Tusen takk. Namaskaram.
Det er fantastisk å være i Kerala.
Det er en ære å minnes minnet om en stor intellektuell som forlot deg i juli i år, TK Ramachandra. Og det jeg vet om ham minner meg om Noam Chomsky som forresten feiret sine 80th bursdag den 7th desember, for bare noen dager siden. Chomsky representerer det beste innen amerikansk politisk dissens og akademisk diskurs.
Han har alltid talt sannhet til de mektige, selv når disse sannhetene var svært vanskelige for folk å høre. Han har over mange år fortalt det amerikanske folket om hva USA gjør rundt om i verden. Og han har et av kjennetegnene til intellektuelle, jeg er sikker på at TK også eksemplifisert – konsistens. Ikke bare skiftende posisjoner når vinden blåser i en annen retning. Noen intellektuelle justerer sine meninger for å kose seg til makten og berike seg selv. I Amerika, og det er sannsynligvis også i India, hvis du samarbeider med statsmakt og selskaper vil du bli rikt belønnet. Du vil tjene mye penger. Du vil bli invitert til funksjoner, til middager, vises i media, og du vil få en meget vellykket karriere.
Men jeg tror det er intellektuelles ansvar overalt å snakke for de som ikke kan, å være en stemme for de stemmeløse, og å representere ikke undertrykkerne, men de undertrykte, og dette er noe som Chomsky, TK her i Kerala, tror jeg representerer. Det er en veldig viktig tradisjon vi må respektere og videreføre.
Du kjenner kanskje den fantastiske forfatteren fra Martinique Dr. Franz Fanon. I sitt klassiske verk, "Wretched Of The Earth" beskriver han slutten på tradisjonell kolonialisme og dens erstatning med nykolonialisme. I kapittelet, Fallgruvene til nasjonal bevissthet, sier han at de imperialistiske maktene ikke kan operere uten samarbeidspartnere. Det vil si at folk i de nylig uavhengige landene blir representanter for, i dette tilfellet, Washington. Kompromisser inngås. Hjemlandets interesser, la oss si India, er underordnet interessene til Washington. Dette er eliteklikke, som studerer ved Harvard, Yale og andre toppuniversiteter i Amerika. De bemanner høye stillinger i sine regjeringer. De kan få jobb hos Verdensbanken, IMF, WTO og i FN. Så blir de en slags agenter for Washington, som fremmer dets imperiale interesser.
Den 4 novemberth USA hadde et regimeskifte med valget av Barack Hussain Obama. Dette er forsiden til vår viktigste avis, New York Times. Det sier bare «Obama. Rasebarrieren faller ved valg.» Jeg var i Pakistan for noen uker siden, og her er Obama på forsiden av et urdu-magasin, og spørsmålet nederst er: "Kommer amerikansk politikk virkelig til å endre seg?" Bare stiller spørsmålet. Og så her i India, på forsiden av magasinet Living India "Barack Obama skaper historie."
Valget av Barack Obama er fullt av symbolikk, jeg er gammel nok til å huske da afroamerikanere ikke kunne sitte i samme sal, eller bo på samme hotell, eller gå på samme skole, eller sitte på samme buss som hvite mennesker . Så dette er et historisk meget betydningsfullt og symbolsk valg og har blitt møtt med stor entusiasme. Christian Amanpour på CNN sa hun at dette valget «vil forandre verden». Jeg må stille spørsmålet, vil det virkelig forandre verden?
Vil det forbedre krisen i landlige områder i India hvor nesten 200,000 30 bønder har begått selvmord? Vil det forbedre situasjonen i Pakistan som faller fra hverandre, et konkursland? Vil det hjelpe den gjennomsnittlige afghaner som nesten ikke har kjent annet enn krig de siste 45 årene? Vil det hjelpe den vanlige irakeren? Dagens nyheter fra Irak: XNUMX mennesker drept i ett angrep. Vil den adressere Kashmir? Palestina? Så vi må stille disse spørsmålene på en ærlig måte, ikke med propaganda eller basert på håp. Dette var kampanjeslagordet til Barack Obama. Håp er et fantastisk ord. Jeg vet ikke hva det er i malayalam. På hindi er det Asha, på urdu er det Umeed. Vi ønsker alle å håpe, men håp må være forankret i virkeligheten, ikke i fantasier, ikke i magisk tenkning.
Og hva er rekorden så langt for Mr. Obama, snart president Obama? Hva har han sagt og gjort? Vi må undersøke disse tingene upartisk og ikke automatisk vifte med flagg og være en ivrig tilhenger av den nye administrasjonen. En av grunnene til at valget brakte folk ut på gatene i Amerika og danset, jeg har aldri sett dette før, har å gjøre med det vi har levd under de siste 8 årene. Bush-gjengen er uten tvil det mest kriminelle regimet i amerikansk historie. Krigsherrer som har begått mange forbrytelser mot menneskeheten. Brudd på folkeretten, FN-pakten, USAs grunnlov, Genève-konvensjonene, Haag-konvensjonen, for bare å nevne noen.
En av tingene jeg er veldig skuffet over i Barack Obama er at han ikke har ønsket å anklage disse kriminelle for noen lovbrudd. Tilsynelatende kommer de til å pensjonere seg og deretter gå og skrive en bok og tjene, kanskje 30 millioner dollar for å skrive en bok, og deretter dra på en forelesningstur og snakke på høyskoler og universiteter og tjene hundretusenvis av dollar. Nå husker du at Barack Obama sa at han vil stenge Guantanamo. Dette er en god ting. Men det er ikke nok. Ikke bare bør han stenge Guantanamo, han bør returnere den til det cubanske folket som den ble stjålet fra for 100 år siden. Han burde bringe til regnskap, bringe til regnskap for alle de amerikanske tjenestemennene som var ansvarlige for tortur og misbruk av fanger. Han kunne også stenge torturkamrene i Afghanistan ved Bagram og andre slike anlegg rundt om i verden.
Obama har også vesentlig mislyktes i å forstå den sanne betydningen av Irak-krigen. Det er en stor kriminell handling. Kritikken hans, som de fleste av de liberale i Amerika, har vært at det var en feil. At det ble feilstyrt. At det var dårlig planlagt. Riktig utstyr ble ikke anskaffet og så videre. Jeg er sikker på at tyske generaler kom med lignende klager om Hitlers krigspolitikk i Russland, spesielt etter Stalingrad.
Det Obama sier om Irak er uakseptabelt. Invasjonen og okkupasjonen av Irak er en stor krigsforbrytelse, og Bush, Cheney, Rumsfeld, Wolfowitz og alle de andre bør bringes til Den internasjonale straffedomstolen i Haag og straffeforfølges. Forresten, mitt land, som aldri blir lei av å proklamere sin hengivenhet til rettsstaten og sin dedikasjon til demokrati og frihet, nekter å slutte seg til Den internasjonale straffedomstolen. Den anerkjenner ikke sin jurisdiksjon. Der ser du imperiets arroganse.
Du ser den arrogansen igjen når Amerika ignorerer Kyoto-protokollen om global oppvarming. Hva har Obama sagt om Irak? Det var en feil. Det er en dårlig vits i Amerika, vi sier at Obama har funnet ut en utreisestrategi fra Irak. Han skal ta troppene fra Irak og sende dem til Afghanistan for å kjempe enda en krig på grensen. Jeg kom nettopp fra Pakistan og jeg har vært der 3 ganger de siste 11 månedene. USA bomber Pakistan jevnlig. Annenhver dag er det en slags angrep, og dette destabiliserer Pakistan. Det forårsaker et enormt hat mot Zardari-regimet i Islamabad og også mot USA. Og Obama har sagt at grenseregionen mellom Afghanistan og Pakistan er den sentrale fronten i den såkalte krigen mot terror. Jeg sier så kalt fordi det virkelig er en terrorkrig.
Terroren har utvidet seg enormt siden 11th september 2001, først og fremst på grunn av de hensynsløse og kriminelle handlingene til Bush-regimet i Washington. Invadere og okkupere Afghanistan og Irak, true Iran og Syria, angripe Syria, bombe Somalia og i bunn og grunn oppføre seg som et useriøst regime. Dette begrepet useriøs bruker USA det alltid på utpekte fiender. Men USA bryter selv som jeg nevnte internasjonal lov, så Obama sier at vi trenger flere tropper i Afghanistan så raskt som mulig, vi må forholde oss til Pakistan, vi kan ikke ha et kjernefysisk Iran, det ville være en stor game changer og så sier Iran er et useriøst regime. Kanskje Obama kunne peke på det faktum at Israel, som er en stor alliert av USA og nå ditt land, har atomvåpen. Israel har ikke undertegnet ikke-spredningsavtalen. Iran er tilfeldigvis underskriver, og det holdes til de høyeste standardene i NPT. Det er et ord for dette på engelsk: hypocrisy. Du har en gang sett med regler for deg selv og vennene dine og et annet sett med regler for fiendene dine. Jeg tror at hvis du ser ærlig på den historiske opptegnelsen, vil du finne at dette er et oppførselsmønster for alle imperiale makter. Noen av dere er kanskje gamle nok til å huske britene og deres hykleri og dobbeltmoral da de styrte India.
En annen grunn, er vi informert om, at vi ikke kan ha et kjernefysisk Iran er at det vil sette i gang et våpenkappløp i Midtøsten. Nå må du lure på hvilket univers Obama lever i. Det er allerede et våpenkappløp i Midtøsten. Faktisk er USA den største våpenhandleren i verden. USA står for nesten 50 % av alt våpensalg, og jeg vet at Washington ser på New Delhi med åpne øyne. Dette er et varmt nytt marked for å selge våpen og bringe New Delhi inn i en militær allianse med Washington. USA bruker 1 billion dollar i året på militæret. Jeg vet ikke hvor mange crores det er, men USA bruker mer penger på militæret enn alle landene i verden til sammen, som inkluderer Frankrike, India, Russland, Pakistan, Japan, Kina, Storbritannia, Italia. Kommer Obama til å demontere det amerikanske imperiet? Sannsynligvis ikke. Du kan håpe at han vil, men som sagt håp er en følelse, og vi som journalister, som intellektuelle, må undersøke bevisene: hva sier han og hvem utnevner han i sitt kabinett og andre toppnivåposter.
For eksempel har stabssjefen hans, Rahm Emmanuel, svært nære bånd med Israel, er en hauk når det gjelder militærpolitikk, og er en ivrig forkjemper for globalisering, som er et annet kodeord for amerikansk økonomisk dominans. Så utnevnte Obama Hillary Clinton til utenriksminister. Hillary Clintons rekord burde være godt kjent for deg. Hun er en hengiven tilhenger av Israel og amerikansk imperialisme. Begrepet amerikansk imperialisme blir forresten aldri brukt i USA i høflig diskurs, i New York Times, i Time magazine og Wall Street Journal. Det er bare vi på venstresiden som bruker dette begrepet. Men jeg tror begrepet er nøyaktig og beskriver et system av relasjoner der USA er dominerende og resten av verden er underordnet. De er der for å levere råvarer og arbeidskraft.
Jeg har sagt at det kan være at den karismatiske og veltalende Obama vil endre dette systemet. Men det er lett usannsynlig fordi i USA dominerer det militær-industrielle-medie-utdanningskomplekset politikken. Så uansett hvem som er presidenten, enten det er Jimmy Carter eller Ronald Reagan eller Bill Clinton, eller George Bush eller nå Barack Obama, er det svært lite disse presidentene kan gjøre for å gjøre radikale endringer. Deres evne til å endre innenrikspolitikk er begrenset til et veldig snevert område, og på utenrikspolitikk er det enda smalere. Når det gjelder innenrikspolitikk, for eksempel, forventer vi at Obama vil være en stor forbedring i forhold til George W Bush. Men det sier ikke så mye. Du må huske at dette har vært, som jeg sa tidligere, kanskje det verste regimet i amerikansk historie. Når det gjelder utenrikssaker, er det usannsynlig at Obama vil være noe mer enn en artikulert leder av det amerikanske imperiet. Han vil snakke veldig tydelig og i fullstendige setninger, men han vil ikke endre den grunnleggende drivkraften i amerikansk imperialisme. Dette har forøvrig blitt notert av neo-cons.
Folk som Richard Perle, en av arkitektene bak Irak-krigen, har allerede sagt: Vi var veldig bekymret da Obama ble valgt, vi trodde det kom til å bli en radikal avvik i USAs utenrikspolitikk, men nå som vi ser utnevnelsene som han gjør og hans offentlige uttalelser, vi føler oss mer komfortable.
Obama ble valgt med rundt 53 % av stemmene og John McCain fikk 47 %. Men alle opinionsmålingene viser at det amerikanske folket ønsker å avslutte krigen i Irak, ønsker å avslutte krigen i Afghanistan, ønsker å bruke penger på imperiet og militarismen viet til menneskelige behov som utdanning, helsevesen, transport og forbedre miljøet.
Vi er på kanten av et viktig miljøøyeblikk i menneskehetens historie. Dette er farlige tider, men miljøkrisen og spesielt global oppvarming er noe som kommer til å få katastrofale konsekvenser hvis den ikke blir tatt tak i. Og du som bor i en kyststat vil bli negativt påvirket av stigende havnivå. Dette er et veldig alvorlig problem. Det har ikke spenningen av å se Taj Hotel i Mumbai bli angrepet og all den andpusten mediedekningen som fulgte. Men miljøet må tas tak i, og for det trenger vi modig ledelse og vi trenger kollektiv ledelse som involverer alle nasjoner i verden. Jeg håper, jeg bruker det ordet, jeg håper at den nye regjeringen til Barack Obama vil ta opp dette svært kritiske problemet fordi tiden ikke er på vår side, og et annet problem knyttet til dette er tilgjengeligheten av vann til drikke og vanning.
Det er store deler av landet ditt som ikke har nok vann. I Pakistan og andre deler av verden er det mangel på vann. I april dro jeg til Gangotri i Uttarakhand. Det er et vakkert sted. Det er et kjent tempel bygget der på stedet for isbreen. Den breen har trukket seg tilbake. Det er nå 22 km unna tempelet. Hva betyr det? Det betyr at det går mindre vann inn i Ganga. Nedstrøms i landsbyer i Uttarakhand som Tehri har ikke folk drikkevann. De har pumpebrønner. De har drevet brønnene ned i bakken 40 fot, 60 fot, 100 fot til de har nådd nivåer der vannet er giftig. En journalist fortalte meg for noen år siden at han pleide å bade med fire bøtter med vann. Nå må han nøye seg med bare én.
Så dette er en situasjon som eksisterer langs hele Himalaya. Isbreene smelter. Det betyr at Brahmaputra, Ravi, Sutlej, Chenab alle de store elvene som kommer ut fra Himalaya inkludert Mekong som går inn i Kambodsja og Vietnam, Irawaddy inn i Burma inkludert elver som går inn i Kina, de vil ha betydelig mindre vann på grunn av dette fenomenet. Mindre vann betyr mindre vanning for avlinger, færre avlinger betyr matlagre. Befolkningen øker, så du kan tydelig se implikasjonene. Du trenger ikke å være utdannet fra et prestisjefylt universitet som JNU. Det er bare sunn fornuft at disse problemene må tas opp og løses snarest.
Så vi vil holde øye med Barack Obama. Igjen håper vi at han vil representere genuin endring for USA og avslutte amerikansk imperialisme. Som jeg sa under en forelesning i morges, har vi mange flotte ting i Amerika. Noen av dere har vært der så dere vet noen av de positive tingene. Folk som Chomsky, Zinn, meg og andre, vi kan jobbe fritt der og gjøre mange ting uten innblanding fra myndighetene. Men jeg skulle gjerne sett at USA var en forkjemper for rettferdighet i verden. En supermakt for fred.
Se hvor mye verre situasjonen i Irak er nå. Forleden sa denne kriminelle presidenten George Bush at Irak var en «suksess». Kan du forestille deg? Det er ordet han brukte: La oss måle hva slags suksess Irak er under hans regime. Det er et land med 25 millioner mennesker. Det er mindre enn Kerala i befolkning. 1.2 millioner irakere er døde, 4 millioner er flyktninger, 3 millioner er såret og 4 millioner er sultne. Så hva betyr det? En av to irakere er død, såret, flyktning eller sulten. Og denne kriminelle presidenten har motet, arrogansen til å si at Irak er en suksess og at Afghanistan også ville være en suksesshistorie.
Barack Obama må endre denne politikken. Den amerikanske venstresiden vil legge press på ham for å gjøre vesentlige endringer. Vi kan ikke fortsette å gjøre forretninger som vanlig. Business as usual har ført til en økonomisk kollaps. Business as usual har ført til ødeleggelsene i Afghanistan, destabiliseringen i Pakistan, ødeleggelsene i Irak, truende andre land også. Business as usual fører til miljøkatastrofe.
Tusen takk... Nanni!!!!
(T K Ramachandran minneforelesning holdt ved Nalanda auditorium, Kozhikode, Kerala, India 12. desember 2008 – organisert av Bankmen's Club og Secular Collective)
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere