[Merk: Mukoma Wa Ngugis ZNet-artikkel, "Afrika og Midtøsten", ble publisert i Kenyas Daily Nation, hvor Israels ambassadør i Kenya svarte. Vi publiserer Mukomas svar til ambassadøren på nytt her.]
Som svar på min kommentar «Vold uten grenser» (Kenyas Daily Nation, 01/4/07) Den israelske ambassadøren i Kenya, Emmanuel Seri, opplyser at "Israel er uvillig til å gi avkall på én ting - sin rett til å eksistere. I den forbindelse er ideen om en bi-nasjonal stat rett og slett uakseptabel: Israel er en jødisk stat, klar og enkel. Ethvert forsøk på å utrydde Israels jødiske identitet er et skjult forsøk på å få til Israels utslettelse, og det skal Israel aldri gå med på.»
Og jeg kunne ikke vært mer uenig. En énstatsløsning, der jøder og arabere lever sammen, betyr ikke utslettelse av jødisk identitet. Å snakke om to folkeslag som deler felles skjebne betyr ikke sletting av identitet. Ta eksemplet med ANC, som fra dannelsen i 1912 forsto at skjebnen til det svarte folket og de undertrykkende hvite var ett. Og fremtidens Sør-Afrika vil tilhøre alle uavhengig av rase.
Det er sant at Sør-Afrika i dag har mange tragiske feil, men til ære for ANC forsto at separatisme var problemet og ikke løsningen.
Vi må tappert stirre på en nåtid som følger separatismens logikk og vurdere den kontraintuitive slettingen av grenser. Fienden er ikke forskjell, men hvordan forskjell brukes til å fordele ressurser mellom og mellom mennesker. Praktisk talt alle krigene på verdensscenen i dag føres over kontroll og fordeling av ressurser, ikke identitet.
Og en stat som ikke gir privilegier basert på ens rase eller etnisitet, blir den beste voldgiftsdommeren mellom mennesker som har forskjellige identiteter. Som Thomas Sankara en gang sa, «vi må våge å finne opp fremtiden».
Hvem er offeret og hvem er gjerningsmannen? Man trenger bare å se på hvem som gjør lidelsen og den døende, og hvem som er statsløs. Når det gjelder Midtøsten, er det palestinerne. Vi må slutte å †skylde på offeret.â€
Når det gjelder Hamas og Hizbollah, er det best at vi husker Nelson Mandela en gang ble ansett som en terrorist, i likhet med Mau Mau av britene. Vi må avvise disse generelle betegnelsene terror, terrorist og krig mot terror. Uansett hva man synes om dem, ble Hamas demokratisk valgt og Hizbollah mottar enorm støtte fra sine velgere. Logikken med å styrte folkevalgte og demokratisk valgte regjeringer som vi ikke liker gir bare næring til voldssyklusen. Når vi begynner, hvor stopper vi? Venezuela? Bolivia?
For å forstå hva som skjer i Midtøsten, la oss se på Rwanda. Anslagsvis 1,000 000 1994 tutsier mistet livet under folkemordet i XNUMX. Likevel kan vi aldri stå til side og la tutsiene med vilje undertrykke hutuene. Og faktisk må vi stå imot Kagames militære uhell i Kongo som har kostet utallige liv. Vi må motsette oss offeret som blir undertrykkeren selv når vi føler med.
Mr. Seri skriver også at «Jeg ble mest rasende over artikkelens avskyelige og uvitende sammenligning av situasjonen i Israel og palestinerne med «apartheid» og til og med Nazi-Tyskland.» Sammenligningen av hva Israel er. å gjøre mot palestinerne mot apartheid er ikke mitt. Folk som Desmond Tutu og USAs tidligere president Jimmy Carter, begge vinnere av Nobels fredspris, har kalt det apartheid. Nelson Mandela, også en vinner av Nobels fred, anklaget Israel for å lage bantustanser for palestinerne.
Jeg vil overlate dem til å forsvare deres ordvalg og si at jeg tror Israel har rett til å eksistere, men det har palestinerne også (som Mohamed Hassan skriver i "How About Palestine's Right to Exist" som svar til ambassadør Seri, Daily Nation, 01). Likevel tror jeg ikke at en énstatsløsning tilintetgjør jødisk identitet. Dette er på samme måte som jeg ikke tror at svart identitet blir tilintetgjort i et Sør-Afrika med mange raser; eller at Luo-identiteten blir tilintetgjort i et Kenya med 15 etnisiteter.
Jeg er sterkt motstander av antisemittisme og like motstander av sionistisk rasisme. Likevel tror jeg på vår menneskelige evne til å overvinne hat samtidig som vi bevarer identiteten, og alt det som gjør oss vakre.
Jeg tror at å utforske en énstatsløsning i det lange løp vil beskytte fremtidige generasjoner fra en voldssyklus drevet av palestinsk blod. Og det ville være et eksempel for andre land i og utenfor Midtøsten å følge.
Mukoma Wa Ngugi er forfatteren av Hurling Words at Consciousness. Vær oppmerksom på at en versjon av artikkelen "Vold uten grenser" dukket opp i Znet som "Afrika og Midtøsten", (12/12/06) og BBC Focus on Africa Magazine som "Africa Offers Hope" (okt. – desember 2006).
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere