Greske fagforeninger satte i gang en to-dagers generalstreik 10. februar mot nye ekstreme innstrammingstiltak «troikaen» fra Det internasjonale pengefondet, Den europeiske sentralbanken og EU forsøker å påtvinge den søreuropeiske nasjonen. Avtalen vil gi Hellas en ny "bail-out" verdt 130 milliarder euro (161 milliarder dollar) i retur for nye kutt i utgifter.
Midt i pågående gateprotester og bygningsokkupasjoner, godkjente det greske kabinettet avtalen 10. februar. Seks kabinettmedlemmer trakk seg i protest. Det greske parlamentet skulle etter planen stemme over avtalen om kvelden 12. februar.
Under, Afrodity Giannakis skriver fra Thessaloniki om innstramningens innvirkning på det greske samfunnet.
* * *
Jeg jobber som fast engelsklærer i en gresk landsby, hvor jeg kjører hver dag fra hjemmet mitt i Thessaloniki.
For noen dager siden lette jeg etter et magasin i nabolaget mitt omtrent klokken 9 før jeg dro på jobb. Jeg fant ut at alle butikkene i blokka hadde satt opp skoddene, bortsett fra en som var nærmere hjemmet mitt, som uansett ikke hadde magasinet.
Butikker som stenger er en vanlig hendelse i det nyliberale kapitalistiske Hellas, men situasjonen har raskt forverret seg siden mai 2010. Det var tiden for det første memorandumet, som ble pålagt Hellas av «troikaen» (EU, Den europeiske sentralbanken og den europeiske sentralbanken). Det internasjonale pengefondet – IMF) og den greske panhellenske sosialistbevegelsen (Pasok) regjeringen.
Butikkeiere er tvunget til å stenge på grunn av det kraftige stupet i forbruket, kombinert med høyere offentlige avgifter og andre utgifter.
Jeg kjørte langs riksveien for å gå på jobb, omtrent 45 kilometer fra Thessaloniki. Inntil nylig jobbet jeg 80 km hjemmefra. I fjor jobbet jeg 700 km unna og det er høyst usikkert hvor jeg blir plassert neste skoleår.
Fjernplasseringer har vært vanlig for greske lærere i lang tid. Det som er nytt er den økende tilfeldigheten, intensiveringen av arbeidet og den generelle jobbusikkerheten.
Nå blir det nesten umulig for lærere å få endene til å møtes hvis de må flytte hjemmefra. Det er også høyst usikkert å ha en jobb i det hele tatt.
Årsaken er at troikaen, i nært samarbeid med den ikke-valgte greske regjeringen troikaen har pålagt, har vedtatt flere sparkinger i offentlig sektor.
Lammende kutt
Planene er en del av den andre memorandumavtalen mellom troikaen og den greske regjeringen.
Dette notatet inkluderer kutt på 14.3 milliarder euro mellom 2012 og 2015, og starter med 3.3 milliarder euro i år.
Med 11 millioner grekere kommer disse summene opp i et høyt beløp per hode. Dette er desto mer sjokkerende hvis vi tenker på at en stor andel av grekerne lever i ekstrem fattigdom.
Antallet grekere som lever ved eller under fattigdomsgrensen er mer enn 3 millioner og øker.
Den nye avtalen omfatter 150,000 offentlige oppsigelser som skal gjennomføres innen 2015. Til å begynne med mister 15,000 offentlig ansatte jobben i år.
Umiddelbare oppsigelser av 22,500 XNUMX midlertidige og tilfeldige lærere har også blitt tatt opp.
Troikaen har vedvarende presset på umiddelbare kutt i antall militært personell. Dette kan være grunn til bekymring i lys av nylige offisielle uttalelser om at alt er mulig i Hellas.
Fra det første notatet er tiltak som ble tatt opp for år siden endelig iverksatt. Angrepene på det greske folket ser ut til å være en del av en gjennomtenkt plan.
For eksempel har kapitalistene og deres politiske representanter lenge krevd en slutt på varigheten i offentlig tjeneste. De har også hatt som mål å gjøre unna tariffavtaler.
Videre hadde eks-Pasok-statsminister George Papandreou arrangert å overlevere Hellas til IMF før partiet hans vant valget i 2009.
Tiltakene mot det greske folket er uten sidestykke. Folk er i en konstant tilstand av stress, uten å vite hva som kommer videre.
Mine venner, kolleger, kamerater – de fleste jeg møter – ser ikke ut til å smile på den måten de pleide. De virker gjennomtenkte, mindre glade, tapte, til og med deprimerte.
De umiddelbare effektene av oppsigelsene i offentlig sektor vil være høyere arbeidsledighet (det offisielle tallet er nå 20.9%) og forsterket resesjon.
I jobben min, etter oppsigelsen av midlertidige og tilfeldige lærere, vil undervisningstimer ansikt til ansikt øke for de som er igjen. Det er unødvendig å si at det ikke blir en medfølgende lønnsøkning.
Disse innstrammingene skjer på bakgrunn av forverrede forhold for elever og lærere.
Det er en sjokkerende mangel på skolebøker, rundt 2000 skoler ble lagt ned det siste skoleåret, klassestørrelsene har økt og finansieringen av utdanning har sunket til 2.75 % av bruttonasjonalproduktet.
Skolene har ikke nok midler til kopipapir eller sentralvarme. I årets iskalde vinter har elever og lærere hatt timer med frakken på. Skoler har blitt tvunget til å stenge på grunn av utilstrekkelig oppvarming.
Lavkonjunkturen vil bli forverret av kuttet på 22 % i minstelønnen (32 % for arbeidere under 25 år). Minstelønnen vil falle til 600 euro (741 A$) brutto i måneden (473 euro klare, mindre for unge mennesker) fra 739 euro brutto spesifisert i den nasjonale generelle tariffavtalen.
Beregnet tap er tre måneders lønn per år. Dette kommer på toppen av de enorme lønnskuttene siden 2010.
Dagpenger, pensjoner og bonuser vil også bli berørt. Dolen vil gå ned til 369 euro i måneden fra 461 euro.
Minstelønnskuttet vil sildre ned til alle lønnstrinn.
Pensjonene skal også kuttes. Pensjoner i offentlige virksomheter som det greske elektrisitetsselskapet, samt lønn og varighet på jobb, kommer til å bli verst rammet. Forklaringen som gis er å gjøre disse bedriftene mer "konkurransedyktige" før privatisering.
Stenger
Å kjøre til jobb koster meg nesten 300 euro i måneden, mens lønnen min har gått ned til 800 euro i måneden klar, fra over 1200 før første notat.
Offentlige tjenestelønninger er kuttet med om lag 40 % siden første notat. De siste kuttene, på opptil 50 %, ble gjort i oktober i fjor. Nok et stort lønnskutt er planlagt senere i år.
Jeg klarer fortsatt å holde på bilen min; å bruke offentlig transport i jobben vil være svært upraktisk.
Mange har gitt opp bilene sine på grunn av økonomiske vanskeligheter. Høye bensinpriser, samt økninger i bilregistrerings- og bilforsikringsavgifter, har forsterket problemet.
Om lag 160,000 2010 nummerskilt ble levert inn til skatteetaten ved utgangen av regnskapsåret 250,000. I fjor passerte tallet XNUMX.
Ikke overraskende falt bensinforbruket med 22 % i fjor, noe som førte til at mer enn 1500 bensinstasjoner ble stengt de siste to årene. Tusenvis av arbeidsplasser gikk tapt som et resultat.
Da jeg kjørte til jobb, tok jeg en omvei for å slippe å betale rovavgiftene. På toppen av de høye bilregistreringsratene og høye bensinforbruksavgiften, må grekere betale dyre veiavgifter til private selskaper.
Jeg fortsatte å lete etter bladet mens jeg kjørte sakte gjennom tre landsbyer. Følelsen av ødeleggelse var ikke så uttalt som i større byer, men mange butikker så ut til å ha stengt ned nylig, med butikk- og vareskilt fortsatt på dem.
Jeg fant endelig en kiosk som fortsatt er i drift, i den siste og største landsbyen. Jeg har endelig kjøpt bladet mitt.
Samme dag, i pausen min, klarte jeg ikke å finne en filial fra National Bank of Greece i landsbyen der jeg jobber. Jeg så et avdelingskontor på det sentrale torget. Det så ut til å være under oppussing, men det viste seg at filialen hadde lagt ned.
Jeg hadde lignende opplevelser på jakt etter et döner kebab-sted, en spesiell bensinstasjon, en spesiell bank hvor jeg pleide å betale naturgassregningene mine og en stor kosmetikkbutikk jeg brukte.
Alt stengt, tomt og støvete, med noen av skiltene fortsatt på og vinduene fungerer som reklametavler.
Et stort antall hjemløse kan sees som bor i friluftsrom. Det er 25,000 XNUMX hjemløse i Athen alene, drevet ut av ubrukte offentlige rom av den Pasok-tilknyttede ordføreren.
Mange hjemløse dør under årets ekstremt harde vinter.
Offentlige velferdstjenester, samt skoler og sykehus, er nesten revet.
Folk blir drevet til elendig fattigdom og fortvilelse, ettersom arbeidsrettigheter avskaffes og offentlige virksomheter og ressurser selges. Samtidig er stigende skatter, sammen med nådeløse prisstigninger, uutholdelig.
Titusenvis av husstander og småbedrifter har fått strømmen kuttet på grunn av ubetalte regninger.
Mange barn besvimer på skolene etter at de har gått sultne i flere dager fordi foreldrene ikke har råd til å kjøpe mat. Det har vært en enorm økning i antall barn som sendes til barnehjem.
I mange områder deler kirken eller nabolagsgruppene ut rot til fattige. Folk som rydder søppelkasser etter mat er nå et vanlig syn i Hellas.
Det greske helsedepartementet rapporterer at psykiske problemer og selvmordstall har økt dramatisk.
Ny avtale
I et forsøk på å lure folket har greske ministre hevdet at de forhandlet hardt med troikaen før de signerte avtalen. De satte opp et stort show for å prøve å stoppe ytterligere bonuskutt, som visstnok til slutt ble stoppet.
Offentlige tjenestemenn snakker også om økonomisk vekst. Den 4. februar, etter en lang samtale med troikaen, oppfordret den greske finansministeren Evangelos Venizelos alle greske folk til å forbli samlet og gjøre sitt for å «redde landet».
Ved å iverksette flere og flere innstramminger, utdyper regjeringen resesjonen og ødelegger livene til det overveldende flertallet av folket.
I november i fjor sa lederen av EU-kommisjonens Task Force for Hellas, Horst Reichenbach, at Hellas ikke var klar for investeringer, siden det ikke har nådd bunnen ennå. Du trenger ikke hovedfag i politikk eller økonomi for å se hva som er i vente for det greske folk.
Folket er sinte på de promemorandumpolitiske kreftene. Pasok har målt 7-9.5 % (på femteplass), det andre store partiet, det konservative New Democracy har omtrent 19 % og ekstremt høyre Popular Orthodox Alert (LAOS) har sunket til 4 %.
Kommunistpartiet i Hellas (KKE) og Koalisjonen av Radikale Venstre (Syriza) stemmer rundt 9% hver.
Venstresiden må utnytte denne historiske muligheten, slå seg sammen og hjelpe det greske folket å gjenvinne livet. De må vise veien videre, i stedet for passivt å vente på valg.
Vi må forpurre kapitalistenes planer. Dette marerittet må stoppe og kapitalistene vil ikke stoppe med mindre vi stopper dem.
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere