Det er tidlig i februar i 2024 og de siste 3 helgene i januar hundretusenvis av tyskerne gikk ut i gatene og samlet seg mot det høyreekstreme AfD. Mange politikere, intellektuelle og vanlige velgere er overbevist om at AfD, Alternativ fur Deutschland (Alternativ for Tyskland), er et ekte nynazistisk parti.
På folkemunne blir partiet også referert til som:
- AfD = Alternativ fur Dumkopfe (Alternativ for Dummies)
- AfD = Abyss for Deutschland
- AfD = Aus fur Demokratie (slutten på demokrati)
- AfD = Aliliance for Demagager
- AfD – Alle faskisten Deportieren (Deportere alle fascister)
Siden den siste Wannsee 2.0-skandalen kom å tenne, er AfD enda mer ansett som en Nynazistisk parti. I 2018 erklærte CDU-sjef og erkekonservative Friedrich Merz, "AfD er nazister».
Mer nylig, den regionale CDU-lederen for Tysklands største delstat Nordrhein-Westfalen og statsminister Hendrik Wüst sa, "dette er et naziparti».
En domstol bestemte at det var forsvarlig å kalle AfDs mektigste Führer, Bjørn Höcke, en nazist. AfDs partirepresentant, som ikke har noen reell makt, men er nyfascismens vakre ansikt, sveitsisk bosatt Alice Weidel, har blitt kalt en Nazi-Schlampe or Nazi tispe og en rettsavgjørelse tillot den monikeren å stå.
I forrige måned ble Weidel tvunget til å sparke en av hennes rådgivere som hadde deltatt i den hemmeligheten Wannsee 2.0 møte hvor planene ble luftet for å tvinge frem eliminering eller deportasjon av alle med en ikke-arisk arv.
Det hele begynte i 2013 med en håndfull solide nyliberale og anti-EU professorer i økonomi som grunnla AfD. Men i dag er AfD mer høyreorientert enn noen gang før.
For å komme dit de er i dag, i 2022 AfD replikerte Hitlers Night of the Long Knives. Selv om ingen ble drept, bortsett fra noen få karaktermord, renset partiet alle som kunne bevege seg mot sentrum eller være åpne for kompromisser med andre partier.
Denne utrenskingen eliminerte partiets siste moderater. Den ideologiske rensingen av partiet fant sted i den øst-tyske byen Plage på AfDs partikongress i 2022. Den nyfascistiske kjernegruppen utryddet de opprinnelige ikke-fascistiske nyliberale og svekket partiets konservativ-reaksjonære fløy kraftig.
Riesa 2022 styrket völkische (lese: Nynazister) styrker i partiet. Innen 2023 var de tradisjonelle interne AfD-kampene mellom nyliberale, konservative og høyreekstremister avsluttet.
Etter det dreide interne partikonflikter seg stort sett rundt uvesentlige spørsmål som hvilke partikandidater som skulle settes på en liste slik at de kunne bli valgt.
Ved utgangen av 2023, i praktisk talt alle Tysklands nylige valg, så vel som i offentlige meningsmålinger, AfD var på et historisk høydepunkt, sittende kl 20% til 24%, som reflektert på tysk TVs berømte Søndagsspørsmål som spør tyskerne: "Hvilket parti ville du stemt på hvis valgdagen var neste søndag?"
Tysklands normalt apatiske politiske landskap kunne godt ha akseptert AfD som en ny (nyfascistisk) normal for Tyskland. Men så begynte bølgen av gateprotester. Dramatisk har protestene hatt sin første seier mot partiet, og forårsaket deres nederlag i en valg i Thüringen.
I årevis har AfD vært under intens gransking av sikkerhetstjenestene så vel av tyskere som husker grusomhetene utført av naziregimet.
I mellomtiden har en rekke analytisk skarphet også blitt brukt på AfD helt siden den ble grunnlagt. Tidlig i sin historie planla AfD ødeleggelsen av CDU, siden 1945 Tysklands tradisjonelle konservative parti. De mislyktes.
Senest har det også vært lidenskapelige debatter om muligheten for forbud mot AfD. Dette har oppstått fordi AfD i økende grad ikke har klart å kamuflere sin Nynazistisk ideologi.
For øyeblikket er det imidlertid en ganske paradoksal utvikling: samtidig radikalisering og normalisering av AfD. I dag er det ikke lenger utenkelig å forestille seg et politisk scenario der AfD blir den ledende kraften på høyresiden av Tysklands politiske spekter.
Spesielt i det tidligere Øst-Tyskland, hvor AfD er en svært seriøs utfordrer. I de østlige statene kan det til og med erstatte den konservative CDU.
I 2023 feiret festen sin 10th jubileum. På disse 10 årene beveget AfD seg enda mer til høyre for den konservative CDU og nyliberale FDP. AfD-gründer Alexander Gauland ble eliminert, og samtidig den enfoldige Beatrix von Storch, oldebarn av Hitlers finansminister, har stort sett blitt satt på sidelinjen – men ikke for hennes uttalelse som tar til orde for skyting av flyktninger ved Tysklands grenser!
Med Gauland borte og Storch svekket, driver Völkisch, dvs. nynazistisk, fløy av AfD showet. AfDs nynazistiske fløy var først i startfasen etter stiftelsen av AfD. I utgangspunktet spilte det ingen synlig rolle i festen.
AfDs Führer er den utspekulerte hardcore nynazisten Bjørn Höcke som spredte sin nazi-ideologi under det selvopptatte og kamuflerende navnet Landolf Ladig.
I begynnelsen av AfD var hans nynazistiske fløy ekstremt marginal når det gjelder kvantitet og kvalitet. Men over tid klarte han å forme og utvikle dem til en veldig sterk kontingent. I dag er de "den" absolutt dominerende kraften inne i partiet.
Siden Riesa-kongressen sommeren 2022 er det ingen tvil om at den Völkische-nynazistiske fløyen har overtatt AfDs ledelse. De to andre strømningene (reaksjonære og nyliberale) fortsetter å eksistere, men restene deres må underordne seg nynazistene.
Under nynazistene er alle som kommer med offentlige uttalelser forpliktet til å bruke nynazistiske moteord som f.eks. Umvolkung eller befolkningsutveksling, samt å fremme nyfascistisk ideologi om raseidentitet.
Gjennom bruk av disse innrammingsteknikker, har det blitt åpenbart at AfDs høyreradikalisering ikke har skadet partiet. Snarere er det motsatte tilfellet.
Absurd nok er AfD mer høyreorientert enn noen gang og er det også sterkere enn noensinne. I den øst-tyske delstaten Sachsen, for eksempel, har AfD for tiden 35 % av velgernes popularitet.
Karakterisert av en styrking av dens nynazistiske selvtillit, har AfD-medlemmer selv lagt merke til dette ganske skarpt, og ytterligere styrket deres tilslutning til nynazistisk doktrine.
Ikke overraskende har mini-Führer Björn Höcke nylig rost det han kaller «partiets ideologiske konsolidering». Det er passende at AfDs toppkandidat til det kommende EU-valget i juni 2024, Maximilian Krah, kaller partiet sitt "post-Riesa AfD". Begge erkjenner og støtter den ytre høyre radikaliseringen av AfD.
Spranget inn i nynazismen som "den" ideologiske strategien fungerer godt for AfD – ganske strålende faktisk. Samtidig kan deres suksess ikke sees uten den nåværende upopulariteten til Tysklands progressive-miljø-nyliberale (SPD-GREEN-FDP) regjering.
Regjeringens nedadgående trend i popularitet har blitt sterkt støttet av Tysklands konservative massemedia. Den kombinerte kraften til tysk konservatisme (CDU) og bedriftens massemedier (Knight) har rammet den nåværende regjeringen hardt og har inspirert AfD.
Den har også skapt massestøtte til AfD, da den med suksess gir seg ut for å være den eneste sanne opposisjonen til regjeringen.
Dette skjedde samtidig med den – tilsynelatende – ustoppelige normaliseringen av AfD. AfD har kunnet dra nytte av den nåværende utbredte misnøyen over Tysklands såkalte trafikklys koalisjonen. Dette har vist seg ved nylige valg i delstatene Hessen og Bayern. Det er med andre ord for tiden noen få trender som er gunstige for AfD.
AfD begynte faktisk å bli oppfattet som et normalt parti frem til sitt Wannsee 2.0-skandalen og dens planer for de tvungne utvisning av millioner. I følge nylig offentlig meningsmåling anser om lag 27 % av velgerne at AfD er et "normalt parti".
I 2016, da AfD var mye mer moderat, var det bare 17 %. Med andre ord, etter hvert som det blir mer og mer nynazistisk, blir det på en eller annen måte i økende grad sett på som en normal politisk parti.
En av grunnene til den offentlige støtten til AfD finner vi i at partiet fremstår som mye mer disiplinert enn andre partier utad. AfDs helt egen replikering av Hitlers Night of the Long Knives i 2022 har jobbet til fordel for partiet. De som pleide å utfordre AfDs nynazister internt, er borte. Det er ikke lenger noen motstand mot den monolittiske ideologien som er kunngjort av ledelsen.
De få interne konfliktene som gjenstår trenger ikke lenger gjennom Putin-inspirert jernmur av frykt til omverdenen. AfD tilbyr også det som på overflaten ser ut til å være samlende spørsmål. For eksempel tar den en annen stilling til krigen i Ukraina enn nesten alle Tysklands demokratiske partier.
Det som fungerer for den Putin-elskende AfD er det faktum at et økende antall tyskere mener at Tysklands føderale regjering gjør alt for få diplomatiske anstrengelser for å få slutt en krig som Putin ønsker å forlenge for å gjenopprette hele Russlands "tapte" territorium.
Som Det all-russiske politiske partiet "Det forente Russland"den AfD er fortsatt nasjonalistisk. Og det tjener også på at røster som er kritiske til Tysklands nåværende regjering har funnet et publikum i AfD.
Den siste tiden har AfD også fått støtte fra Tysklands konservative CDU. Det Tysklands konservative ikke skjønner er at de ikke hjelper seg selv ved å ta opp AfD-relaterte saker og temaer. Resultatet er at den konservative CDU/CSU er det stagnerer i offentlige meningsmålinger.
Stort sett ved å ta opp AfDs spørsmål om migrasjon, har CDUs indirekte støtte flyttet Tysklands Overton-vinduet av politikken til høyre. Med andre ord, AfD høster frøene til det CDU/CSU planter.
AfD later også til å tilby et standpunkt mot milliardær rovkapitalisme. Dette er ikke noe nytt når det gjelder politisk "speilhall" teknikker. Historisk sett kalte Tysklands naziparti på 1930-tallet seg "sosialistisk" som i "Nasjonal Sosialist Tysk arbeiderparti» (NSDAP).
Illusjonen skapt av navnene «sosialister» og «arbeidere» hadde sin ønskede effekt og tiltrakk dem som var misfornøyde med manglende evne til datidens venstrepartier til å forene seg mot den fascistiske høyresiden.
Da NSDAP kom til makten, ble tusenvis av ekte sosialistiske arbeidere slått, torturert og drept mens Tysklands kapitalistiske oligarker og næringslivseliten trivdes.
Som på 1930-tallet, også i det 21. århundre: AfD er gift med en streng nyliberal ideologi. For eksempel er AfD mot enhver skatteøkning for de velstående. I det hele tatt forblir imidlertid AfD en såkalt enkeltsaksparti. Problemet som er deres brød og smør er migrasjon.
Dette spiller godt inn i frykten for Tysklands småborgerlige middelklasse. For de med høyreorienterte tendenser er ikke spørsmålet så mye om og hvordan sosial og økonomisk politikk vil påvirke dem. Det enkle svaret på hvert spørsmål er: migrasjon.
Som en konsekvens utnytter AfD de usikre svært vellykket i deres frykt for å tape ved å rope den store løgnen som speiler deres torturerte tanker: «Migranter vil erstatte meg, ta jobben min, ta huset mitt, ta bilen min...."
Selvnegativitet inneholder en tro på å ikke kunne å vinne noe – ikke engang noe lite. I motsetning til på 1920-tallet har dette ingenting med å gjøre klassebevissthet. I stedet har det mye å gjøre med fremmedfrykt og – som så ofte i Tyskland – med rasebevissthet.
I mellomtiden er det ikke engang klart om flere mennesker i Tysklands befolkning faktisk beveger seg mot ytre høyre eller ikke, sammenlignet med, la oss si, for noen år siden. Tysklands aller viktigste og nyeste Mitte-studier støtter denne konklusjonen. Samtidig, andre undersøkelser motsier Mittes funn.
Problemet for de demokratielskende partiene er at den nylige valgsuksessen til AfD viser at det er økende oppslutning om Tysklands ytre høyre.
Dette gjelder nesten overalt, spesielt i den østlige delen av Tyskland. Dessuten, AfD er fortsatt spesielt sterk blant middelaldrende og i økende grad også blant unge velgere. På den andre siden av medaljen er Tysklands pensjonister motvillige til å støtte AfD.
Man kan til og med si at hvis 60-70-åringene for tiden får månedlige utbetalinger fra den føderale regjeringen ville støtte AfD, et absolutt flertall for AfD ville allerede være innen rekkevidde i noen østtyske stater.
På et tidspunkt i nær fremtid den siste massemøter mot AfD vil vise om den tilsynelatende ustoppelige veksten av AfD har endelig blitt stoppet. De tre neste valgene – til EUs parlament i juni og i tre østtyske stater av Sachsen, Brandenburg og Thüringen senere på året – vil også være viktige indikatorer for den økende (u)populariteten til AfD.
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere