Med over 90 prosent av stemmene talt, ser det ut til at Israels femte valg på mindre enn fire år vil innlede tilbakekomsten av Benjamin Netanyahu ved roret til en religiøs ultrahøyre-koalisjon.
Netanyahu, leder for Likud-partiet, ser ut til å få fem-seters flertall. Men selv om han kan være den nye statsministeren – et bemerkelsesverdig comeback for den skandalefylte veteranpolitikeren som fortsatt står overfor anklager om korrupsjon – Mannen som har skapt overskrifter er Itamar Ben-Gvir, en jødisk overlegenhet, og leder av partiet Otzma Yehudit (Jødisk makt).
Partiet er en del av den religiøse sionisme-alliansen, den store vinneren av den siste avstemningen, satt til å bli Israels tredje største partigruppe.
A potensiell koalisjon av Netanyahus Likud, Ben-Gvir og Bezalel Smotrich fra de religiøse sionistene, samt det religiøse Shas-partiet og United Torah Judaism, antyder at israelske velgere har kjøpt inn engrossalg til ideen om permanent okkupasjon og apartheid.
Det eneste venstreorienterte sionistpartiet der fred med palestinerne til og med var et tema, Meretz, ser ut til å miste alle sine seter.
Verken Likud eller den religiøse sionistalliansen har noen interesse i å gi fra seg noe land for en palestinsk stat eller tillate noen form for reell suverenitet for palestinere, enn si noen form for like rettigheter. Tvert imot, under valgkampen Netanyahu lovet å vedlegge alle Israels bosetninger – betraktet som en krigsforbrytelse under internasjonal lov. Han vil ikke finne noen innvendinger fra Ben-Gvir og Smotrich, begge nybyggere.
Hvis det noen gang har vært en tid for de palestinske myndighetene å gå bort fra det meningsløse Oslo-prosjektet, er dette det. Selv om tidligere form antyder at ingen i den senior ledelsen i den palestinske myndigheten har den nødvendige moten til å gjøre det.
PA, stadig mer irrelevant, vil bare bli mer.
For palestinere på bakken vil valget sannsynligvis føre til mer spenning, men ingen reell vesentlig endring. Tross alt var Israel fritt utvide bosetningene, frihetsberøvelse og drepe palestinere mens river hjemmene deres under den forrige «hve som helst-unntatt-Netanyahu»-koalisjonen.
Ikke desto mindre er valgtriumfen til Ben-Gvir en ytterligere forlegenhet for det «internasjonale samfunnet» – det vil si vestlige land ledet av USA som er hovedsponsorene for Oslo-avtalen – som nå må rettferdiggjøre sin støtte til en israelsk regjering som uforskammet motsier USAs og internasjonal politikk.
Meir Kahanes arving
Hvem er denne mannen – utestengt fra den israelske hæren som tenåring for å være for ekstremistisk – Hvem har begeistret israelske velgere så mye?
Under kampanjen, en Ben-Gvir ad avbildet en skremt kvinne som ringer mannen sin for å ha truet menn utenfor leiligheten hennes. Det er forstått at mennene er "arabere". Raseopptøyer, advarer annonsen, kan skje igjen.
«Det er på tide å bli husets herrer,» heter det i annonsen. "Det er på tide for Ben-Gvir."
Ben-Gvir er en beundrer av Meir Kahane, hvis bevegelse ble utpekt som en terrorgruppe av USA og andre, inkludert Israel. Noen har kalt ham Meir Kahanes arving.
Kahane, en jødisk overherredømme, argumenterte for å gjøre Israel til en teologisk stat, tok til orde for segregering, ønsket å frata palestinske borgere av Israel statsborgerskapet deres, og oppfordret til et forbud mot ekteskap mellom jøder og ikke-jøder. Ben-Gvir kaller ham fortsatt en «helt».
Han pleide også å ha et portrett av Baruch Goldstein – som myrdet 29 palestinere ved bønn i Hebron i 1994 – på kontoret sitt.
I 1995, to år etter Yitzhak Rabin hadde undertegnet Oslo-avtalen, ble Ben-Gvir først beryktet, og viftet med Cadillac-emblemet til Rabins bil på israelsk TV.
«Vi kom til [Rabins] bil. Vi kommer til ham også, sa han. Rabin ble myrdet av en jødisk ekstremist noen uker senere.
Han hevder å ha moderert seg etter hvert som han har blitt eldre. For eksempel lar han nå sine støttespillere synge «død til terrorister», i stedet for «død til arabere» som de pleide å synge.
Og han forblir en urekonstruert jødisk overherredømme som i årevis ble ansett som usmakelig, selv i Israel, som driver en apartheid-systemet mot palestinere.
Som advokat av fag, har han blitt den beste forsvareren for alle slags israelske ekstremister. I 2015 forsvarte han nybyggere anklaget for en brannstiftelse som førte til at 18 måneder gamle Ali Dawabsheh og foreldrene hans ble brent levende.
En mann for sin tid
Ben-Gvir bruker voldelig retorikk og bærer et håndvåpen, noe han virker stolt av. 13. oktober gjorde han trakk den pistolen ut i det israelsk-okkuperte øst-Jerusalem-området Sheikh Jarrah og oppfordret bosettere der til å skyte hvis noen kastet stein.
Høyre-MK Itamar Ben-Gvir trakk frem en pistol i det palestinske nabolaget Sheikh Jarrah i kveld, og fortalte nybyggerne med ham at «Hvis [palestinere] kaster steiner, skyt dem.»
— Edo Konrad (@edokonrad) Oktober 13, 2022
Ben-Gvir er en av de mest populære politikerne i Israel i dag. pic.twitter.com/MPdvEhKT0P
Senere twitret han for at israelske tropper skulle «sparke dritten ut av fienden».
Etter å ha mottatt utgangsmålingene skuffet ikke Ben-Gvir sine harde fans. "Det er på tide å bli utleiere av dette landet igjen," han fortalte supporterne tirsdag kveld.
Det er et budskap som har gitt gjenklang hos en stadig mer høyreorientert israelsk offentlighet.
Med venstreorienterte partier som sliter med å komme over valggrensen, har fred med palestinerne igjen spilt liten rolle i den israelske velgernes valg.
Det burde være en øyeåpner for alle som tror at det er noe håp i forhandlinger med et israelsk politisk lag som var aldri alvorlig om Oslo, men har nå blitt vokalt anti-fred i et forsøk på å appellere til stadig høyredrevne velgere.
Det har absolutt blitt internalisert av millioner av palestinere, som lever under israelsk styre i okkupert territorium, men ikke har stemmerett. Lei av å vente på en impotent PA, en ny motstand har dukket opp som ganske enkelt ignorerer PAs sikkerhetsdikter og utgjør den første seriøse utfordringen til det israelske militæret på flere år.
Med Ben-Gvir satt til et seniordepartement – han vil ha stillingen i offentlig sikkerhet – kan dette bety en utdyping av en allerede flyktig situasjon og en utløsning av allerede frodige nybyggermobber.
Det kan også være en hodepine for Netanyahu. Han kan være den øverste hunden på faktureringen, men for en gangs skyld vil ikke Netanyahu være høyresidens stemme i en regjerende koalisjon.
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere