Arkitektur, ingeniørfag og konstruksjon sysselsetter 1.2 million mennesker i Australia og gjøre rede for 9% av BNP. Men vår største tjenestesektor produserer også omtrent 40 % av deponiavfallet og står for 18.1 % av Australias karbonfotavtrykk. Sektoren må endre praksis raskt for at Australia skal oppfylle sine forpliktelser om å kutte utslipp under Paris-avtalen.

En sirkulær økonomisk modell kan bidra til å løse miljøutfordringene som skapes av vårt bygde miljø – vann, avfall og kraftsystemer, transportinfrastruktur og bygningene vi bor og arbeider i. A sirkulær økonomi innebærer deling, leasing, gjenbruk, reparasjon, oppussing og resirkulering av materialer og produkter så lenge som mulig.

Prinsippene for sirkulær økonomi har fått anerkjennelse fra alle myndighetsnivåer i Australia. Men det er et stort gap mellom anerkjennelse og handling. Fremgangen mot systemendring har vært svært begrenset.

A ny rapport av universitets- og industrieksperter legger et veikart for en sirkulær økonomi. De som jobber i sektoren rapporterte de tre øverste barrierene som: mangel på insentiver, mangel på spesifikke forskrifter og mangel på kunnskap. De tre beste muliggjørerne var: forskning og utvikling av muliggjørende teknologier, utdanning av interessenter og bevis på den sirkulære økonomiens merverdi.

Så hva gjør verdens ledere?

Omfattende forskning for rapporten trakk på erfaringer fra den virkelige verden, inkludert en undersøkelse og intervjuer med interessenter. Rapporten gir praktiske anbefalinger for å drive transformasjonen til en sirkulær økonomi, med eksempler fra globale frontløpere.

Den første anbefalingen er å lære av disse nasjonene. De fleste er i Europa.

Et ledende eksempel er Nederland'Cirkelstad". Denne nasjonale plattformen kobler sammen sentrale aktører i overgangen til en sirkulær økonomi i større byer. Den gir en database med eksemplariske prosjekter, forskning og retningslinjer, samt opplæring og råd.

Cirkelstad trekker frem viktigheten av bredt samarbeid, inkludert forskningsorganisasjoner. Ett resultat er Byavtale initiativ. Det har samlet mer enn 100 interessenter med det felles målet om å gjøre sirkulær konstruksjon til normen. De inkluderer statlige organer, entreprenører, borettslag, oppdragsgivere, nettverk, interesseorganisasjoner og kunnskapsinstitusjoner.

Vi ser sjelden slikt samarbeid i Australia. Forbindelsene mellom myndigheter, forskning og industripraksis har vært svake. Universitetene våre konkurrerer hardt.

I Danmark og Sverige har strenge regler vært effektive for å fremme sirkulær praksis. Danmark har insentiver for bruk av sekundære materialer som resirkulert murstein. Det fremmer også design som gjør bygninger enkle å demontere.

I Sverige må entreprenører prioritere bruk av sekundære materialer i offentlige prosjekter. Leverandører er evaluert basert på deres miljøpåvirkninger.

I Canada er Toronto kjent for sin proaktive tilnærming. Tiltak inkluderer et tak på forhåndskarbonutslipp for alle nye byeide bygninger.

Testsenger og pilotprosjekter har også vist seg effektive. Et godt eksempel er Storbritannias Avfallshus.

Waste House ble bygget med mer enn 85 % avfallsmateriale fra husholdninger og byggeplasser. Likevel er det et topprangert lavenergibygg. Prosjektet er en inspirasjon for arkitekter og byggherrer til å utfordre konvensjonelle byggemetoder og omfavne sirkulære praksiser.

Mye av fokuset til Finland sirkulærøkonomiske initiativer er på bygg og byplanlegging. Ulike politiske verktøy og insentiver oppmuntrer til bruk av resirkulerte eller fornybare materialer i bygg. Renoveringen av Laakso sykehus i Helsinki er et bemerkelsesverdig eksempel.

Strategisk sonering av offentlige rom kan også brukes til å styrke sirkulær økonomiaktiviteter. Et eksempel er gjenbruk av byareal til aktiviteter som avfallssortering.

Brighton Waste House ble hovedsakelig laget av resirkulerte materialer.

Hvordan kan Australia skape en sirkulær økonomi?

Australia har vært trege med å vedta slike tiltak. Det finnes frivillige ordninger, som f.eks Green Star, som inkluderer utslippstak for bygninger. Australia mangler imidlertid spesifikke, veldefinerte krav for å ta i bruk sirkulær økonomipraksis på tvers av bygningsmiljøsektoren.

Vår rapports anbefalinger inkluderer:

• utvikle beregninger og mål for å fremme ressurseffektivitet
• vedta målbar sirkulær anskaffelsespraksis for offentlige prosjekter
• gi insentiver for sirkulær praksis
• etablere tekniske koder og standarder som fremmer bruken av sekundære produkter.

Rapporten finner det også sårt behov for finansiering til samarbeidsprosjekter. Dessverre er det australske bygde miljøet ikke sett på som en forskningsfinansieringsprioritet. Men mer finansiering er avgjørende for å fremme innovasjonen som trengs for å gjøre overgangen til en sirkulær økonomi.

Innovasjon kan hjelpe oss å forene den offentlige etterspørselen etter romslige boliger med bærekraftig byggepraksis. Vi kan oppnå dette gjennom en blanding av strategier:

• beveger seg mot modulære byggeteknikker
• skape insentiver til å ta i bruk sirkulære designprinsipper
• gjøre adaptiv gjenbruk av eksisterende strukturer til en prioritet
• utforme multifunksjonelle rom som utnytter ressursene mest mulig.

Å integrere sirkulærøkonomiske prinsipper i utdanning og opplæring ved universiteter og skoler kan bygge inn en innovasjonskultur. Å utstyre studentene med denne kunnskapen og ferdighetene vil gjøre det mulig for neste generasjon å drive endring i vårt bygde miljø.

For tiden er det få australsk-baserte treningsprogrammer som fokuserer på sirkulær økonomi. Og tilgjengelige kurs og programmer i utlandet er kostbare.

Det er også behov for å fremme inkludering i bygningsmiljøsektoren. Sirkulære løsninger skal innarbeide kulturelle hensyn.

Ved å omfavne de ovennevnte strategiene kan Australia fremme en harmonisk balanse mellom kulturelle verdier, miljømessig bærekraft og effektiv ressursbruk.

Til sammen vil disse satsingene legge grunnlaget for en sirkulær økonomi i bygningsmiljøsektoren. Det økende behovet for boliger og infrastruktur understreker at det haster med å nå dette målet i Australia. Til syvende og sist vil forbrukere, industri og miljø alle tjene på det.

---