Jeg elsker Occupy Movements "1% vs. 99%"-ramme. Den taler klart og direkte til det store problemet som holder tilbake sosial fremgang på en lang rekke områder: kontroll av uanstendig rikdom og politisk og økonomisk makt av en liten minoritet på bekostning av alle andre.
Sannheten er imidlertid at det er liten sjanse for at "99%" kommer til å forenes når som helst snart for å stoppe den "1%" fra den samfunns-suicidale veien de har fått oss på. Imidlertid er det mulig at en stor del av det, et flertall eller til og med 2/3 eller mer, kan komme sammen på en eller annen måte i en ikke så langt unna fremtiden. Dette kan skje hvis vi i Occupy og progressive bevegelser gjør arbeidet vårt godt, og den økonomiske/politiske/klimatiske/sosiale krisen fortsetter eller blir dypere (noe som er sikkert for klimakrisen og høyst sannsynlig ellers).
Hvem er de sosiale kreftene i samfunnet som må forenes hvis vi skal ha politisk makt til å gjennomføre endringer? Jeg har nedenfor lagt frem det jeg ser som kan utgjøre en slik folkeallianse. Jeg har gjort det ved å bruke hvordan president Barack Obama og demokratene blir oppfattet som det primære referansepunktet.
Jeg ser fem grupperinger av mennesker innenfor 70-75 % av den amerikanske befolkningen som potensielt kan komme sammen til støtte for en bredt basert, uavhengig, progressiv folkebevegelse. I en periode på mange år framover tror jeg vi har liten sjanse til å vinne over de andre 25-30%, 1% pluss alle de (overveldende hvite) fra den øvre middelklassen, middelklassen og arbeiderklassen som er ideologiske, eller ideologisk påvirket, høyreorienterte.
1) Minst sannsynlig: Dette er mennesker som er "Obama og demokratene" hele veien. Noen av denne grupperingen er klar over begrensningene til Det demokratiske partiet, men har lite håp om at noe bedre dukker opp som vil bli i stand til å vinne politisk makt. Noen i denne grupperingen drar økonomisk nytte av deres bånd til Det demokratiske partiet, på lokalt, statlig eller nasjonalt nivå, inkludert en del som er en del av 1%. Mange er veldig redde for de harde-høyre-republikanerne. Mange har liten direkte, pågående eksponering for organisasjoner som fremfører et konsekvent progressivt synspunkt, en refleksjon av svakheten til den politiske Venstre (og noe som også er sant generelt for alle fem grupperinger).
2) Kritiske pro-demokrater: Dette er mennesker som generelt "skjønner" så langt som bedriftsbåndene til de dominerende aktørene i det demokratiske partiet, som er bekymret for ulike aspekter ved dems politikk, strategier eller virkemåter, men som tror at et «mindre onde» er bedre enn et «større onde». Med Obama som president er mange mer støttende for ham og demokratene og gir dem mer slakk fordi han er vår nasjons første afroamerikanske president. En høyere prosentandel av personer i denne gruppen er sannsynligvis profesjonelle, personer med større eierandel i systemet, enn i de tre kategoriene nedenfor. Noen i denne gruppen er villige til å delta i kampanjer om saker, inkludert deltakelse i gatedemonstrasjoner. Noen gir penger til aktivistiske progressive organisasjoner.
3) Det ambivalente midten: Dette er personer som har en tendens til å være registrert for å stemme som uavhengige, hvis de i det hele tatt er registrert for å stemme. De liker ikke, eller har liten entusiasme for, noen av partene. Det er nok flere hvite arbeiderklassefolk i denne grupperingen enn i de to kategoriene ovenfor. Denne grupperingen inkluderer det som har blitt kalt "Reagan-demokrater" så vel som lavinntektsfargede som sjelden stemmer fordi de har lite håp om at ting vil endre seg uansett hvem de stemmer på.
4) Dems et problem, ikke løsningen (med unntak): Dette er mennesker som bekreftende ønsker et alternativ til topartipolitikk som vanlig, enten gjennom valgarenaen, utenfor den, eller begge deler. De spenner fra aktivister og tilhengere av grupper som PDA, Miljøpartiet De Grønne og lokale Occupy-grupper til folk som jobber i eller støtter valgkretsbaserte eller enkeltsaksgrupper, til folk som er mer villige til å stemme på en uavhengig kandidat på valgdagen. De er ofte kritiske til Obama, og tror at mange av avgjørelsene hans ikke er i nærheten av det som virkelig trengs eller rett og slett er feil. De er villige til å samarbeide med progressive demokrater om saker, og de er villige til å aktivt presse Obama til å gjøre det rette, slik det for eksempel var sant for aktivistfolk fra denne grupperingen så langt som rørledningen for tjæresand. Noen av dem kan ende opp med å stemme på demokratene på valgdagen, men skulle ønske det fantes en annen type valgsystem som ga dem mer ekte valg uten å måtte bekymre seg for en tredjeparts stemme som hjelper republikanerne. Andre stemmer sjelden på enten dem eller republikanere, absolutt på nasjonalt nivå.
5) Dems og representanter er fienden: Denne grupperingen inkluderer folk som nesten aldri, om noen gang, stemmer fordi de ser på valgsystemet som rigget og korrupt. For de som stemmer er det sjelden for en stor partikandidat. Synet deres på Obama er veldig negativt, og tror at det han gjør som er positivt, nesten alltid er delvis, i beste fall, og som med gruppering #4, ikke i nærheten av det som virkelig trengs eller er galt. Totalt sett blir han sett på som en apologet for det amerikanske imperiet og dets dominerende spillere, og det er liten sympati fra denne grupperingen for ham når han blir angrepet av hard-høyre. For mange er det liten vilje til å jobbe tett med progressive demokrater, selv de som har en gjennomgående god merittliste når det gjelder sine posisjoner i saker og en vilje til å stå opp for disse posisjonene. Det er fra denne grupperingen at en ganske stor prosentandel hardcore og militante progressive aktivister kommer.
Generelt sett vil jeg se de fleste av aktivistene og tilhengerne av en ny, bredt anlagt allianse som representerer interessene til "99%" som kommer fra grupperinger #2, 3 og 4. Mindre vil komme fra grupperinger #1 og 5. En ganske høy prosentandel av de fra #1 kommer til å forbli knyttet til det demokratiske partiet i lang, lang tid, og en ganske høy prosentandel av dem fra #5 vil være skeptisk til å bygge en allianse som når inn i rekkene av kritiske pro-demokrater.
Så mye for sosiologisk analyse. La oss få det til i virkeligheten! Vi trenger sårt en slik allianse. Dette er ikke det eneste vi trenger, men det er en absolutt nødvendighet hvis vi skal ha en sjanse til å snu maktforholdene, styrke det maktesløse flertallet og bygge en ny verden.
Ted Glick har vært aktiv siden 2004 med å bygge klimabevegelsen og siden 1975 med å bygge den uavhengige progressive politiske bevegelsen. Andre skrifter og informasjon finnes på http://www.tedglick.com, og han kan følges på twitter kl http://twitter.com/jtglick.
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere