Aetter tiår med nedgang har fagforeninger funnet en ny forkjemper i arbeidet med å organisere arbeidere: de Black Life Matter bevegelse.
Fagforeninger har lidd ettersom produksjonen har beveget seg sørover, vekk fra deres gamle høyborg nord i USA. Medlemsraten var 10.7 % i 2016, ned fra 20.1 % i 1983, ifølge Bureau of Labor Statistics. Samtidig har skiftet fra produksjons- til arbeidsplasser i serviceindustrien også skadet dem.
Men ettersom Black Lives Matter og andre sosial rettferdighetskampanjer i økende grad fokuserer på økonomisk rettferdighet, ser fagforeningene en ny mulighet. Og ironisk nok er en rekke nederlag for arbeidskraften i sør med på å fyre opp rekrutteringskampanjer og tiltrekke internasjonal støtte i prosessen.
august i fjor bittert kjempet forsøk på å fagforeningsorganisere Nissans anlegg i Canton, Mississippi er et eksempel på og en som arbeiderledere sier har gjort multinasjonale selskaper på vakt mot å bli involvert i høyprofilerte fagforeningsbrytende stasjoner ledet primært av svarte arbeidere.
Kampen ved Nissan, hvor 80 % av arbeidsstyrken er svart, vakte internasjonal oppmerksomhet da Americans for Prosperity, den høyreorienterte Koch Brothers-støttede lobbygruppen, publiserte annonser som sprengte United Auto Workers, og den tidligere demokratiske presidentens håpefulle senator Bernie Sanders og skuespiller og aktivist Danny Glover dro ned på anlegget for å lobbye for fagforening.
Etter et knepent nederlag anklaget arbeiderledere Nissan ikke bare for ulovlig anti-fagforeningsadferd, men for rasisme. Selskapet benekter anklagene om rasisme og ulovlig brudd på fagforeninger. Men allerede arbeidsledere sier at de begynner å se et skifte og at multinasjonale selskaper, spesielt europeiske selskaper, er bekymret for å bli sett på som rasistiske når de flytter virksomheten til Sørlandet.
«Nissan har vært et varselskilt på veien. Den dårlige PR, mengden penger som har gått tapt, smussingen av merkevaren, følelsen av at de er rasemessig ufølsomme overfor samfunnet, ingen innenlandske eller utenlandske bedrifter ønsker å bli stemplet som rasister, sa Marc Bayard, direktør for Black Worker Initiative ved Institute for Policy Studies, som har brukt mer enn to tiår på å forsøke å organisere multinasjonale selskaper.
"Jeg har hatt samtaler med selskaper og lokale handelskamre, som så hva som skjedde på Nissan og er bekymret for å bli sett på som anti-fagforeninger, anti-samfunn og rasemessig ufølsomme," sa Bayard.
I mellomtiden bruker Black Lives Matter stemmen den har bygget i kampanjer for sosial rettferdighet for å utvide sitt virkeområde. 12. februar, Black Lives Matter-bevegelsen og lavlønnskampanjen Fight for $15 slår seg sammen for en rekke streiker i byer over hele USA for å minnes 50-årsjubileet for begynnelsen av sanitetsstreiken i Memphis.
Den fagforeningsstøttede Fight for $15 har presset på for mer fagforeningsrepresentasjon i hurtigmatindustrien og har med suksess presset på for økninger i lønn i stater over hele USA, men nok en gang har sørstatene vist seg vanskeligere å knekke.
Kampen blir ikke lett. Arbeiderledere som Maria Somma, den første asiatiske amerikaneren som fungerte som organiseringsdirektør for Steelworkers, sier at multinasjonale selskaper drar sørover for å dra nytte av rasistiske maktstrukturer som gjør at fargede er redde for å si fra på arbeidsplassen.
"Det er et kjent faktum at afroamerikanere tjener mindre enn sine hvite kolleger på samme jobb," sa Somma. «Deres arbeid er ikke verdsatt, og de vet det. Dette skaper en følelse av frykt fordi du vet at menneskene som er sjefene dine ikke verdsetter deg. Jeg tror at arbeidsgivere forstår den psykologiske påvirkningen og drar nytte av den.»
Somma var nylig med på å lede en fagforening på Kumho dekkfabrikk i Macon, Georgia, hvor mer enn 80 % av arbeiderne signerte kort som indikerte at de ønsket å bli med i fagforeningen. Men den svarte majoriteten av arbeidsstyrken ble igjen utsatt for intenst anti-fagforeningspress med daglige, timelange, én-til-én anti-fagforeningsmøter av et team på syv heltidsansatte anti-fagforeningskonsulenter i mer enn to uker.
Fagforeningen hevder at Kumho gjentatte ganger truet med å stenge anlegget hvis arbeidere meldte seg sammen og med å sparke arbeidere hvis de tok dem som talsmann for fagforeningen. Kumho beseiret Steelworkers' organiseringsforsøk av en margin på 164-136 og forbundet hevder at Kumho forsøkte å avbryte ytterligere organisering ved å sparke en av arrangørene av stasjonen, Mario Smith, kun to dager etter avstemningen.
Nyheten om avfyringen hans sendte frysninger over hele anlegget, og oppmøtet på fagforeningsmøter falt bratt.
"Det er vanskelig: ingen ønsker å høre det akkurat nå fordi ingen ønsker å bli fanget av å snakke om det," sa Kumho Tire-arbeider Alex Perkins. "De er redde for jobben sin, og det er veldig vanskelig å få folk til å snakke."
United Steelworkers har anlagt siktelse til National Labour Relations Board (NLRB) mot Kumho for Smiths sparking og andre påståtte overgrep.
De har også nådd ut til sine allierte i den koreanske arbeiderbevegelsen for å bidra til å legge press på Kumho i Korea.
Det er en taktikk som allerede har hatt en viss suksess. I 2015 forsøkte International Brotherhood of Electrical Workers (IBEW) å organisere den svenske produsenten Electrolux sitt splitter nye 800-personers anlegg i Memphis, Tennessee.
I likhet med Nissan er Electrolux fagorganisert utenfor USA, men ledelsen i Memphis bestemte seg for å ansette det beryktede anti-fagforeningsadvokatfirmaet Littler Mendelson for å drive en hardball anti-fagforeningsstasjon ved majoriteten af afroamerikanske fabrikker.
Gratis T-skjorter med en skråstrek gjennom IBEW-logoen ble distribuert over hele anlegget mens TV-skjermer sendte meldinger mot fagforeninger.
overordnede i Electrolux tvang arbeidere til å delta på en-til-en anti-fagforeningsmøter, hvor de ble grillet om deres syn på fagforeningsmedlemskap og deres arbeidsprestasjoner. Ledere advarte også arbeidere om at hvis de sluttet seg til fagforeningen, kunne anlegget stenge. Arbeidere stemte mot fagforeningen med en knapp margin på 57 stemmer i februar 2015.
Etter avstemningen fløy Randall Middleton, IBEWs produksjonsdirektør, til Stockholm for å møte IF Metall, den 325,000 XNUMX ansatte fagforeningen som representerer Electrolux i Sverige, og orientere dem om taktikken som ble brukt for å skremme arbeidere.
Under press fra fagforeningen regjerte Electrolux i anti-fagforeningstaktikker, og arbeidere som planla en ny avstemning, fant støtte fra Black Lives Matter-aktivistene som marsjerte i gatene. I juli 2016, i forkant av valget, deltok noen arbeidere i en protest som okkuperte Hernando De Soto-broen over Mississippi-elven.
"Da de så oss okkupere den broen, visste de at makten, og at folk i samfunnet hadde ryggen deres," sa Keedran "TNT" Franklin, en arrangør med Coalition of Concerned Citizens.
IBEW vant deretter en landemerke seier ved Electrolux fabrikk med en margin på 461-193.
Mens slike seire for tiden er unntaket fra regelen, ser fagforeningene nøye på suksessen til sosial rettferdighetsbevegelser. Yngre fagforeningsaktivister er i økende grad fokusert på ikke bare å organisere en kampanje basert utelukkende på rettferdighet for arbeidere, men rundt rase, kjønn, funksjonshemming og seksuell legning, sa Somma.
"Unge arbeidere forstår at du ikke kan organisere deg uten en sosial rettferdighet," sa Somma. «Jeg har vært i bevegelsen i en god del år, og jeg tror det er en stor endring. Det kommer ikke fra fagforeningen, det kommer direkte fra medlemmene våre og jeg elsker det.»
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere