske myndigheter innrømmer det. Nå virker det sannsynlig at den foreløpige etterforskningen vil forsvinne i løpet av neste år. Men Storbritannia har sagt at selv om det skjer, kommer de til å arrestere meg uansett, og du har også USA-saken.
CS: Er det noe du vil si eller legge til om dine 1000 dager med asyl generelt?
JA: Det har vært 1000 vanskelige dager. Ikke så mye for meg, men for familien min. For meg har jeg nok av ting å konsentrere meg om som ikke er i ambassaden. Jeg har en organisasjon å drive. Vi har et dusin forskjellige rettssaker over hele verden.
Etter hvert som tiden har gått har den juridiske og politiske situasjonen avklart, slik at det har blitt en åpenbar og iøynefallende urettferdighet. Det synet er nå det dominerende synet i Sverige, Storbritannia og mange andre land har alltid hatt det synet, men disse to landene er involvert på en konkret måte. USA er litt vanskeligere. Selv om det har vært svært fiendtlig retorikk i USA – oppfordrer til mitt attentat, ber om at WikiLeaks skal oppføres som en terrororganisasjon, ber om lovforslag som presenteres for kongressen for å definere meg og alle mine ansatte som fiendtlige stridende som kan bli drept og kidnappet etter eget ønske – USA er et stort nok land til at vi har et rettferdig løp i en rekke amerikanske medier; noen av de små nesten hele tiden. Men selv de største, til og med Fox News, av og til. Så vi har et spekter av støtte i USA som ikke alltid er i stand til å uttrykke seg, men noen ganger er det det, og jeg tror det er et ganske håpefullt tegn når du tenker på mengden demonisering som har skjedd fra den nasjonale sikkerhetsstaten i USA.
Her i Storbritannia, som et resultat av min sak, endret de loven i fjor for å si at det ikke skulle være mer utlevering uten siktelse. Det handler bare om én siktelse fordi vi fortsatt har USA-saken å behandle. Men det er en økende erkjennelse av at det som skjer her er virkelig urettferdig. Du kan ikke ha noen internert i Europa uten siktelse i fire og et halvt år. Alle kan se at det er noe galt med det.
Julian Assange er grunnlegger og redaktør og sjef for WikiLeaks.
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere