Kilde: The Nation
Ti tusen mennesker. Det er hvor mange OL-frivillige slutter i stillingene sine i Tokyo, med lekene bare 50 dager unna. Det er én av hver åtte frivillige som trengs for å gjennomføre OL i 2021 (fortsatt kalt 2020). Dette er bare det siste advarselsskiltet på at sommerens leker er i fare, til tross for de panglossiske protestene fra Den internasjonale olympiske komité. Japan sliter for tiden med en koronavirusoppgang og mindre enn 3 prosent av befolkningen er vaksinert. I følge meningsmålinger, så mye som 80 prosent av landet ønsker ikke å være vertskap for spillene, av frykt for at det vil forverre denne allestedsnærværende folkehelsekrisen, som for øyeblikket er klassifisert som unntakstilstand.
Massene i Tokyo ønsker å utsette eller avlyse lekene, men regjeringen sier at det er IOCs beslutning, ikke vertslandets suverenitet. I en, unnskyld uttrykket, skrev viral redaksjon, medlem av den japanske olympiske komité og engangs bronsemedaljevinner Kaori Yamaguchi at Japan har vært "låst” til å være vertskap for spillene. Hun skrev: "Vi har blitt havnet i en situasjon der vi ikke engang kan stoppe nå. Vi er fordømt hvis vi gjør det, og forbannet hvis vi ikke gjør det... IOC ser også ut til å mene at opinionen i Japan ikke er viktig.» Det var en ekstraordinær uttalelse som brøt en mur av blid arroganse fra JOC i møte med denne offentlige motstanden.
I en tilregnelig verden ville OL allerede blitt utsatt. Men penger har trumfet alle andre bekymringer, og det er det Yamaguchi sikter til når hun sier at landet er «fordømt hvis vi gjør det, og forbannet hvis vi ikke gjør det». Japan har offisielt brukt 15.4 milliarder dollar på spillene, men statlige revisjoner avslører at den faktiske kostnaden kan være så høy som 30 milliarder dollar og klatring. Minst en del av den gevinsten må hentes inn, og det vil det ikke være hvis de skinnende nye fasilitetene lukkes.
For IOC er presset for å sende noe de kan kalle OL et spørsmål om å overleve. Komiteen mottar 75 prosent av budsjettet fra olympiske tv-rettigheter og har allerede vondt av fjorårets utsettelse, som ble innført mot sin vilje. Hvis disse OL utsettes igjen eller – himmelen forsak – avlyses, står IOC til å tape, ifølge Associated Press, mellom 3 og 4 milliarder dollar. Hvis OL fortsetter, vil det være den ultimate negasjonen av dets påståtte formål: profitt som trumfer gleden ved idrett.
Eksempler på dette florerer i OL-historien. Så sent som ved siste OL i Rio så jeg samfunn ødelagt i skyggene av nybygde stadioner som nå står tomme. Men å arrangere et globalt OL i det som faktisk er et uvaksinert land for å hente inn milliarder er en spesiell form for uanstendig. IOC imøtegår dette argumentet ved å påpeke at fans fra utlandet allerede er utestengt. En avgjørelse forventes innen 20. juni om fans fra vertslandet vil få lov til å delta (det forventes at de også vil bli forbudt). Men denne enestående beslutningen om å holde et OL uten fans, gir på en måte spillet bort. Hvis OL ikke er trygt for publikum, hva med idrettsutøvere, trenere, trenere, kunngjørere, kamerateam og alle diverse støttepersonell? Vi snakker fortsatt om titusenvis av mennesker fra 200 nasjoner og territorier, noen fra land med magre vaksineutrullinger. Også fraværet av globale turister gjør investeringene på 30 milliarder dollar til den japanske offentligheten og tilhørende sponsorer desto mer sløsing i en tid da ressursene er dyrebare.
Den japanske regjeringens medisinske rådgiver Dr. Shigeru Omi, har vitnet for parlamentet at «å holde kampene midt i pandemien er unormalt». Han sa også at hvis landet fortsatt er i en unntakstilstand, bør lekene «unngås». Dette øker presset på statsminister Yoshihide Suga om å ta et standpunkt. Men han passerer pengene, og etterlyser linjen om at IOC har alle kortene angående en utsettelse eller kansellering. IOC strutter absolutt som om det gjør det. Senior IOC-medlem Dick Pound den siste uken at det ville ta "Armageddon" for å stoppe lekene. Det er kanskje ikke Armageddon før kampene, men hvis de damper videre, kan etterspillet sikkert ha en nær tilnærming.
Dave Zirin er forfatteren av boken: «Welcome to the Terrordome: The Pain, Politics and Promise of Sports» (Haymarket). Du kan motta spalten hans Edge of Sports, hver uke ved å gå til [e-postbeskyttet].
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere