Kan vi være rause nok til å si at Edward Snowden gjorde et betydelig kupp i forrige uke med endringen i Washingtons holdning til National Security Agency? Selv etter hans egen innrømmelse er varsleren fornøyd med at bulksamlingen av poster godt kan se sine siste dager. I en uttalelse utgitt gjennom American Civil Liberties Union, brukte Snowden begrepet "vendepunkt", en ganske lunken observasjon som ikke trakk ned hans generelle følelse.
Noen få planer ligger nå på bordet. Det er USAs Freedom Act (Leahy-Sensenbrenner-lovforslaget), House Intelligence Committee Bill og presidentens eget forslag. Sistnevnte har ennå ikke funnet lovform. President Obamas forslag innebærer å tillate telefonselskaper å beholde sine databaser med poster i standardisert, interoperabelt format. Fokuset på lagring vil skifte fra offentlige etater til telefoniselskaper. NSA vil, for å få tilgang, måtte søke en ordre fra Foreign Intelligence Surveillance Court. På sin side må FISC være overbevist om at registrene gjaldt en person knyttet til en terrororganisasjon.
Entusiasmen for endringene forrige uke var absolutt tydelig. The Baltimore Sun (24. mars), på skjev måte, så på House Intelligence Committees innsats som en slutt på innsamling av massedata. Jameel Jafeer, skriver inn Bare sikkerhet, stilte spørsmål ved presidentens forslag, men kalte det en «milepæl. Administrasjonens forslag er en erkjennelse av at et program som ble godkjent i hemmelighet av alle tre grenene av regjeringen, og som var på plass i omtrent et tiår, ikke har overlevd offentlig gransking.» Jafeer er også sikker på at dette var "en erkjennelse av at regjeringens legitime etterretningsinteresser kan imøtekommes uten å sette hele landet under overvåking."
Flere punkter er verdt å nevne. Hvilket mistankemål FISC kommer til å bruke her er langt fra klart. Vil det være "rimelig artikulerbart"? Alt tyder på at reformene driver ned standarden i ulike saker – fra «sannsynlig årsak» til «begrunnet mistanke». Gitt at dokumenter nylig utgitt av regjeringen har redigert tiltaket, kan vi bare spekulere. For alt dette er den gamle rømningsklausulen om en "nødsituasjon" tillatt, en situasjon som fritar NSA fra å måtte gå gjennom lovbegrensningene. Det er heller ikke klart ettersom forslagene tar form hva som vil skje med journaler NSA allerede har innhentet og hva som vil skje med dem den innhenter i fremtiden. Datautvinningsanlegget vil neppe bli forlatt.
Seksjon 215 i PATRIOT Act er nøkkelbestemmelsen som tillater gjeldende bulkinnsamling, så det er på sin plass å trimme den tilbake, i det minste når det gjelder fokus. Men å gjøre det uten å ta i betraktning telefonoppføringer innhentet av nasjonale sikkerhetsbrevvedtekter og penneregisteret ville gjøre slike begrensninger omstridte. Som Mike Masnick bemerker at dette er et "høyprofilert" drap av et program, snarere enn en helsalgsrevisjon.
NSA vil også få lov til å søke i opptil to "hopp" med tall knyttet til et kjent terroristnummer - som betyr tall knyttet til den opprinnelige mistenkte, etterfulgt av det første settet med forbindelser. Dette vil neppe stenge døren for fortsatte konstitusjonelle brudd, om ikke med vilje, så forresten.
Det er et slående tillegg til NSAs fullmakter som vil finne sted dersom Obamas nåværende forslag går gjennom i sin nåværende form. NSA ville bare miste autoriteten til å samle inn og oppbevare telefonoppføringer i opptil fem år fra fasttelefoner. Tapet er imidlertid ikke nødvendigvis alvorlig for NSA. Slik innsamlingsvirksomhet har tross alt vist seg å være sløsing i beste fall, i verste fall ulovlig inntrenging.
Det burde ikke overraske at byråets sjef, den avtroppende general Keith Alexander, har søkt et kompromiss om å beholde programmet i en eller annen form – tross alt vil innkrevingsmyndigheten til organisasjonen utløpe om 18 måneder uten at Kongressens godkjenning. Obama er enig, og avviser oppfordringer fra blant annet styreleder for det demokratiske senatets rettskomité, Patrick Leahy, om å la programmet falle bort. Regjeringen må fortsatt ha lov til å "skaffe denne informasjonen med den hastigheten og på den måten som kreves for å gjøre denne tilnærmingen gjennomførbar."
Kompromisset har kommet i form av innsamling av mobiltelefondata, en betydelig maktutvidelse gitt at NSA hevder at bare 30 prosent av alle samtaledata i landet ble avlyttet. Personvernforkjempere kan juble, men NSA vil tulle.
De samme spørsmålene gjelder de øvrige tiltakene som foreslås. De ved NSA har ingen grunn til å frykte – en mulig utvidelse av deres makt er nær. Rep Justin Amash, en kritiker av NSAs ulike innsamlingspraksis, observerer at etterretningskomiteens lovforslag "ikke avslutter masseinnsamling, men faktisk setter flere amerikanere i fare for å få deres konstitusjonelt beskyttede rettigheter krenket."
Språket i lovforslaget er fiendtlig til juridiske utfordringer, og antyder at en NSA ordre vil faktisk bli overholdt i stedet for å omstøtes. Ordre kan utfordres, men dommere vil få makt til å avvise alle begjæringer rettet mot overvåkingsprogrammene. Som Tim Cushing fra Techdirt forklarer, "Det er NSAs hecklers veto, gitt av House Intelligence Committee og levert av dommere som vil bli forbudt å respektere noen utfordringer til regjeringens tolkning av disse lovene." Scenarier som målrettingen av Snowdens tidligere e-postleverandør, Lavabit, kommer til tankene.
Av de tre er Leahy-Sensenbrenner-lovforslaget tilsynelatende det mest vidtrekkende, og tillater regjeringen å samle inn data i sammenheng med "pågående" etterforskning av terrorisme. Det har blitt avvist av etterretningskomiteens republikanske styreleder, Mike Rogers fra Michigan og rangerende demokraten nederlandske Ruppersberger fra Maryland. Begge fortsetter å se omfattende NSA-etterretningsinnsamling som uunnværlig drivstoff for frihetens ild.
Snowden har rett når han antar at den nåværende bunken av reformer neppe ville ha blitt realisert uten hans stimulerende spark. "Jeg trodde at hvis NSAs grunnlovsstridige masseovervåking av amerikanere var kjent, ville den ikke overleve granskingen av domstolene, kongressen og folket." En slik innsats vil neppe bli belønnet med en medalje – reformer kan godt være på vei inn i feltet for etterretningsinnhenting, men de antyder neppe en forbedring i statusen til varslere. Hemlock er fortsatt veldig mye å tilby.
Når det gjelder Obama selv, er disse tiltakene beskjedne universalmidler designet for å gjenopprette tilliten. "Og det kommer ikke til å skje over natten, fordi det er en tendens til å være skeptisk til regjeringen og å være skeptisk til de amerikanske etterretningstjenestene." Reformer har en vane, ikke så mye å endre status quo som å justere og fortrenge den. Overvåking skjerpes, snarere enn begrenset.
Dr. Binoy Kampmark var Commonwealth Scholar ved Selwyn College, Cambridge. Han foreleser ved RMIT University, Melbourne. E-post: [e-postbeskyttet]
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere