I dette fengselet spiller det mindre rolle hver dag om Israel slipper en ny bombe over Rafah eller Khan Younis eller ikke. Israel har militær kontroll over 42% av Gazastripen for å "beskytte" sine 6,000 illegale israelske bosettere. Mange av nybyggerne er bevæpnet. 1.25 millioner palestinere dør på mindre enn 60 % av landet. Mange palestinere er uten vann, har ikke lov til å grave til nye brønner, er uten jobb og uten penger til å skaffe medisinsk service eller mat. Mye av transporten skjer med esel og vogn. Biler er knust eller uoverkommelige. Palestinere slipper ikke inn. Det er ingen vei ut.
I Namsawi, et område i Khan Younis flyktningleir rett i israelsk ildlinje, bor fordrevne familier i bygninger med hull på størrelse med Volkswagen-feil. Apache-missilbrann og tankbeskytninger har ødelagt mange områder av leiren som består av fotballbaner og sementbygninger. Det er barn som leker i sandjorden som sprer seg når skuddene avfyres. Halvparten av befolkningen er under 15 år.
Flyktningene i leiren tar vanligvis imot flyktninger fra områder som Israel har buldret og overtatt.
To brødre, begge ingeniører med mastergrad, men likevel arbeidsløse, bor nå i tettbefolkede Namsawi. Begge hadde hjem i nærheten av Abu Holi-sjekkpunktet der Israel ulovlig bygget en bypassbro for bosetterne. Brødrene og deres familier var i sine respektive hjem, de israelske soldatene kom med våpen. Soldatene sa avreise. Palestinerne forteller meg at de ikke hadde noe valg. En bror sa til meg: «Det tok bare 10 minutter å rive huset mitt.» Den andre broren sa: "Det var egentlig bare 10 sekunder." Begge er store øyne og ler. De sier det er håpløst, det er ingen fremtid. Over 81 % av befolkningen i Khan Younis lever godt under fattigdomsnivået. Det er fluer overalt og ingen søppelhenting.
Hos en NGO sør i Gaza viser direktøren meg kulehullene i vinduene hans. Han sier: «Når israelerne skyter om natten, skyter de overalt i 10 minutter, i en halv time. De bare skyter overalt. Mange mennesker er skadd inne i husene sine. Og dette er daglig."
Ved en annen NGO i Sør-Gaza blir jeg fortalt at det ikke er "ingen steder å leke for barn fordi mange av åkrene er i nærheten av bosetninger og familiene prøver å hindre dem i å gå fordi det er veldig farlig." I 1999 opprettet palestinere en ny hage i Namsawi, men direktøren for det palestinske senteret for menneskerettigheter sier til meg: "Ingen kan gå dit fordi israelerne skyter." På kontoret hans er det et lite skolebilde av en liten gutt, kanskje 8 eller 9 år gammel. Jeg tar den opp og spør om dette er sønnen hans. Han sier: "Nei, han er en martyr." En martyr er enhver palestiner som den israelske okkupasjonen dreper.
Direktøren for Medical Relief for landsbyene utenfor Khan Younis håner hykleriet til fred i hendene på USA og Israel. Han sier: "Den israelske måten å oppnå fred på er ved å samle barn i Khan Younis og Rafah." Han forteller også historien om sin 50 år gamle fetter, martyrdød i Khan Younis leir. Hun lukket døren til huset sitt da hun så israelske soldater prøve å komme inn. «De dreper henne foran barna hennes og mannen hennes, og de får henne penger og gull, som tyver. Mannen hennes er sykepleier og prøvde å hjelpe henne. Soldatene sa: «Forlat henne, la henne dø», og de arresterte ham. Og de sier unnskyld, det var en feil. De sier alltid at det var en feil.»
I Rafah ble en 14 år gammel gutt skutt av israelske soldater. Han varte til natten før han døde.
En tenåringsjente forteller meg at hun ikke vet hvorfor de israelske soldatene rev huset hennes. "Hvilket hus de vil, tar de." Hun gjør en kollapsende bevegelse med hånden. "Det var et høyt hus, så jeg antar at de ville ta det."
Dette blir ikke rapportert. I følge PCHR lider mer enn 500 palestinske journalister av israelsk fengsling eller trakassering.
Israelske soldater skjøt fra Abu Holi-sjekkpunktet før de lot palestinske biler gå gjennom i dag. Etter mørkets frembrudd var sjekkpunktet stille, bortsett fra bilene som nervøst passerte. Man kan se snikskytterpostene, men ofte ikke soldatene som holder våpnene.
I mellomtiden på Vestbredden rullet 25 stridsvogner tilbake inn i Jenin, og israelske soldater og bosettere fortsetter ustraffet å angripe palestinske olivenhøstere. En 22 år gammel fra Nablus drepte 3 israelske soldater ved en ulovlig israelsk bosetning like utenfor Nablus. Den 4. Genève-konvensjonen, artikkel 49, paragraf 6, lyder: "Okupasjonsmakten skal ikke deponere eller overføre deler av sin egen sivilbefolkning til territorier den okkuperer." Den palestinske byen Nablus har lidd av israelsk portforbud i mer enn 100 dager.
Kristen Ess er en politisk aktivist og frilansjournalist fra New York City, som har bodd på Vestbredden og Gaza siden mars 2002, hvor hun driver solidaritetsarbeid og rapporterer for Free Speech Radio news og Left Turn magazine.
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere