I desember 2013, Alexis Tsipras, leder av den greske koalisjonen av den radikale venstresiden (Syriza), ble valgt som hovedkandidat for partiet til den europeiske venstresiden for det europeiske valget 25. mai 2014.
Partiet til den europeiske venstresiden forener mange venstrepartier fra hele kontinentet. Programmet for Tsipras sin kampanje finner du på nettsiden til Lenker International Journal of Socialist Renewal
Tsipras sitt kandidatur blir sett på som et symbol på kampen for et annerledes Europa – et som er økologisk, fredelig, demokratisk og basert på sosial rettferdighet. Dette skyldes det greske folks motstand mot innstramningspolitikken som «troikaen» (EU, Den europeiske sentralbanken, Det internasjonale pengefondet) har pålagt dem og Syrizas nesten seier i det greske valget i 2012 på en anti-innstrammingsplattform.
Tsipras sitt kandidatur har blitt spesielt symbolsk for denne kampen i Italia, der en svært splittet venstreside leter etter måter å komme sammen på. Tsipras ble intervjuet av italiensk venstreside daglig Il manifest. Den er oversatt av Dick Nichols.
* * *
Med Syriza utførte du et halvt mirakel, eller rettere sagt et stort mirakel [ved å forene venstresiden], hvordan har du lyktes?
Miraklet er fortsatt ikke fullført, vi trenger fortsatt litt tid! Gitt at vi er marxister og ikke tror på metafysikk, har forklaringen på veikartet vårt for venstre enhet sosiale røtter – båndene som de tradisjonelle partiene har hatt med de sosiale lagene som er hardest rammet av krisen, er brutt.
I dag ser vi en voldsom sosial fragmentering, spesielt innenfor middelklassene som hadde satt sin tro på sosialdemokratiet og nå befinner seg uten noe håp i det hele tatt.
Syriza kom til rett tid med det rette forslaget, basert på konseptet om venstre enhet. Syriza ble dannet i 2004, men det er først siden 2012 at det har tatt dette spranget fremover.
I forrige periode eksisterte vi som en venstrestyrke, og selv i de vanskelige øyeblikkene kjempet vi alltid for enhet. Så, i øyeblikket da PASOK [det greske sosialdemokratiske partiet] kollapset, hadde vi det rette budskapet – tiden er inne for en ekte venstreregjering, en regjering som forener venstresiden.
Ingen pleide å tro på oss, selv om folk satte stor pris på oss, fordi vi kom med forslag, ikke teorier, og var forpliktet til å løse folks daglige problemer.
I Italia har vi også sett en krise for middelklassen og dens politiske representasjon, men venstresiden vår har ikke klart å finne denne veien for å leve sammen med deres forskjeller. Snarere er det splittelse, og sosial protest har kommet til uttrykk i et parti som Beppe Grillos [Femstjernebevegelsen, et populistisk "antipolitisk" parti].
Nettopp derfor er det viktigere enn noen gang å samle alle venstresidens krefter — å klare å finne et reelt alternativt forslag.
Ingenting som har funnet sted i Italia er annerledes enn Hellas, selv om alt i Hellas har vært mye mer voldelig. Sosialdemokratiet og høyresiden her er i samme strategiske blindvei.
Det er sant, i det siste valget hadde Grillo stor suksess, men det er veldig enkelt å oppnå "store bragder" uten et prosjekt. For å fortsette å være en massestyrke og virkelig endre ting må du ha et troverdig alternativ.
Returen til nasjonalstaten [Grillo foreslår at Italia forlater euroen] kan ikke være et reelt alternativ noe sted. Hvis det er mulig å endre det nyliberale Europa, vil det være gjennom å hevde overherredømmet til Europas folk og ikke gjennom en tilbakevending til gamle rivaliseringer.
Vi ser at høyresiden samles internasjonalt, og det er ennå ikke en tilsvarende «internasjonalisering» av venstresiden. Hvordan kan venstresiden komme sammen på en mer enhetlig måte i Europa?
Først av alt må vi se klart at strategien til de nåværende europeiske lederne er uten løsninger. Innstramminger har sviktet sosialt og økonomisk.
Høyresidens suksesser er basert på det faktum at de, i stedet for å fremsette kritikk av det nyliberale systemet, skaper en syndebukk og gir migranter skylden. Den nasjonalistiske høyrefløyen er interessert i å ødelegge det europeiske rammeverket og gå tilbake til nasjonalstatens, men de har ikke noe reelt alternativ til nyliberalismen.
Hvilken vinnerstrategi kan venstresiden legge frem?
Å bli et reelt alternativ for folket. Dette er en historisk mulighet. Løsningen ligger ikke i å ødelegge det europeiske rammeverket, men i å transformere det.
[Den tyske kansler Angela] Merkels hegemoni i Europa vil føre til ødeleggelsen av EU. Realiteten er at vi [i PEL] er den eneste virkelige proeuropeiske kraften fordi vi ønsker en endring som transformerer EUs strukturer for å gå tilbake til verdiene vi deler – demokrati og solidaritet. De nåværende herskerne kan ikke forfølge det målet veldig langt!
Den greske filosofen Nikos Poulantzas sa at sosialismen ville være demokratisk eller aldri ville bli det. På samme måte vil Europa være demokratisk og sosialt, eller det vil det aldri bli.
Det viktige for venstresiden er å skape en bred, åpen front mot innstramminger. Den europeiske union må ha et demokratisk grunnlag. Vi må også forstå at krisen ikke er noe som tilhører noe bestemt land, og den er heller ikke et resultat av grekernes og italienernes "latskap".
Vi står overfor en strukturell krise. Måten den monetære unionen [euroen] ble dannet på, viser at det må skje strukturelle endringer, ellers vil krisen aldri bli overvunnet.
De tekniske løsningene finnes, men de kolliderer med dogmene til ECB og pengeunionen. Det er for eksempel ingen doktrine som sier at vi må ha et balansert budsjett, men de insisterer på nettopp det.
Hvordan kan demokratisering av Europa finne sted? Hva vil du gjøre i Europaparlamentet og i EU-kommisjonen?
Det avhenger alltid av hva den politiske balansen, styrkeforholdet, er. Hvis du ikke har mulighet til å påvirke regjeringen, blir alt vanskeligere. Det er også av denne grunn at Syriza har blitt en slags myte, fordi det for første gang er en mulighet for at venstresiden kommer til regjeringen og dikterer vilkår.
Våre merkedager er enormt sterke, men de har enorme motsetninger. Vi vet alle at eurosonen er en kjede av 18 ledd, og hvis ett ledd ryker, knuses hele kjeden.
Det jeg vil at dere i Italia skal forstå er hvor viktig solidaritet mellom folkene er: en venstreregjering vil lykkes i den grad at dens handlinger også finner en respons blant andre folk og blant venstresiden i andre land.
Det blir ikke lett. Faktisk vil vi finne oss selv i veldig harde konfrontasjoner, vi vil lide under veldig tunge angrep. Hvis vi skal holde ut, vil alt avhenge av solidaritet blant folkene som er rammet av krisen.
Etablissementet ønsker ikke å se en regjering fra den radikale venstresiden som er i stand til å spre seg til resten av Europa. Den vil imidlertid måtte ta et oppgjør med de politiske kostnadene ved en konservativ reaksjon på et slikt scenario.
Det er derfor, for en venstreregjering, måten allianser bygges på med andre land er viktig, akkurat som det er viktig for venstrepartiene i EU at det er en venstrestyre i ethvert europeisk land. Det kan starte en dominoeffekt og føre til reell endring.
Kanskje ville det også hjelpe de sosiale bevegelsene til å fremme sine krav, noe som i et land som Italia ville vært et veldig viktig skritt.
Er du klar over at for den patologisk splittede italienske venstresiden er ditt kandidatur litt som en ikke-italiensk pave som har klart å produsere et mirakel?
En svale gjør ikke sommer! Vårt felles prosjekt avhenger også av ditt politiske engasjement. Vi kan tilby en anstendig oppskrift, og den kan bringe oss alle til å kjempe sammen for de samme målene.
Ytterligere fragmentering vil imidlertid være en katastrofe. Også i Italia har du en viktig mulighet - de som stemte på Grillo gjorde det fordi han på en eller annen måte ble sett på å kreve noe og fordi det politiske systemet er miskreditert.
Hvis alt som kunne fungere med det motløse folket da, for å delta aktivt nå, vil det ikke være nok å bare gå og stemme: Det som vil telle mye er handlingen som kommer etterpå.
I dag vil det være et møte for den utøvende ledelsen av partiet til den europeiske venstresiden. Hva vil du si for å overbevise dem om å prøve å følge denne veien for å åpne seg, og ikke lukke seg inne i venstresidens gettoer?
Partiet til den europeiske venstresiden er ikke sekterisk. Det jobber for brede allianser mot innstramningspolitikken. Jeg er aktiv i denne gruppen, og stillingene og programmet til dette partiet er et svært viktig grunnlag for mitt kandidatur til presidentskapet i EU-kommisjonen.
Dere i Italia må også forstå at i dette øyeblikk er det nødvendig å ha en bred allianse for å oppnå et samlet resultat. Hva vi klarer å oppnå med dere alle vil være svært viktig.
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere