I et lærebokeksempel på hvitvasking, hvis dagens Amerika kjenner Helen Keller (1880-1968) i det hele tatt, er det det lettfordøyelige bildet som er skildret i filmen "The Miracle Worker" fra 1962. Brave deaf and blind girl “overcomes” all obstacles to inspire everyone she meets. "Helen Keller som folk flest er kjent med, er et stereotypt kjønnsløst eksempel som var i stand til å overvinne døvblindhet og jobbe utrettelig for å fremme veldedige organisasjoner og organisasjoner knyttet til andre blinde og døvblinde individer," skriver Sally Rosenthal i Ragged Edge.
Men i 1909 ble Helen Keller sosialist. Soon after, she emerged as a vocal supporter of the working class and traveled the nation to voice her opposition to war. "Hvordan kan våre herskere hevde at de kjemper for å gjøre verden trygg for demokrati," spurte hun, "mens her i USA kan negre bli massakrert og eiendommen deres brent?" Of course, as a woman with disabilities, she was patronized by the same mainstream media that previously championed her as a heroine. The editors of the Brooklyn Eagle wrote: “Her mistakes spring out of the manifest limitations of her development.”
Keller satte ingen ord i svarene hennes ... hvorav en dukket opp i aviser over hele Amerika: "Så lenge jeg begrenser mine aktiviteter til sosiale tjenester og blinde, komplimenterer avisene meg ekstravagant, og kaller meg en 'erkeprest for de blinde' og 'drømmedama'. Men når jeg diskuterer fattigdom og industrisystemet vi lever under, er det en annen sak.»
Da det militaristiske vanviddet spredte seg over Amerika, dukket Keller opp i New York Citys Carnegie Hall den 5. januar 1916. «Jeg har et ord å si til mine gode venner, redaktørene og andre som er rørt til å synes synd på meg,» sa hun.
«Noen mennesker er bedrøvet fordi de innbiller seg at jeg er i hendene på skruppelløse personer som leder meg på villspor og overtaler meg til å gå inn for upopulære saker og gjøre meg til talerøret for deres propaganda. Now, let it be understood once and for all that I do not want their pity; Jeg ville ikke byttet plass med en av dem. Jeg vet hva jeg snakker om. My sources of information are as good and reliable as anybody else's. I have papers and magazines from England, France, Germany and Austria that I can read myself.
Ikke alle redaktørene jeg har møtt kan gjøre det. Ganske mange av dem må ta sin franske og tyske annenhånd. Nei, jeg skal ikke forkleine redaktørene. De er en overarbeidet, misforstått klasse. La dem imidlertid huske at hvis jeg ikke kan se brannen på enden av sigarettene deres, kan de heller ikke tre en nål i mørket. Alt jeg ber om, mine herrer, er et rettferdig felt og ingen tjeneste. Jeg har gått inn i kampen mot beredskapen og mot det økonomiske systemet vi lever under. Det er å være en kamp til mål, og jeg spør ingen kvarter.»
Kellers kritikk av regjeringens propagandakampanje for å hisse opp amerikanere til å støtte USAs intervensjon i krigen er fortsatt mer relevant enn noen gang. "Hver moderne krig har hatt sin rot i utnyttelse," sa Keller. «Borgerkrigen ble utkjempet for å avgjøre om slaveholderne i sør eller kapitalistene i nord skulle utnytte vesten. The Spanish-American War decided that the United States should exploit Cuba and the Philippines. Den sørafrikanske krigen bestemte at britene skulle utnytte diamantgruvene. The Russo-Japanese War decided that Japan should exploit Korea. The present war is to decide who shall exploit the Balkans, Turkey, Persia, Egypt, India, China, Africa. And we are whetting our sword to scare the victors into sharing the spoils with us. Now, the workers are not interested in the spoils; de vil uansett ikke få noen av dem.»
She urged workers-the ones who do the fighting and dying-to strike at the heart of America's drive toward war. “Strike against war, for without you no battles can be fought,” she declared. “Strike against preparedness that means death and misery to millions of human beings. Be not dumb, obedient slaves in an army of destruction. Vær helter i en konstruksjonshær.»
(I solidaritet med Cindy Sheehan)
Excerpted from the soon-to-be-released “50 American Revolutions You're Not Supposed to Know: Reclaiming American Patriotism.” Mickey Z. finnes på nettet på: http://www.mickeyz.net.
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere