Edward Snowden
Er Edward Snowden radikal? Ordboken definerer en radikal som "en talsmann for politisk og sosial revolusjon", adjektivformen er "begunstiger eller resulterer i ekstreme eller revolusjonære endringer". Det høres ikke ut som Snowden så langt som det som har blitt avslørt offentlig. I vanlig bruk betyr begrepet "radikal" vanligvis noen eller noe som går utover de generelt aksepterte grensene for sosiopolitisk tanke og politikk; ofte brukt av venstresiden ganske enkelt for å betegne mer ekstrem enn, eller til venstre for, en "liberal".
I sin timelangt intervju på NBC28. mai, i Moskva, uttrykte Snowden aldri, eller antydet, noen tanke – radikal eller på annen måte – om USAs utenrikspolitikk eller det kapitalistiske økonomiske systemet vi lever under, de to standardområdene som mange politiske diskusjoner i USA dreier seg om. . Faktisk, etter å ha lest mye av og om Snowden det siste året, har jeg ingen anelse om hva hans syn faktisk er om disse sakene. For å være sikker, i sammenheng med NBC-intervjuet, var ikke kapitalismen relevant i det hele tatt, men USAs utenrikspolitikk var det absolutt.
Snowden ble ikke stilt noen direkte spørsmål om utenrikspolitikk, men hadde jeg vært i hans posisjon kunne jeg ikke ha svart på flere av spørsmålene uten å ta det opp. Mer enn én gang berørte intervjuet spørsmålet om den tidligere NSA-kontraktørens handlinger hadde forårsaket "skade på USA". Snowden sa at han hele det siste året har bedt om å bli presentert for bevis på slik skade og har så langt ikke mottatt noe. Jeg, på den annen side, ville som radikal ha benyttet anledningen til å utdanne det verdensomspennende publikum om hvordan det amerikanske imperiet er den største trusselen mot verdens fred, velstand og miljø; at alt for å bremse monsteret er å ønske; og at det å kaste en skiftenøkkel inn i NSAs overvåkingsutstyr er eminent verdt mot dette målet; Derfor bør "skade" være målet, ikke noe å be om unnskyldning for.
Edward la til at NSA har blitt urettferdig "demonisert" og at byrået er sammensatt av "gode mennesker". Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette.
Da krigen mot terrorisme ble diskutert i intervjuet, og spørsmålet om Snowdens handlinger hadde skadet denne innsatsen, unnlot han å benytte anledningen til å påpeke det åpenbare og helt essensielle faktum – at USAs utenrikspolitikk, i sin natur, regelmessig og skaper rutinemessig anti-amerikanske terrorister.
På spørsmål om hva han ville si til president Obama hvis han fikk et privat møte, hadde Snowden ikke noe svar i det hele tatt. Jeg, på den annen side, ville si til Mr. Obama: «Mr. President, i din tid i vervet har du ført krig mot syv land – Irak, Afghanistan, Pakistan, Somalia, Jemen, Libya og Syria. Dette får meg til å lure på noe. Med all respekt, sir: Hva er galt med deg?
En radikal – en ekte og engasjert – ville ikke la en slik en gang-i-livet-mulighet gå forbi ubrukt. I motsetning til hva hans voldsomme kritikere hjemme kan tro, er ikke Edward Snowden seriøst i krig med Amerika, dets regjering eller dets samfunn. Har han en reell forståelse, analyse eller kritikk av kapitalismen eller USAs utenrikspolitikk? Tenker han på hvordan folk kan være under et bedre sosialt system? Er han, mon tro, til og med antiimperialistisk?
Og han er absolutt ingen konspirasjonsteoretiker, eller holder det i det minste godt skjult. Han ble spurt om 9-11 og svarte:
9/11-kommisjonen … da de så på all klassifisert etterretning fra alle de forskjellige etterretningsbyråene, fant de ut at vi hadde all informasjonen vi trengte … for å oppdage dette plottet. Vi hadde faktisk oversikt over telefonsamtalene fra USA og ut. CIA visste hvem disse gutta var. Problemet var ikke at vi ikke samlet inn informasjon, det var ikke at vi ikke hadde nok prikker, det var ikke at vi ikke hadde høystakk, det var at vi ikke forsto høystakken vi hadde .
Mens jeg kan ha påpekt at Bush-administrasjonen kan ha ignorert informasjonen fordi de ønsket at noe vondt – kanskje av ukjent dårligdom – skulle skje for å gi dem rettferdiggjørelsen for all slags utenlandsk og innenlandsk undertrykkelse de ønsket å utføre. Og gjorde. (Dette scenariet utelukker selvfølgelig den andre vanlige antagelsen om at det var en "innsidejobb", i så fall ville det ikke ha vært relevant å samle informasjon om gjerningsmennene.)
Hele segmentet om 9/11 ble utelatt fra TV-sendingen av intervjuet, selv om en del av det ble vist senere under en diskusjon. Denne typen utelatelser er selvsagt den typen ting som mater konspirasjonsteoretikere.
Til tross for alt det ovennevnte, må jeg gjøre det klart at jeg har stor beundring for den unge Mr. Snowden, for det han gjorde og for hvordan han uttrykker seg. Han er kanskje ikke radikal, men han er en helt. Hans moralske mot, nerve, ro og tekniske geni er fantastisk. Jeg er sikker på at NBC-intervjuet ga ham stor respekt og et stort antall nye støttespillere. Jeg, i Edwards sted, ville blitt enda mer hatet av amerikanere enn han, selv om jeg fremmet radikaliseringen av flere av dem enn han har gjort. Men jeg ville selvfølgelig aldri blitt invitert til mainstream amerikansk TV for et langt intervju i beste sendetid. (Ikke medregnet mine ensomme 15 minutter med berømmelse i 2006 takket være Osama bin Laden; et gigantisk tilfeldighet som skjer.)
Apropos Snowdens mot og integritet, ser det ut til at noe veldig viktig ikke har blitt fremhevet i medieoppslag: I intervjuet tok han den russiske regjeringen på oppgaven for en ny lov som pålegger bloggere å registrere seg – den samme regjeringen som holder hans skjebne i deres hender.
Hvem er mer eksepsjonell: USA eller Russland?
Jeg skulle skrive en kommentar om president Obamas tale til avgangsklassen ved US Military Academy (West Point) 28. mai. Når han snakker til et militært publikum, er presidenten vanligvis på sitt mest nasjonalistiske, jingoistiske, militaristiske og amerikanske. -eksepsjonalistiske – vegg-til-vegg floskler. Men denne samtalen var rett og slett FOR nasjonalistisk, jingoistisk, militaristisk og amerikansk-eksepsjonalistisk. ("Jeg tror på amerikansk eksepsjonalisme med hver eneste fiber i mitt vesen.") Å gå gjennom det linje for linje for å komme med mine vanlige kloke bemerkninger, ville vært for smertefullt. Men hvis du er i et masochistisk humør og ønsker å lese den, den finner du her.
I stedet tilbyr jeg deg en del av en kommentar fra Jan Oberg, dansk direktør for Transnational Foundation for Peace and Future Research i Lund, Sverige:
Hva er påfallende mangler i presidentens West Point-tale?
- Enhver rimelig nøyaktig vurdering av verden og andre nasjoners rolle.
- En følelse av ydmykhet og respekt for allierte og andre land i denne verden.
- Hvert element i en storslått strategi for Amerika for sin utenriks- og sikkerhetspolitikk og en slags visjon om hvordan en bedre verden ville se ut. Denne talen med all sin slitne, selvopphøyde retorikk er et tynt dekke for at det ikke finnes en slik visjon eller overordnet strategi.
- Et lite hint om reformer av eksisterende institusjoner eller nytenkning om globalisering og global demokratisk beslutningstaking.
- Ideer og initiativ – utstrakte hender – for å hjelpe verden med å bevege seg mot konfliktløsning i kriseområder som Ukraina, Syria, Libya, Kina-Japan og Iran. Ikke et spor av kreativitet.
Ironisk nok, den 30. mai Wall Street Journal publiserte et langt essay av Leon Aron, en Russland-forsker ved det konservative American Enterprise Institute i Washington. Essayet tok Russlands president Vladimir Putin på oppgaven for å hevde at Russland er eksepsjonelt. Stykket hadde overskriften:
"Hvorfor Putin sier Russland er eksepsjonelt"
"Slike påstander har ofte varslet aggresjon i utlandet og harde aksjoner hjemme."
Den sier: «For Mr. Putin, kort sagt, var Russland eksepsjonelt fordi det ettertrykkelig ikke var som det moderne Vesten – eller ikke, i alle fall, som hans karikatur av et korrupt, moralsk forkastet Europa og USA. Dette var et dårlig tegn, varsler om utenrikspolitiske gambiter mot Ukraina som nå får hele verden til å gjette om herr Putins intensjoner.»
Så Wall Street Journal har ingen problemer med å fastslå at en bestemt verdensleder ser på landet sitt som "eksepsjonelt". Og at en slik oppfatning kan føre til at lederen eller hans land engasjerer seg i aggresjon i utlandet og undertrykkelse hjemme. Den spesielle verdenslederen ble så hardt dømt på denne måten av Wall Street Journal heter Vladimir Putin, ikke Barack Obama. Det er et ord for denne typen analyse – det heter Hykleri.
"Hykleri er hva som helst som kan lure den smarteste og mest gjennomtrengende mannen, men den minst våkne av barn gjenkjenner det, og blir opprørt av det, uansett hvor genialt det kan være forkledd." – Leo Nikolaevich Tolstoi, (1828-1910) russisk forfatter
Er hykleri en moralsk svikt eller en svikt i intellektet?
Den nye kalde krigen ser mer og mer ut som den gamle, der ingen av sidene lar den andre slippe unna med noe propagandapoeng. Bare sammenlign et hvilket som helst amerikansk TV-nettverk med den russiske stasjonen som sendes i USA - RT (tidligere Russland i dag). Kontrasten i dekningen av de samme nyhetshendelsene er bemerkelsesverdig, og stasjonene angriper og gjør narr av hverandre ved navn.
Et annet, enda viktigere, trekk å merke seg er at i den første kalde krigen måtte USA vanligvis vurdere hva den sovjetiske reaksjonen ville være på en planlagt amerikansk intervensjon i den tredje verden. Dette fungerte ofte som en bremse i en eller annen grad på Washingtons keiserlige eventyr. Slik var det at bare uker etter at Berlinmuren falt i 1989, bombet og invaderte USA Panama, og påførte tusenvis av ofre og omfattende ødeleggelser, av de minste – på grensen til de ikke-eksisterende – grunner. Den fiendtlige russiske reaksjonen på Washingtons klare involvering i styrten av den ukrainske regjeringen i februar i år, etterfulgt av Washingtons betydelige irritasjon og defensivitet overfor den russiske reaksjonen, indikerer at denne kalde krigsbremsen kan ha en sjanse til å komme tilbake. Og for dette skal vi være takknemlige.
Etter at «den kommunistiske trusselen» hadde forsvunnet og USAs utenrikspolitikk fortsatte helt uendret, betydde det at revisjonistene fra den kalde krigen var rettferdiggjort – konflikten hadde ikke handlet om å inneholde en ondskap kalt «kommunisme»; det hadde handlet om amerikansk ekspansjon, imperialisme og kapitalisme. Hvis Sovjetunionens sammenbrudd ikke resulterte i noen reduksjon i det amerikanske militærbudsjettet, men snarere ble fulgt av store økninger, betydde det at den kalde krigen – sett fra Washingtons perspektiv – ikke hadde vært motivert av frykt for russerne, men rent ideologi.
For ikke å glemme: Våre nåværende ledere kan hente inspirasjon fra andre store amerikanske ledere.
Båndopptak i Det hvite hus, 25. april 1972:
President Nixon: Hvor mange drepte vi i Laos?
Nasjonal sikkerhetsrådgiver Henry Kissinger: I den laotiske saken drepte vi rundt ti, femten [tusen] …
Nixon: Se, angrepet i Nord [Vietnam] som vi har i tankene … kraftverk, hva som er igjen – POL [petroleum], havna … Og jeg synes fortsatt vi bør ta dikene ut nå. Vil det drukne folk?
Kissinger: Omtrent to hundre tusen mennesker.
Nixon: Nei, nei, nei … jeg vil heller bruke atombomben. Har du det, Henry?
Kissinger: Det tror jeg bare blir for mye.
Nixon: Atombomben, plager det deg? ... Jeg vil bare at du skal tenke stort, Henry, for Kristi skyld.
May 2, 1972:
Nixon: Amerika er ikke beseiret. Vi må ikke tape i Vietnam. … Den kirurgiske operasjonsteorien er ok, men jeg vil ha det stedet bombet til småbiter. Hvis vi trekker sverdet, kommer vi til å bombe de jævlene over alt. La det fly, la den fly.
-
"Hvert tiende år eller så, må USA plukke opp et lite elendig lite land og kaste det mot veggen, bare for å vise verden at vi mener alvor." – Michael Ledeen, tidligere konsulent i forsvarsdepartementet og innehaver av Freedom Chair ved American Enterprise Institute
Trenger hjelp fra en dataekspert
Dette har gjort meg gal i veldig lang tid. Skriveren min skriver ikke ut dokumentet jeg ber den om å skrive ut, men skriver i stedet ut noe som ikke er relatert. Men det den skriver ut er alltid noe jeg har hatt litt kontakt med, for eksempel en e-post jeg mottok eller et dokument jeg leste på nettet, som jeg kanskje eller kanskje ikke har lagret på harddisken min, stort sett ikke. Det er oppriktig rart.
Nå, før jeg skriver ut noe, lukker jeg alle andre vinduer i tekstbehandleren min (Word Perfect/Windows 7); Jeg går offline; Jeg spesifiserer at bare den gjeldende siden skal skrives ut, ingen flersidekommandoer. Likevel finner skriveren vanligvis et dokument på nettet og skriver det ut.
På et tidspunkt ryddet jeg ut alle skriverbufferne, og det hjalp en kort stund, men så kom problemet tilbake selv om cachene var tomme.
Jeg snakket med skriverprodusenten, HP, og de sa at det ikke kan være skriverens feil fordi skriveren bare skriver ut det datamaskinen ber den om å skrive ut.
Det må være CIA eller NSA. Hjelp!
Merknader
- William Blum, dreper håp, kapittel 50
- Jonah Goldberg, "Bagdad Delenda Est, del to", Nasjonal gjennomgangApril 23, 2002
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere
2 Kommentar
Mr. Blum skrev:
"Edward la til at NSA har blitt urettferdig "demonisert" og at byrået er sammensatt av "gode mennesker". Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette.»
Herr Blum,
To be sure every large government agency is filled with poeple who work the agency so they can pay the rent and bills and feed themselves – and in fact are good poeple. But in addition, the NSA provides extremely intellectually stimulating challenges to a lot of theoretical mathematicians.
Back in the mid-1980’s, I had a relationship with a Australian woman who worked for the NSA and she was a socialist, and quite US anti-imperialist, but loved working for the NSA. She loved the intellectual challenges and the supercomputer time they gave her in that big cube at Fort Meade. Her favorite band was an Australian folk band who sung of a long road trip to discover the interior of their country only to discover that the town right in the heart of their nation hosted a nest of foreign spies (the NSA/Australia Alice Springs facility). We were both avid cave-explorers in the West Virginia region and we would also take note of the NSA’s sister satellite-listening facility in heart of the West Virginia “Radio Quiet Zone” at Sugar Grove. So we were always reminded of their capabilities – now far greater than back then. It didnt bother her. I would express misgivings about such a large, stupendously funded, powerful, but totally unaccountable agency as the NSA. She would get annoyed at this – “They are only authorized to listen to foreign communications!!!” she would say.
Når det gjelder datamaskinen, ville jeg prøvd:
1) slå av skriveren
2) start datamaskinen på nytt
3) slå på skriveren
4) åpne notisblokk, skriv noe, skriv ut
5a) hvis det fungerer, lagre det og åpne den samme notisblokkfilen i word perfect. Skrive ut.
5b) hvis (4) ikke fungerte, hvis det ble skrevet ut noe dumt, så er jeg ikke sikker. Kanskje prøve å installere skriverdriveren på nytt.
6) hvis (5a) fungerte, er det da en bestemt fil som er korrupt?
7) Jeg antar at du har sjekket for virus.