For et par dager siden begynte tjue europeere og amerikanere å gjenoppbygge et hjem for en palestinsk familie her på den israelsk-okkuperte Vestbredden. Disse personene, inkludert denne skribenten, er en del av et internasjonalt aktivistarbeid organisert av Israel Committee Against House Demolitions (ICAHD). Konseptet for gjenoppbygging av leir er utviklet av ICAHD-direktør Jeff Halper. Halper, en antropolog og en verdenskjent pioner for den kritiske israelske fredsbevegelsen, har vært en nøkkelfigur i utviklingen av felles israelsk-palestinsk ikke-voldelig motstand som finner sted under okkupasjonen.
Deltakere i ICAHDs gjenoppbyggingsleir har reist til de okkuperte palestinske områdene for å utføre en motstandshandling mot det israelske okkupasjonsregimet. Vi bygger om et hjem for en palestinsk familie, besøker og blir kjent med viktige steder i konflikten og snakker med en rekke eksperter om ulike aspekter av tragedien i Palestina. Baseleiren vår heter Beit Arabiya, et ICAHD-fredssenter som ligger i 'Anata, Vestbredden. I mange år var Beit Arabiya hjemmet til en palestinsk familie kalt Shawamreh-familien. Beit Arabiya har blitt revet av israelske myndigheter og gjenoppbygd av ICAHD flere ganger.
I år har tre andre deltakere fra Finland blitt med meg på leiren. I dette stykket vil jeg diskutere begrunnelsen deres bak å betale en betydelig leiravgift og investere ferien sin og energien deres for politisk aktivisme med ICAHD.
I årets ICAHD gjenoppbyggingsleir, som i tidligere leire, kan man umiddelbart legge merke til hvordan Israels undertrykkelse av palestinerne fortsetter å mobilisere et økende antall ganske forskjellige sektorer i vestlige samfunn. Selv den finske delegasjonen på fire personer kaster lys over dette mangfoldet.
Jorma Larinkoski, en ungdomsskolelærer fra Helsingfors, Finland, endte opp med å stille spørsmål ved sin langvarige kristne sionistiske overbevisning, en prosess med læring og avlæring som har ført til at han direkte utfordret israelsk politikk overfor det palestinske folket.
«I tre tiår så jeg ingen grunn til å stille spørsmål ved Israels rett til det lovede land på grunn av den kristensionistiske holdningen til konflikten som jeg hadde internalisert. For fire år siden fikk jeg imidlertid en sjanse til å tilbringe et par måneder blant palestinere på Vestbredden. Denne opplevelsen tvang meg til å revurdere det bibelske grunnlaget for sionismen. Dette førte meg til den uunngåelige konklusjonen at et slikt grunnlag mangler. Jesus nektet spesifikt å gi sine etterfølgere noen annen politisk agenda å gå inn for enn å alltid stå i solidaritet med og hjelpe de undertrykte. I Palestina er det palestinerne som er ofrene. Okkupanten kan ikke gis noen guddommelige privilegier basert på jødiske eller kristne skrifter. Dette er grunnen til at jeg deltar i denne leiren, for å uttrykke min solidaritet og også for å lære mer om situasjonen på bakken.»
Miira Oksanen, som har vært i Palestina en gang før, beskriver årsakene bak hennes beslutning om å reise til 'Anata.
Jeg hadde lest artikler og rapporter om Palestina og menneskerettighetssituasjonen på den okkuperte Vestbredden, men det var først i fjor jeg faktisk besøkte området. Det var en øyeåpnende opplevelse selv om jeg ikke snakker arabisk og dermed ikke kan samhandle helt fritt med palestinerne. En av mine hovedgrunner til å delta på denne leiren er for å prøve å få mer innsikt i, og en bedre forståelse av, situasjonen på bakken. Men jeg ville også komme med en politisk uttalelse, selv om den er symbolsk.
For Miika Malinen, en mangeårig aktivist for den palestinske saken, var sjansen til å være vitne til virkeligheten av Israels militære okkupasjon blant hovedårsakene til at han kom hit.
«Jeg har lest flere menneskerettighetsrapporter om okkupasjonen av palestinske områder, men jeg ønsket å se situasjonen selv. Å være vitne til virkningene av en riving av et hus og møte en familie som har mistet hjemmet og levebrødet er hjerteskjærende. Men å se familien motsette seg en ulovlig okkupasjon ved å gjenoppbygge livet sitt fra bunnen av og få være en del av gjenoppbyggingsprosessen selv er dypt inspirerende.»
Den israelske jødiske befolkningen fortsetter å bevege seg videre mot jingoisme og ultranasjonalisme. Samtidig blir den vanlige politiske kulturen i den vestlige verden stadig mer lei av Israels brudd på folkeretten. Ettersom vestlige holdninger til Israel-Palestina endelig endrer seg, er direkte politisk aktivisme for tiden viktigere enn noen gang.
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere