«Monsanto er et landbruksselskap.
Vi bruker innovasjon og teknologi for å hjelpe bønder over hele verden med å produsere mer samtidig som de sparer mer.»
"Produsere mer, spare mer, forbedre bøndenes liv."
Dette er løftene Monsanto Indias nettsted gir, sammen med bilder av smilende, velstående bønder fra delstaten Maharashtra. Dette er et desperat forsøk fra Monsanto og deres PR-maskineri for å koble epidemien av bøndenes selvmord i India fra selskapets økende kontroll over forsyningen av bomullsfrø – 95 prosent av Indias bomullsfrø er nå kontrollert av Monsanto.
Kontroll over frø er det første leddet i næringskjeden fordi frø er kilden til liv. Når et selskap kontrollerer frø, kontrollerer det livet, spesielt livet til bøndene.
Monsantos konsentrerte kontroll over frøsektoren i India så vel som over hele verden er svært bekymringsfull. Dette er det som forbinder bønders selvmord i India til Monsanto vs Percy Schmeiser i Canada, til Monsanto vs Bowman i USA, og til bønder i Brasil som saksøker Monsanto for 2.2 milliarder dollar for urettferdig innkreving av royalty.
Gjennom patenter på frø har Monsanto blitt "Life Lord" av planeten vår, og samler inn husleie for livets fornyelse fra bønder, de opprinnelige oppdretterne.
Patenter på frø er illegitime fordi å sette et giftig gen inn i en plantecelle ikke er å "skape" eller "oppfinne" en plante. Dette er frø av bedrag - bedraget om at Monsanto er skaperen av frø og liv; bedraget om at mens Monsanto saksøker bønder og fanger dem i gjeld, later som om de jobber for bøndenes velferd, og bedraget om at GMO mater verden. GMO klarer ikke å kontrollere skadedyr og ugress, og har i stedet ført til fremveksten av superskadedyr og superugress.
Monsantos inntreden i den indiske frøsektoren ble muliggjort med en frøpolitikk fra 1988 som ble pålagt av Verdensbanken, som krevde at Indias regjering skulle deregulere frøsektoren. Fem ting endret seg med Monsantos inntreden: For det første ble indiske selskaper låst inn i joint ventures og lisensieringsordninger, og konsentrasjonen over frøsektoren økte. For det andre ble frø som hadde vært bøndenes felles ressurs den "intellektuelle eiendommen" til Monsanto, som den begynte å samle inn royalties for, og dermed økte kostnadene for frø. For det tredje ble åpne pollinerte bomullsfrø fortrengt av hybrider, inkludert GMO-hybrider. En fornybar ressurs ble en ikke-fornybar, patentert vare. For det fjerde måtte bomull som tidligere hadde blitt dyrket som en blanding med matvekster nå dyrkes som en monokultur, med høyere sårbarhet for skadedyr, sykdommer, tørke og avlingssvikt. For det femte begynte Monsanto å undergrave Indias reguleringsprosesser og begynte faktisk å bruke offentlige ressurser for å presse sine ikke-fornybare hybrider og GMO gjennom såkalte offentlig-private partnerskap (PPP).
I 1995 introduserte Monsanto sin Bt-teknologi i India gjennom et joint venture med det indiske selskapet Mahyco. I 1997-98 startet Monsanto åpne feltforsøk av sin GMO Bt-bomull ulovlig og kunngjorde at de ville selge frøene kommersielt året etter. India har regler for regulering av GMO siden 1989, under miljøvernloven. Det er obligatorisk å få godkjenning fra Genteknologigodkjenningskomiteen under miljødepartementet for GMO-forsøk. Forskningsstiftelsen for vitenskap, teknologi og økologi saksøkte Monsanto for Indias høyesterett og Monsanto kunne ikke starte det kommersielle salget av Bt-bomullsfrøene før i 2002.
Og etter den fordømmende rapporten fra Indias parlamentariske komité for Bt-avlinger i august 2012, anbefalte panelet av tekniske eksperter oppnevnt av Høyesterett et 10-årig moratorium på feltforsøk av all GM-mat og avslutning av alle pågående forsøk med transgene avlinger.
Men det hadde allerede endret indisk landbruk.
Monsantos frømonopoler, ødeleggelsen av alternativer, innsamlingen av superprofitt i form av royalties og den økende sårbarheten til monokulturer har skapt en kontekst for gjeld, selvmord og agrarisk nød som driver bøndenes selvmordsepidemi i India. Denne systemiske kontrollen har blitt intensivert med Bt-bomull. Det er derfor de fleste selvmord er i bomullsbeltet.
En intern rådgivning fra landbruksdepartementet i India i januar 2012 hadde dette å si til de bomullsdyrkende statene i India - "Bomullsbønder er i en dyp krise siden de gikk over til Bt-bomull. Strømmen av bøndenes selvmord i 2011-12 har vært spesielt alvorlig blant Bt-bomullsbønder.»
Det høyeste arealet med Bt-bomull er i Maharashtra, og det er også her de høyeste bøndenes selvmord er. Selvmord økte etter at Bt-bomull ble introdusert - Monsantos royaltyutvinning, og de høye kostnadene for frø og kjemikalier har skapt en gjeldsfelle. I følge data fra Indias regjering skyldes nesten 75 prosent landlig gjeld på innkjøp. Etter hvert som Monsantos fortjeneste vokser, vokser bøndenes gjeld. Det er i denne systemiske forstanden at Monsantos frø er frø av selvmord.
De ultimate frøene til selvmord er Monsantos patenterte teknologi for å lage sterile frø. (Kallet "Terminator-teknologi" av media, steril frøteknologi er en type Gene Use Restriction Technology, GRUT, der frø produsert av en avling ikke vil vokse - avlinger vil ikke produsere levedyktige avkomfrø eller vil produsere levedyktige frø med spesifikke gener slått av.) Konvensjonen om biologisk mangfold har forbudt bruken, ellers ville Monsanto samle inn enda høyere fortjeneste fra frø.
Monsantos snakk om "teknologi" prøver å skjule sine reelle mål om eierskap og kontroll over frø der genteknologi bare er et middel til å kontrollere frø og matsystemet gjennom patenter og immaterielle rettigheter.
En representant fra Monsanto innrømmet at de var «pasientens diagnostiker, og lege alt i ett» ved å skrive patentene på livsformer, fra mikroorganismer til planter, i TRIPS’ avtale fra WTO. Å stoppe bøndene fra å spare frø og utøve sin frøsuverenitet var hovedmålet. Monsanto utvider nå sine patenter til konvensjonelt oppdrettet frø, som i tilfellet med brokkoli og paprika, eller hveten med lavt gluteninnhold den hadde piratkopiert fra India, som vi utfordret som en biopiratsak i det europeiske patentkontoret.
Det er derfor vi har startet Fibres of Freedom i hjertet av Monsantos Bt-bomull/selvmordsbelte i Vidharba. Vi har opprettet fellesfrøbanker med urfolksfrø og hjulpet bønder med å gå økologisk. Ingen GMO-frø, ingen gjeld, ingen selvmord.
Forfatteren er administrerende direktør for Navdanya Trust.
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere