Iraks skjebne ligger i balansen. De amerikanske republikanske Hawks forsøker å sette i gang et ytterligere massivt angrep mot befolkningen i Irak. Det vil ikke skje hvis politikerne føler tilstrekkelig offentlig motstand – journalister spiller en nøkkelrolle i å påvirke den opinionen.
I en Observer-artikkel beskriver John Sweeney "Saddams innsats for å fremstille … barn som ofre for vestlige sanksjoner, som han hevder har kostet hundretusenvis av unge liv." ('Hvordan Saddam 'iscenesatte' falske babybegravelser', The Observer, 23. juni 2002)
Media Lens-lesere vil gjenkjenne denne klassiske mainstream-tendensen til å feilattribute argumenter fra tidligere Media Alerts. Nick Cohen, også fra The Observer, skrev:
"Jeg ser frem til å se hvordan Noam Chomsky og John Pilger klarer å motsette seg en krig som ville avslutte sanksjonene de hevder har slaktet hundretusenvis av barn som ellers ville ha hatt lykkelige, sunne liv i en fengselsstat (ikke bekymre deg, de kommer dit)." ('Blair's just a Bush baby', The Observer, 10. mars 2002)
Disse, som vi påpekte, var ikke Chomsky og Pilgers "påstander" i det hele tatt.
BBCs Ben Brown sa:
"Han [Saddam] hevder at FN-sanksjoner har redusert mange av hans borgere til nesten sult – bilder som disse [av en underernært baby og fortvilet mor] har vært et kraftig propagandavåpen for Saddam, som han nå må gi opp." (Ben Brown, BBC News, 20. juni 1996)
ITNs John Draper sa:
"Ideen nå er målrettede eller 'smarte' sanksjoner for å hjelpe vanlige mennesker, samtidig som den hindrer den irakiske lederen i å skylde på Vesten for vanskelighetene de lider." (John Draper, ITN, 10:30 News, 20. februar 2001)
En måte å avvise fordømmende bevis på vestlig ansvar for massedød er å spore opprinnelsen til disse bevisene til en helt utrolig kilde, som Saddam Hussein.
Sweeney bruker den samme smøretaktikken gjentatte ganger, for eksempel i undertittelen:
«Den irakiske diktatoren sier at hans lands barn dør i tusenvis på grunn av Vestens embargoer. John Sweeney sier i en TV-dokumentar som skal vises i kveld at tallene er falske».
Lenger inn i artikkelen gjentar Sweeney påstanden, mens han klarer å hinte om sannheten:
"Det er en absolutt av regjeringen i Irak - og andre - at tusenvis av irakiske barn dør hver måned på grunn av sanksjoner."
Den mystiske setningen "og andre" refererer faktisk til individene og organisasjonene som er grunnen til at Sweeney og andre mainstream-journalister i det hele tatt tar opp problemet - det er ganske åpenbart at ingen ville føle noe behov for å tilbakevise påstander fra den irakiske diktatoren. . Siden han ble en offisiell fiende av Vesten, har ingen vestlig medieenhet noen gang rapportert om Saddams påstander med noe annet enn hån, og ingen rasjonell person ville drømme om å ta påstander fra ham om disse spørsmålene på alvor.
Sweeney klarer å sitere bare én av de manglende kildene til troverdig argumentasjon og bevis når han refererer til Unicef:
«I 1999 laget Unicef, i samarbeid med den irakiske regjeringen, en retrospektiv anslag på 500,000 1990 overflødige barnedødsfall på XNUMX-tallet. Projeksjonen er åpen for spørsmål. Den var basert på data fra et regime som torturerer barn ustraffet. Alle unntatt én av forskerne som ble brukt av Unicef var ansatte i helsedepartementet, ifølge Lancet.»
Hans von Sponeck, som drev FNs olje for mat-program i Irak, har dette å si om Sweeneys stykke:
«Sweeneys artikkel er akkurat den typen journalistikk som er orwellsk, dobbeltsnakk. Uten tvil har den irakiske regjeringen manipulert data for å passe sine egne formål, alle hovedpersonene gjør dessverre dette. En journalist bør ikke. UNICEF har brukt et stort antall internasjonale forskere og brukt sofistikerte metoder for å få disse viktige tallene. Ja, helsedepartementets personell samarbeidet med UNICEF, men til syvende og sist var det UNICEF og UNICEF alene som utførte dataanalysen nettopp fordi de ikke ønsket å politisere arbeidet deres... Denne artikkelen er en svært alvorlig feilrepresentasjon.» (E-post til Media Lens Editors, 24. juni 2002)
Ved å gå tilbake til den villedende ideen om at Saddam er kjernen i anklagene om massedød i Irak, fortsetter Sweeney med en virkelig slående feiltolkning av hva som faktisk argumenteres av FN og menneskerettighetsorganisasjoner:
"De døde babyene får skylden av Saddams regime for kreft og fødselsskader som først dukket opp i 1991 og var, står det, forårsaket av utarmet uran."
Bemerkelsesverdig nok hevder Sweeney – etter å ha gått tilbake til å ignorere seriøse ressurser og fokusere på Saddam – her at de 500,000 XNUMX overflødige barnedødsfallene tilskrives "kreft og fødselsskader". Alle som vet noe om tragedien i Irak vet at dette er fullstendig usant.
Argumentet er faktisk at sanksjoner har forhindret fri flyt av mat og medisiner, og at de har forhindret gjenoppbyggingen av de enorme mengdene av irakisk infrastruktur ødelagt av USAs bombing under Gulfkrigen – vann, kloakk, kraftproduksjon. , transport, helsevesen, landbruk og kommunikasjonssystemer som er avgjørende for forebygging av sykdom, bevaring av liv og for samfunnets grunnleggende funksjon.
Merkelig nok, i sitt BBC2 Correspondent-program samme dag, 'The Mother of all Ironies', motsa Sweeney sin Observer-artikkel, og kom nærmere sannheten ved å stille spørsmål ved hvordan mangel på ressurser (ikke kreft) kan være ansvarlig for pågående massedødsfall. Sweeney sa om FNs olje for mat-program:
«Den sterke mannens [Saddam] summer stemmer ikke. Milliarder fra olje går inn i økonomien, men tallene for barnedødelighet har ikke endret seg... Så hvordan kan 7,000 barn dø hver måned midt i all denne melken og honningen?» (Sweeney, 'The Mother of all Ironies', korrespondent, BBC2, 23. juni 2002)
Igjen, dette er, beleiligvis, «den sterke manns summer», ikke de til troverdige vestlige menneskerettighetsorganisasjoner. Sweeney søkte svar på spørsmålet sitt fra en som heter Barham Salah, beskrevet som statsminister, Patriotic Union of Kurdistan, som sa:
«Olje for mat-programmet er et godt program, det må fortsette. Det er det beste som har skjedd med Irak siden grunnleggelsen av den irakiske staten. Forresten, ikke bare for de kurdiske områdene, men også for resten av Irak, for vi har aldri hatt det så bra – alle irakere, ikke bare kurdere.»
Sweeney søkte også svar fra en som heter "Ali", med henvisning til en begravelsestaxisjåfør!
Hvorfor, i sin søken etter svar, konsulterte ikke Sweeney Denis Halliday, som faktisk drev FNs olje for mat-program, eller hans etterfølger, Hans von Sponeck, som begge trakk seg fra FN og beskrev vestlig politikk som «folkemord»? Halliday forklarte problemene med olje til mat for to år siden:
«Av de 20 milliarder dollar som har blitt gitt gjennom 'olje-for-mat'-programmet, har omtrent en tredjedel, eller 7 milliarder dollar, blitt brukt på FNs 'utgifter', erstatninger til Kuwait og diverse erstatningskrav. Det etterlater 13 milliarder dollar tilgjengelig for den irakiske regjeringen. Hvis du deler det tallet på befolkningen i Irak, som er 22 millioner, vil det etterlate rundt 190 dollar per innbygger per år over 3 år – det er ynkelig utilstrekkelig.» (Intervju med David Edwards, mars 2000, www.medialens.org)
Ytterligere avklaring er gitt av andre kilder ignorert av Sweeney. Eric Hoskins – en kanadisk lege og koordinator for et studieteam fra Harvard om Irak – rapporterte at det allierte bombardementet i Gulfkrigen «effektivt avsluttet alt som var viktig for menneskelig overlevelse i Irak – elektrisitet, vann, kloakksystemer, landbruk, industri og helsevesen». (Sitert, Mark Curtis, 'The Ambiguities of Power – British Foreign Policy since 1945', Zed Books, 1995, s.189-190)
Ressursbegrensningen som følge av sanksjoner har gjort storstilt rekonstruksjon av denne infrastrukturen umulig. I mars 1999 konkluderte et «humanitært panel» av eksperter sammenkalt av Sikkerhetsrådet at FNs «olje-for-mat»-program ikke kunne dekke behovene til det irakiske folket, «uavhengig av forbedringene som kan bli oppnådd i implementeringen av» hjelpeprogrammet. (Sitert, Voices in the Wilderness nettsted, mars 2002: www.viwuk.freeserve.co.uk)
Panelet fortsatte:
«Uansett hvilke forbedringer som kan oppnås – når det gjelder godkjenningsprosedyrer, bedre ytelse fra den irakiske regjeringen eller finansieringsnivåer – er omfanget av de humanitære behovene slik at de ikke kan dekkes innenfor rammen av [olje-for -matprogram]... Programmet var heller ikke ment å dekke alle behovene til det irakiske folket... Gitt den nåværende tilstanden til infrastrukturen, er inntektene som kreves for rehabiliteringen langt over nivået som er tilgjengelig under programmet." (ibid)
Konklusjonen deres er at:
"Den humanitære situasjonen i Irak vil fortsette å være alvorlig i fraværet av en vedvarende gjenopplivning av den irakiske økonomien som igjen ikke kan oppnås bare gjennom avhjelpende humanitær innsats."
Dette kaster tydelig lys over problemet, og ble likevel ignorert av Sweeney. I stedet fortsatte Mr. Salah:
"Aldri i vår historie har vi hatt [sic] vår regjering forpliktet av internasjonal lov til å bruke oljeinntektene på det irakiske folks velvære, sivile behov til det irakiske folket. Tidligere ble oljeinntekter sløst bort på masseødeleggelsesvåpen, på undertrykkelse og på krig.»
Ingen tilregnelig person vil benekte at Saddam Hussein er en morderisk diktator, men Salahs beretning om irakisk historie er rett og slett falsk. I følge Economist Intelligence Units landrapport for Irak var den irakiske velferdsstaten før innføringen av sanksjoner «blant de mest omfattende og generøse i den arabiske verden». (Irak: Landsrapport 1995-96)
I en rapport fra desember 1999 bemerket Den internasjonale Røde Kors-komiteen at "For bare et tiår siden skrøt Irak av en av de mest moderne infrastrukturene og høyeste levestandard i Midtøsten", med et "moderne, komplekst helsevesen" og "sofistikerte vannbehandlings- og pumpeanlegg." (ICRC, 'Iraq: A Decade of Sanctions', desember 1999)
I følge Senter for økonomiske og sosiale rettigheter:
"Over 90 % av befolkningen hadde tilgang til primærhelsetjenester, inkludert laboratoriediagnoser og vaksinasjoner for barnesykdommer som polio og difteri. I løpet av 1970- og 80-tallet bygde britiske og japanske selskaper mange store, moderne sykehus i hele Irak, med avansert teknologi for diagnose, operasjoner og behandling. Sekundære og tertiære tjenester, inkludert kirurgisk behandling og laboratorieundersøkelsesstøtte, var tilgjengelig for det meste av den irakiske befolkningen til nominelle kostnader. Irakiske medisinske og sykepleieskoler la vekt på utdanning av kvinner og tiltrakk seg studenter fra hele Midtøsten. Et flertall av irakiske leger ble utdannet i Europa eller USA, og en fjerdedel var styresertifiserte spesialister.» (UN Sanctioned Suffering, mai 1996 www.cesr.org)
Hvorfor ignorerte Sweeney alle disse troverdige og ekspertkildene og myndighetene når han søkte svar på årsakene til fortsatt massedød i Irak? Mener han seriøst at kurdiske opposisjonsgrupper og enkeltpersoner basert i Nord-Irak – med åpenbare og forståelige motiver for å ville male et så dystert bilde av det irakiske regimet som mulig – er mer troverdige enn disse uavhengige og objektive myndighetene? Hvis ikke, hvorfor søkte han svar bare fra dem?
FORESLÅTT HANDLING
Målet med Media Lens er å fremme rasjonalitet, medfølelse og respekt for andre. Når vi skriver brev til journalister, oppfordrer vi sterkt leserne til å holde en høflig, ikke-aggressiv og ikke-fornærmende tone.
Skriv til John Sweeney på BBC:
E-post: [e-postbeskyttet]
Spør John Sweeney hvorfor han, da han søkte svar på spørsmålet om massedødsfall av barn i Irak, unnlot å intervjue anerkjente og troverdige kilder som Denis Halliday, Hans von Sponeck, Unicef og en rekke menneskerettighetsgrupper. Hvorfor ikke oppsøke disse mer objektive og upartiske individene og organisasjonene, i stedet for opposisjonsgrupper som er involvert i en væpnet kamp med det irakiske regimet? Hvorfor refererte han kontinuerlig til massedøden til barn i Irak som påstandene til Saddam, snarere enn disse troverdige individene og byråene?
Kopier brevene dine til Observers redaktør, Roger Alton.
E-post: [e-postbeskyttet]
Kopier brevene dine til [e-postbeskyttet].
Svar gjerne på Media Lens-varsler ([e-postbeskyttet]).
Besøk Media Lens-nettstedet: http://www.MediaLens.org
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere