I løpet av de siste årene har Monsanto, et kjemisk selskap, posisjonert seg
som landbruksbedrift gjennom kontroll over frø det første leddet i maten
kjede. Monsanto ønsker nå å kontrollere vannet, selve livsgrunnlaget.
I 1996 kjøpte Monsanto bioteknologiske eiendeler til
Agracetus, et datterselskap
av W.R. GRACE, for $150 millioner og Calagene, en California-basert plante
bioteknologiselskap for 340 millioner dollar. I 1997 kjøpte Monsanto Holden-frø,
det brasilianske frøselskapet Sementes Agrocerus og Asgrow. I 1998, Monsanto
kjøpte Cargills frøvirksomhet for 1.4 milliarder dollar. Den kjøpte Delta og Pine
land for 1.82 milliarder dollar og Dekalb for 2.3 milliarder dollar. Den kjøpte Unilevers
Europeisk hveteforedlingsvirksomhet for 525 millioner dollar. I India har Monsanto kjøpt
Mahyco, Maharashtra Hybrid Company, E.I.D. Parry og Rallis. Mr. Jack Kennedy av
Monsanto har uttalt "Vi foreslår å trenge inn i den indiske landbrukssektoren
på en stor måte. MAHYCO er et godt kjøretøy." Ifølge Robert Farley fra
Monsanto "det du ser er ikke bare en konsolidering av frø
selskaper, er det egentlig en konsolidering av hele næringskjeden. Siden vann er
en sentral for matproduksjon som frø er, og uten vann er ikke livet det
mulig. Monsanto prøver nå å etablere sin kontroll over vann. I løpet av
1999 Monsanto planlegger å lansere en ny vannvirksomhet, som starter med India og
Mexico siden begge disse landene står overfor vannmangel.
Monsanto ser en ny forretningsmulighet i vann på grunn av
fremvoksende vannkrise og finansieringen tilgjengelig for å gjøre denne viktige ressursen
tilgjengelig for folk. Som det står i strategidokumentet, "først tror vi
at diskontinuiteter (enten store politiske endringer eller store trendlinjer bryter inn
ressurskvalitet eller kvantitet) er sannsynlig, spesielt innen vann og
vi vil være godt posisjonert via disse virksomhetene for å tjene enda mer betydelig
når disse diskontinuitetene oppstår. For det andre utforsker vi potensialet til
ikke-konvensjonell finansiering (NGOer, Verdensbanken, USDA etc.) som kan senke vår
investering eller skaffe lokale bedriftsbyggingsressurser." Dermed er det
krise med forurensning og utarming av vannressurser blir sett av Monsanto som en
forretningsmulighet. For Monsanto betyr "bærekraftig utvikling".
konvertering av en økologisk krise til et marked med knappe ressurser. "De
Business logikk for bærekraftig utvikling er at befolkningsvekst og økonomisk
utvikling vil legge et økende press på naturressursmarkedene. Disse
presset og verdens ønske om å forhindre konsekvensene av dette presset
hvis uforminsket, vil det skape enorme økonomiske muligheter når vi ser på verden
gjennom linsen av bærekraft er vi i en posisjon til å se dagens og
forutse forestående ressursmarkedstrender og ubalanser som skaper marked
behov. Vi har videre fokusert denne linsen på ressursmarkedet for vann og
landet.
Dette er markedene som er mest relevante for oss som life science-bedrift
forpliktet til å levere "mat, helse og håp" til verden, og
det er markeder der det er forutsigbare bærekraftsutfordringer og
derfor muligheter til å skape forretningsverdi." Monsanto planlegger å tjene
inntekter på $420 millioner og nettoinntekt på $63 millioner innen 2008 fra vannet
virksomhet i India og Mexico. Innen år 2010 om lag 2.5 milliarder mennesker i
verden anslås å mangle tilgang til trygt drikkevann. Minst 30 % av
befolkningen i Kina, India, Mexico og USA forventes å møte alvorlig vann
understreke. Innen år 2025 vil tilførselen av vann i India være 700 kubikk
kilometer per år mens etterspørselen forventes å stige til 1050 enheter. Kontroll
over denne knappe og livsviktige ressursen vil selvfølgelig være en kilde til garantert
fortjeneste. Som John Bastin fra European Bank of Reconstruction and Development
har uttalt "Vann er den siste infrastrukturgrensen for private
investorer." Monsanto anslår at det å tilby trygt vann er en rekke
milliarder dollar markedet. Den vokser med 25 – 30 % i landlige samfunn og er det
estimert til å være $300 millioner innen år 2000 i India og Mexico. Dette er
beløp som for tiden brukes av frivillige organisasjoner til vannutviklingsprosjekter og lokale
offentlige vannforsyningsordninger og Monsanto håper å utnytte disse offentlige finansene
for å gi vann til bygdesamfunn og konvertere vannforsyning til marked.
Den indiske regjeringen brukte over 1.2 milliarder dollar mellom 1992-97 for forskjellige vann
prosjekter der Verdensbanken brukte 900 millioner dollar. Monsanto vil gjerne avlede
disse offentlige pengene fra offentlig forsyning av vann til etablering av Monsantos vann
monopol. Siden på landsbygda ikke kan de fattige betale, etter Monsantos syn
"Å fange en del av verdien som er skapt for dette segmentet vil kreve
opprettelse av en utradisjonell mekanisme rettet mot å bygge relasjoner med
lokale myndigheter og frivillige organisasjoner samt gjennom innovative finansieringsmekanismer,
som mikrokreditt. Monsanto planlegger også å trenge inn i det indiske markedet for safe
vann ved å etablere et joint venture med Eureka Forbes / TATA, som kontrollerer
70 % av UV-teknologiene. For å gå inn i vannvirksomheten har Monsanto kjøpt en
eierandel i Water Health International (WHI) med opsjon på å kjøpe resten
av virksomheten. Monsanto vil også kjøpe et japansk selskap som har utviklet seg
elektrolyseteknologi. Joint venture med TATA / Eureka Forbes er ment
å gi markedsadgang, og produsere, distribuere, betjene vannsystemer,
Monsanto vil utnytte sin merkevarekapital på det indiske markedet. Leddet
venture-rute er valgt slik at "Monsanto kan oppnå ledelse
kontroll over lokal drift, men ikke ha juridiske konsekvenser på grunn av lokale
problemer."
Nok en ny virksomhet som Monsanto starter i 1999 i Asia i
akvakultur. Akvakulturvirksomheten vil bygge på grunnlaget for Monsantos
landbruksbioteknologi og muligheter for fiskefôr og fiskeoppdrett. Av
2008 Monsanto forventer å tjene 1.6 milliarder dollar og en nettoinntekt på 266 dollar
millioner fra sin akvakulturvirksomhet. Mens Monsantos inntog i akvakultur
er gjennom sin Bærekraftig utvikling aktivitet, industriell akvakultur har vært
etablert for å være svært ikke bærekraftig. Høyesterett i India hadde forbudt
industriell rekeoppdrett på grunn av dets katastrofale konsekvenser. Derimot,
regjeringen, under press fra havbruksnæringen, forsøker å
endre lovene, for å oppheve høyesterettskjennelsen. Samtidig er det forsøk
blir gjort av Verdensbanken for å privatisere vannressurser og etablere handel i
vannrettigheter. Disse trendene vil passe Monsanto godt i etableringen av sitt nye Water
Nærings- og havbruksvirksomhet. Verdensbanken har allerede tilbudt å hjelpe.
Som Monsanto-strategidokumentet sier "Vi er spesielt entusiastiske
om potensialet ved å samarbeide med International Finance Corporation (IFC)
av Verdensbanken til joint venture-prosjekter i utviklingsmarkeder. IFC er
ivrige etter å jobbe med Monsanto for å kommersialisere bærekraftsmuligheter og
ville bringe både investeringskapital og kapasitet på bakken til våre
anstrengelser."
Monsantos vann- og akvakulturvirksomhet, som sin frøvirksomhet, er rettet
å kontrollere viktige ressurser som er nødvendige for å overleve, konvertere dem til en
markedet og bruke offentlige finanser til å garantere investeringene. En mer effektiv
konvertering av offentlige goder til privat profitt ville være vanskelig å finne. Vann
er imidlertid for grunnleggende for liv og overlevelse. Retten til vann er retten til
liv. Privatisering og varehandel av vann er en trussel mot retten til
liv. India har hatt store vannbevegelser for å spare og dele vann. Pani
Panchayat og vannbevaringsbevegelsen i Maharashtra og Tarun Bharat
Sangh i Alwar, har regenerert og delt vann rettferdig som en allmenning. Dette
er den eneste måten at alle vil ha rett til vann og ingen vil ha
retten til misbruk og overforbruk av vann. Vann er en allmenning og må forvaltes som
en allmenning. Det kan ikke kontrolleres og selges av et Life Sciences Corporation som
pedler i Døden.