AUSTIN – Som venstre/progressive politiske arrangører i Texas har vi i årevis lyttet til venner rundt om i landet som spør: «Hvordan overlever du i en så gal stat?»
Det er sant at forrige ukes primærvalgresultater er grunn til bekymring. Vår trolig neste løytnant-guvernør, Dan Patrick, tar til orde for at kreasjonisme ikke bare skal undervises i, men "varsles" på skolene, og har advart om at udokumenterte innvandrere bringer spedalskhet. Og gal kampanjeretorikk blir til regressiv politikk, slik som at lovgiverens angrep på kvinners helse nå merkes når klinikker stenger.
Men et grunnleggende aspekt ved Texas-politikk er kjent overalt. Republikanske fraksjoner – teselskapet og den gamle garde – slår det ut i primærvalgene, og glir stadig til høyre. Demokrater fyller tomrommet i sentrum, og etterlater velgerne med valg som skjev ytterligere til høyre ved hvert valg.
Politikken til Obama-administrasjonen burde kalles sentrum-høyre, økonomisk og sosialt. At president Barack Obama så ofte blir stemplet som venstreorientert, vitner ikke bare om dette høyreforskyvningen, men også om vår politiske kulturs økende løsrivelse fra virkeligheten.
Til vennene våre utenfor Texas spør vi: Er det virkelig så mye bedre der du bor? Hvor i mainstream-politikken i USA - enten republikanere eller demokrater dominerer - er det mye fornuft?
Vi bruker lite tid på å fordømme republikanernes ideologiske fanatisme, men fremhever i stedet forskjeller mellom vårt arbeid med global rettferdighet ved Third Coast Activist Resource Center og demokratenes konvensjonelle visdom. Den reaksjonære høyresiden er mer skremmende – spesielt for innvandrere, kvinner og andre sårbare grupper – men ingen av partene har en sammenhengende analyse av vår tids gjennomgripende kriser eller meningsfulle politiske forskrifter.
Det er derfor det er avgjørende å holde liv i en realistisk kritisk politikk, illustrert med eksempler fra økologi, økonomi og imperium.
Klimaendringer: Mye av det republikanske partiet benekter (eller, for å blidgjøre fornektelsesdrevne velgere og givere, ignorerer) menneskeskapte klimaendringer. Å avvise den overveldende konsensus om fagfellevurdert vitenskap er økocidal. I mellomtiden aksepterer det meste av det demokratiske partiet vitenskapen, men fortsetter å snakke om "løsninger" som fornekter omfanget og omfanget av problemet, og later som om kapitalismens krav om endeløs vekst er bærekraftig. Denne avvisningen av implikasjonene av vitenskapen er også økocidal.
Ulikhet: Mye av det republikanske partiet er ikke bekymret for økende rikdomsulikhet eller den vedvarende rasemessige rikdomskløften, og foretrekker en ureflektert forpliktelse til angivelig frie markeder og uansett fordeling av rikdom. De fleste i Det demokratiske partiet uttrykker bekymring over denne ulikheten og tilbyr varianter av tradisjonelle New Deal-programmer som i beste fall bare temper det verste av det. Ingen av partene anerkjenner at kapitalismen er et formuekonsentrert system i strid med våre alminnelige teologiske og etiske prinsipper, som setter den iboende verdigheten til alle mennesker i hjertet av et anstendig menneskelig fellesskap.
Utenrikspolitikk: Siden andre verdenskrig har USA stort sett fulgt en tverrpolitisk agenda med økonomisk og militær dominans, ved å bruke åpenlyst aggresjon og skjulte forbrytelser for å styrke denne kontrollen. Etter hvert som USAs dominans avtar og innenrikspolitikken sprekker, er det mer mainstream uenighet om utenrikspolitikk. Libertær isolasjonisme (løsrevet fra virkeligheten av moderne verdens kompleksitet), konservativ aggressivitet (påføring av amerikansk dominans gjennom brute force) og liberal imperialisme (en litt mer diplomatisk innsats for dominans) deler alle ett mål: fortsette, i den grad det er mulig, USAs dominans som muliggjør vårt uforholdsmessige forbruk av verdens ressurser, og beskytter bunnlinjen til USA-baserte multinasjonale selskaper.
Det er ofte viktige forskjeller mellom republikanere og demokrater, og vi nøler ikke med å støtte sunnere politikere som stiller til valg og politiske forslag de fremmer. Vi støtter også forsøk på å utfordre ultra-høyreorienterte republikanere som legger ned helseklinikker for kvinner, skrur opp anti-immigrant-retorikk og prøver å skyve offentlig utdanning tilbake til 19-tallet før de dreper den fullstendig med kuponger.
Alle disse spørsmålene betyr noe, men det gjør også denne langsiktige og store observasjonen: Republikanere og demokrater mangler i dag moralsk mot og/eller intellektuell kapasitet til å artikulere et politisk program som omhandler virkeligheten. Når vi organiserer oss rundt øyeblikkets problemer, bør vi gjøre det med et øye for å utfordre ikke bare åpenbare motstandere på høyresiden, men upålitelige allierte i sentrum.
Er det urealistisk å drive venstrepolitikk i Texas - eller hvor som helst i USA? Snarere tvert imot: De økologiske krisene, økonomiske katastrofene og imperiets umoral får oss til å konkludere med at mainstream-politikk er en blindvei. Vi forblir forpliktet til venstrepolitikk fordi vi er realistiske.
Jensen og Youngblood er medgründere og styremedlemmer i Third Coast Activist Resource Center i Austin: http://www.thirdcoastactivist.org/.
Robert Jensen er professor ved School of Journalism ved University of Texas i Austin og styremedlem i Third Coast Activist Resource Center i Austin, http://www.thirdcoastactivist.org/. Hans siste bøker er Å argumentere for våre liv: En brukerveiledning for konstruktiv dialog, http://www.amazon.com/Arguing-Our-Lives-Constructive-Dialog/dp/0872865738/ref=sr_1_10?s=books&ie=UTF8&qid=1361912779&sr=1-10og Vi er alle apokalyptiske nå: på ansvar for undervisning, forkynnelse, rapportering, skriving og uttale, http://www.amazon.com/Are-All-Apocalyptic-Now-Responsibilities/dp/148195847X/ref=pd_sim_b_1.
Jensen er også forfatter av All My Bones Shake: Søker en progressiv vei til den profetiske stemmen, (Soft Skull Press, 2009); Getting Off: Pornografi og slutten av maskulinitet (South End Press, 2007); Hvithetens hjerte: konfrontere rase, rasisme og hvitt privilegium (City Lights, 2005); Citizens of the Empire: The Struggle to Claim Our Humanity (City Lights, 2004); og Å skrive dissens: Ta radikale ideer fra marginene til mainstream (Peter Lang, 2002). Jensen er også medprodusent av dokumentarfilmen «Abe Osheroff: One Foot in the Grave, the Other Still Dancing» (Media Education Foundation, 2009), som forteller om livet og filosofien til den mangeårige radikale aktivisten. Et utvidet intervju Jensen utført med Osheroff er online på http://uts.cc.utexas.edu/~rjensen/freelance/abeosheroffinterview.htm.
Jensen kan nås på [e-postbeskyttet] og artiklene hans kan finnes online på http://robertwjensen.org/. For å bli med i en e-postliste for å motta artikler av Jensen, gå til http://www.thirdcoastactivist.org/jensenupdates-info.html. Twitter: @jensenrobertw.
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere