Mainstream media viser en forbløffende evne til å overse vestlige forbrytelser mot folket i Irak: et land som er fullstendig ødelagt av to kriger mellom USA og Storbritannia, og av tolv år med sanksjoner som resulterte i mer enn en million sivile dødsfall.
Nylig dekning av påstander om korrupsjon i FNs «olje for mat»-program er et dramatisk eksempel.
Olje for mat-programmet ble opprettet i 1996 av Denis Halliday, den gang FNs humanitære koordinator i Irak, som et forbedringstiltak for å motvirke noen av de verste effektene av sanksjoner. I 1998 trakk Halliday seg i protest mot de ødeleggende effektene av det fornyede programmet.
"Disse sanksjonene," sa han til journalisten John Pilger, "representerte pågående krigføring mot folket i Irak. De ble, etter mitt syn, folkemorder i sin innvirkning gjennom årene, og Sikkerhetsrådet opprettholdt dem, til tross for sin fulle kunnskap om deres innvirkning, spesielt på barna i Irak. (John Pilger, 'Hvem er ekstremistene?', Daily Mirror, 22. august 2003)
I et intervju i mai 2000 sa Halliday til David Edwards:
"Washington, og i mindre grad London, har bevisst spilt spill gjennom sanksjonskomiteen med dette programmet i årevis – det er et bevisst knep... Det er derfor jeg har brukt ordet "folkemord", fordi dette er en bevisst politikk for å ødelegge folket i Irak. Jeg er redd jeg ikke har noe annet syn på dette sene stadiet.» (Intervju med David Edwards, mai 2000, http://www.medialens.org/articles_2001/iraqdh.htm)
Hallidays påstander, som knapt kunne vært mer alvorlige, var basert på hans egen erfaring i Irak, og også på detaljerte rapporter fra FN og hjelpeorganisasjoner som studerer virkningene av sanksjonsregimet.
Hans von Sponeck, Hallidays etterfølger som FNs humanitære koordinator, trakk seg også. I sitt oppsigelsesbrev skrev von Sponeck:
"Hvor lenge skal sivilbefolkningen i Irak bli utsatt for en slik straff for noe de aldri har gjort?" (John Pilger, «Squeezed to death», The Guardian, 4. mars 2000)
I en avisartikkel som er skrevet sammen for The Guardian, siterte von Sponeck og Halliday en FN-rapport som konkluderte med: «Døden til rundt 5-6,000 barn i måneden skyldes hovedsakelig forurenset vann, mangel på medisiner og underernæring. USAs og britiske myndigheters forsinkede klarering av utstyr og materialer er ansvarlig for denne tragedien, ikke Bagdad.» (Von Sponeck og Halliday, 'The hostage nation', The Guardian, 29. november 2001)
I all den endeløse diskusjonen om Iraks nyere historie og, nå, om olje for mat-programmet, har de «liberale mediene» fullstendig begravd disse forferdelige fakta. Halliday, for eksempel, ble nevnt i 2 av de 12,366 5 Guardian og Observer-artiklene som nevner Irak i fjor; von Sponeck ble nevnt bare 0 ganger. Halliday har blitt nevnt i 2,703 av de 4 artiklene som nevner Irak i år; von Sponeck har blitt nevnt XNUMX ganger.
På samme måte erklærer Channel 4 News:
"Sanksjonene mot Irak ble alltid bittert kritisert for angivelig å rette midler til Saddam Hussein i stedet for det irakiske folket. Nå spørs det om noe av overskuddet også gikk til utlandet.» (Kanal 4-nyheter kl. 22, 2004. april XNUMX)
Den bitre kritikken av folkemordskostnadene ved sanksjoner får ikke eksistere.
Sammenlign dette med en artikkel i Daily Telegraph:
"Kritikere av programmet sier at det raskt ble en måte for Saddam å belønne vennene sine i Vesten og manipulere FN." (‘Russiske og franske politikere «bestikket for å lempe på FNs sanksjoner», Philip Delves Broughton, Daily Telegraph, 22. april 2004)
BBC Online dekker den samme historien og gjør de samme utelatelsene:
"Nylige medieoppslag har anklaget enkeltpersoner og selskaper fra mer enn 40 land, inkludert en høytstående FN-tjenestemann, for å være involvert i korrupsjon og bestikkelser i forbindelse med oljesalget."
Rapporten siterer von Sponeck:
– Tidligere FNs humanitære koordinator i Irak, Hans von Sponeck, sa at anklagene måtte oppklares, men benektet at verdensorganet var nært involvert i korrupsjon.
"'Størstedelen av transaksjonene der graft, misbruk [og] tilbakeslag var involvert, gikk forbi FN-tjenestemenn," sa han til Today-programmet. (‘UN orders Iraq corruption inquiry’, BBC News, 22. april 2004, http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/middle_east/3648409.stm)
Ingen nevner von Sponecks lidenskapelige fordømmelser av virkningene av sanksjoner på det irakiske folket.
The Daily Telegraph vrir sannheten ut av all anerkjennelse i en annen artikkel:
«Det var ingen bitre argumentasjon i forkant av krigen enn påstanden fra venstreorienterte aktivister, arabiske nasjonalister og muslimske ekstremister om at FNs sanksjoner «myrdet» irakiske barn ved å nekte dem mat og medisiner.
«De beskyldte Storbritannia og USA, som hadde opprettholdt sanksjonene i møte med økende motstand fra Frankrike og Russland.
"Saddams regime sørget rutinemessig for at kritikere av sanksjoner skulle besøke sykehus og barnehjem for å se lidelsen som ble forårsaket." ('Saddam-kumpaner ble rike på penger ment for de sultende', David Rennie, Daily Telegraph, 22. april 2004)
"Venstre-aktivistene" inkluderer antagelig de senior FN-diplomatene som opprettet og drev olje for mat-programmet, og også FN- og hjelpeorganisasjonsforskere.
The Times' redaktører skriver:
«Det var alltid åpenbart at ordningen ikke fungerte etter hensikten; Irakiske barn sultet, og sykehusene gikk uten narkotika, mens Saddam innredet flere palasser.»
Programmet beskrives som bare "defekt" når det gjelder å støtte det irakiske folket. Av de bokstavelig talt millioner av irakere som døde og led forferdelige nød, skriver Times blidt:
"FN er anklaget for rangering av dårlig ledelse, om ikke direkte medvirkning, i en skandale der ofrene var sårbare sivile, hvorav noen døde på grunn av mangel på medisiner." (Leder, 'Food for scandal', The Times, 22. april 2004)
Bytt med The Independent
Nøyaktig de samme utelatelsene finnes i vår mest respekterte ‘liberale’ presse. Andrew Buncombe, Washington-korrespondent for The Independent, skrev at:
«Det kontroversielle Olje-for-mat-programmet ble opprettet i 1996 med mål om å hjelpe irakere som led på grunn av FN-sanksjoner innført etter Gulfkrigen 1990-91. Ordningen tillot Irak å selge begrensede mengder olje, angivelig under strengt FN-tilsyn, for å finansiere innkjøp av mat og humanitære varer.» (‘Saddam kan ha bestukket lederen av FNs Oil-for-Food [OFF]-program», The Independent, 22. april 2004)
Buncombe sier at OFF-programmet var "kontroversielt". Men han unnlater å nevne enten Denis Halliday eller Hans von Sponeck, tidligere ledere av det programmet, som trakk seg i protest mot de ødeleggende effektene av FNs sanksjoner?
Jeg sendte en e-post til Buncombe, og minnet ham om at en Unicef-rapport fra 1999 beregnet at mer enn en halv million barn hadde dødd som et direkte resultat av sanksjoner. Hvorfor hadde han ansett dette som irrelevant for rapporten hans?
Buncombe svarte: «Mitt korte svar på spørsmålet ditt er at gitt mer plass og tid, ville jeg ikke bare sitert halliday og van sponeck, som du foreslår, men alle andre assosiert med hele sanksjonskontroversen. Jeg ville ha sitert madeleine albright ('det var verdt det'); ritter, etc, og wd har løftet store deler fra geoff simons' banebrytende arbeid, rettet mot Irak: sanksjoner og bombing i oss-politikk.»
Buncombe ga deretter standard unnskyldning for mangel på plass: «som det var jeg hadde, 460 ord – og 20 minutter, gitt det andre stykket jeg skrev i går morges – for å skrive et kort stykke om etterforskningen av den påståtte korrupsjonen i FN matprogram som involverer tre av sine høytstående tjenestemenn. etter mitt – kanskje misforståtte – syn tror jeg de fleste er klar over kontroversen rundt sanksjonene og gitt den begrensede plassen jeg hadde, måtte jeg ta valg om hvilken informasjon jeg brukte.»
Det er bemerkelsesverdig at i hele medierommet representert av Independent, The Guardian, Times, Telegraph, Channel 4 News og nettsted, BBC News og nettsted, og så videre, er det på en eller annen måte utilstrekkelig plass til å nevne at Storbritannia var medskyldig i folkemord. Skal vi seriøst tro at denne stillheten er et resultat av plassmangel? Faktisk er det ingen mangel på plass i media – det blir systematisk benektet, det mangler ikke.
Det er sant at noen lesere er klar over at «kontrovers» omgir FNs sanksjonsregime. Ikke mange vil imidlertid være klar over at senior FN-diplomater har anklaget USA-UK for faktisk folkemord i Irak av den enkle grunn at det svært sjelden har blitt nevnt. Selv om leserne var klar over, fortjener den ekstraordinære betydningen av påstanden sikkert å understrekes. Media blir tross alt aldri lei av å minne oss om Saddams gassing av sivile ved Halabja – en triviell forbrytelse, til sammenligning.
Bytt med The Guardian
Jeg skrev også et lignende brev til Gary Younge fra The Guardian angående hans like selektive og elitevennlige artikkel, ‘UN backs oil for food inquiry’ (22. april 2004).
Younge svarte:
Kjære herr Cromwell, Først av alt var artikkelen min 350 ord lang, noe som betyr at mange ting kommer til å bli utelatt. Gitt at det var en ny artikkel for en dagsavis, valgte jeg å konsentrere meg om dagens nyheter som var lanseringen av en etterforskning av korrupsjon i olje-for-mat-programmet.
For det andre, årsakene til at to menn trakk seg for flere år siden i protest mot ødeleggende virkninger av sanksjoner – fakta rapportert i Guardian tidligere – kan være relevante for den bredere historien, men ikke det umiddelbare spørsmålet om korrupsjon, tilbakeslag og etterforskningen som jeg dekket. Med mer plass og en mer diskursiv oversikt kan de ha blitt inkludert, og avhengig av kort, tid og rom, kan jeg inkludere dem fremtidige artikler, hvis jeg blir bedt om å skrive om det emnet. Gary Younge
Igjen siterer Younge mangel på plass. Kommentar virker overflødig. Younges andre poeng – at The Guardian allerede har gitt behørig dekning til Halliday og von Sponecks påstander, og om virkningene av sanksjoner – er rett og slett feil som Media Lens har vist gjentatte ganger i våre medievarsler.
Medias ytelse på dette spørsmålet oppfyller ikke selv våre lave forventninger. Nok en gang finner vi at den 'frie presse' er i stand til å matche totalitære maktsystemer ved å undertrykke selv de mest troverdige stemmene som forsøker å trekke oppmerksomhet til de alvorligste maktmisbrukene.
David Cromwell er medredaktør av Media Lens (www.medialens.org). Han er også medgründer av Forum for the Study of Crisis in the 21st Century (www.crisis-forum.org.uk).