En statsviter fra Boston U. anslår at fra og med 2016 har Irak- og Afghanistan-krigene kostet de amerikanske skattebetalerne 5 billioner dollar. Dette tallet er ikke viktig når vi vurderer de menneskelige kostnadene – rundt 7,000 amerikanske soldater døde, 52,000 såret i aksjon; hundretusenvis av irakere døde som ellers ikke ville vært, 4 millioner fordrevet og gjort hjemløse osv.
Bare for å sette de $5 billionene i perspektiv. La oss si at du valgte fem individer. Hver av de fem vil bruke 10 millioner dollar om dagen. Det er kostnadene ved Heidi Klums herskapshus. De ville kjøpe tilsvarende fem av dem hver dag.
De vil gjøre det hver dag av livet. Alle fem. Og så vil hver av dem bli etterfulgt av ett av barna deres, som vil bruke $10 millioner dollar om dagen, og ett av barnebarna deres, og ett av deres oldebarn, inntil 270 år har gått og det er år 2286. Det er tilsvarende en stjernedato for Kaptein Picard av bedriften.
Neta Crawford, professor i statsvitenskap ved Brown University publiserte studien for Brown Universitys Watson Institute.
Professor Crawford skriver:
«Fra august 2016 har USA allerede bevilget, brukt eller påtatt seg forpliktelser til å bruke mer enn $3. 6 billioner i nåværende dollar på krigene i Irak, Afghanistan, Pakistan og Syria og på Homeland Security (2001 til og med regnskapsåret 2016). Til totalen hans skal legges de rundt 6 5 milliarder dollar i dedikerte krigsutgifter som forsvarsdepartementet og utenriksdepartementet har bedt om for det neste regnskapsåret, 2017, sammen med ytterligere nesten 3 2 milliarder dollar som ble bedt om for Department of Homeland Security i 2017 , og estimerte utgifter til veteraner i årene som kommer. Når disse er inkludert, når de totale amerikanske budsjettkostnadene for krigene 4.79 billioner dollar.»
USA har brukt 1.7 milliarder dollar på kamp og gjenoppbygging. Jeg har en synkende følelse av at først brukte de halvparten på å ødelegge ting og så brukte de den andre halvparten på å bygge dem opp igjen.
Gjennom 2053 skylder den amerikanske regjeringen veteranene i Irak og Afghanistan 1 billion dollar i medisinske utbetalinger og uførebetalinger sammen med pengene for å administrere alt dette.
Crawford legger til,
"Rentekostnadene for utgifter til utenlandske beredskapsoperasjoner alene anslås å legge til mer enn 1 billion dollar dollar til statsgjelden innen 2023. Innen 2053 vil rentekostnadene være minst 7.9 billioner dollar med mindre USA endrer måten de betaler for krigene på."
Av 2.7 millioner militært personell som tjenestegjorde i disse to teatrene, har 2 millioner nå forlatt militæret og gått inn i Veterans Administration-systemet. Rundt 52,000 XNUMX av dem ble såret i aksjon og mange trenger pleie.
Fordi Bush-administrasjonen lånte penger for å betale for krigene, har vi betalt en halv billion dollar i renter alene.
I det minste hadde al-Qaida vært basert i Afghanistan. Irak hadde ikke hatt noe med 11. september å gjøre. Det var Bushs invasjon som brakte al-Qaida dit, som senere ble til ISIL.
Vi ble løyet inn i den krigen, og det har svekket økonomien vår. Hvis noen kan fortelle meg hvilken fordel krigen ga den gjennomsnittlige amerikaneren, vil jeg gjerne høre det.
Irak-krigen var et regjeringsledet Ponzi-opplegg og som vanlig er de små menneskene de som tok et bad.
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere
2 Kommentar
> Hvis noen kan fortelle meg hvilken fordel den krigen ga den gjennomsnittlige amerikaneren, vil jeg gjerne høre det.
Det er et dårlig formulert spørsmål fordi, til å begynne med, ja, det ga en viss fordel for amerikanere i gjennomsnitt. Det ga en *kaskade av lønn* akkurat som i hovedsak *alle* offentlige utgifter gjør. De gir lønn til ansatte (i dette tilfellet militært personell og ansatte i våpenindustrien) og når de ansatte brukte lønna sine bidro de til lønnen til *andre amerikanske statsborgere* som butikkeiere og deres ansatte. Kaskaden fortsetter og så i gjennomsnitt da, ja amerikanske borgere fikk noe ut av det som de ville ha fra andre offentlige utgifter. Så det er feil spørsmål å stille.
Et bedre spørsmål er, kunne disse pengene vært *bedre allokert for å gi mer* enn bare den vanlige lønnskaskaden? Selvfølgelig kunne det ha gjort det. Hadde det blitt allokert til reparasjon eller bygging av infrastruktur, eller til forskning for å løse presserende og praktiske problemer (som kurer mot sykdommer), ville *mye flere* fordeler blitt oppnådd. I tillegg til å gi den vanlige kaskaden av lønn, kunne et *nyttig og varig sluttprodukt* ha blitt produsert (som muligens en kur mot kreft nå).
dvs. Tok et bad i deres eget, barnas, partnernes, familiens blod.