Aldri før i Latin-Amerikas historie har medieeierskap vært konsentrert i hendene på så få. I Argentina går mediekonsentrasjonen tilbake til da militærdiktaturet fra 1976-1983 sensurerte det meste av pressen og implementerte harde lover for å forhindre at motstand ble gitt offentlig uttrykk. Medielovgivningen fra Argentinas diktatur er fortsatt intakt i dag. Til tross for juridiske utfordringer har det i løpet av de siste tiårene dukket opp grupper som produserer alternative og uavhengige medier for TV, radio og video for å motvirke massemedienes feilinformasjon.
à gora TV er et fellesskaps-TV-produksjonskollektiv som for tiden sender over internett. Prosjektet når et globalt publikum av grasrotaktivister og innbyggere som er lei av status quo-medier. Nettstedet inneholder videoproduksjoner fra hele Latin-Amerika som omhandler spørsmål inkludert arbeidskonflikter, sosiale bevegelser, urfolks kamper og eksperimentell videokunst. Det Buenos Aires-baserte videokollektivet Grupo AlavÃo bygde nettstedet (www.agoratv.org) i 2006 som et organiseringsverktøy og alternativt medierom for grupper som ellers ikke ville hatt tilgang til eteren.
Dagens videoaktivisme har dype røtter i kino- og kunstbevegelsene i Latin-Amerika på 1960- og 1970-tallet. Argentinske grupper liker Cine de la Base og Cine Liberación startet en arv fra politisk kino i Southern Cone som forteller arbeiderklassen og nasjonale frigjøringskamper. Pirat-tv eller ulovlig kringkasting dateres tilbake til diktaturet da grupper avlyttet et kringkastingssignal, og avbrøt vanlig TV-programmering for å sende informasjon om hemmelig motstand mot militærregjeringens tvangsforsvinninger av aktivister, arbeidere og studenter. Gruppene møtte nådeløs forfølgelse og vold – Raymundo Gleyzer, filmregissør og grunnlegger av Cine de la Base, ble forsvunnet i 1976 av en kommandogruppe, mens mange andre filmskapere ble tvunget i eksil.
Diktaturet brukte forsvinninger ikke bare for å terrorisere opposisjonen, men også for å garantere de politiske forholdene som trengs for å påtvinge den nåværende nyliberale økonomiske modellen. Mangel på restriksjoner på medieeierskap og død av offentlig politikk for å fremme mediemangfold har ført til dagens virtuelle mediemonopol. Mindre enn en håndfull mediekonglomerater kontrollerer nå de fleste av landets medier. Clarín, Telefónica og Telecom er de største konglomeratene, og mellom dem driver de TV-kanaler, nyhetspublikasjoner, kabel, internett, telefon og radio.
Argentinas lov om radiokringkasting (Ley de Radiodifusión 22.285) dateres tilbake til 1980, da militærdiktaturet fortsatt var ved makten. Diktator Jorge Rafael Videla sanksjonerte loven, som garanterte private medieinnehavere store overskudd, lovet støtte til diktaturet fra medier, og stilnet journalister fra å rapportere om det systematiske folkemordet som fant sted i nasjonen. Kommandogrupper drepte mer enn 100 journalister under militærdiktaturet.
Siden Argentinas tilbakevending til demokrati i 1983 er det kun gjort mindre reformer av loven, men alltid for å fremme privat medieeierskap og konsentrasjon. Etter loven er det kun en enkeltperson eller kommersiell gruppe etablert i landet som har rett til å erverve konsesjon til å kringkaste et fjernsyns- eller radiosignal. Non-profit grupper, universiteter, kooperativer eller samfunnsforeninger ikke har rett til å søke kringkastingstillatelse. For lokale radio- og TV-stasjoner er denne loven et tilbakehold fra tiden med autoritært styre som bokstavelig talt har blokkert enhver mulighet for å få lovlig tillatelse til å kringkaste.
Bedriftsgrupper har tjent på denne loven og homogenisert mye av nasjonens mediedekning. Tidligere president Carlos Menem privatiserte offentlige eller statlige radio- og TV-stasjoner i 1990, og ga de nylig privatiserte stasjonene rettigheter til å sende frem til 2005. Flere enkeltstående økonomiske grupper har skaffet seg mer enn 24 lisenser; selv om loven sier at en individuell økonomisk gruppe kun kan ha maksimalt fire lisenser. I 2005 sanksjonerte president Nestor Kirchner Menem-dekretet 527/05 ved å fornye lisenser for mediekonglomerater for en innledende frist på 35 år. Nasjonens tre beste stasjoner vil forbli i hendene på store økonomiske grupper: Daniel Hadad, den høyreorienterte mediemagnaten vil beholde Channel 9 til 2019, Clarín-gruppen vil eie Channel 13 til 2025 og det spanske selskapet Telefónica vil holde på Telefé ( Kanal 11) til 2025.
I hele Sør-Amerika har grupper kjempet for å etablere permanente TV-stasjoner i lokalsamfunnet og har møtt økte utfordringer på grunn av regjeringsangrep og mangel på infrastruktur. En slik opplevelse var Utopia TV. Utopia fungerte som en 24-timers TV-stasjon som sendte i Buenos Aires fra 1992-97. Programmeringen inkluderte et daglig timelangt nyhetsshow som fremhevet kamper mot nyliberalisme under administrasjonen til tidligere president Carlos Menem. Stasjonen fungerte som en stemme for knebøy på land som spredte seg over store Buenos Aires industrielle forstadsbelter, for pensjonister som kjempet for verdighet etter et helt livs arbeid, for mødrene til Plaza de Mayo som kjemper mot straffefrihetslovene for militæroffiserer anklaget for menneskerettighetsforbrytelser, og for opprør i den nordlige provinsen Salta. Ulike grupper deltok på stasjonen, og var vertskap for musikk og kunstprogrammering som fokuserte på lokal aktivisme.
Utopia hadde aldri noen juridisk status, og politiet raidet stadig stasjonen, som ligger i 21. etasje i en bygård i nabolaget Flores. Politiet konfiskerte utstyret deres flere ganger, men medieaktivistene på stasjonen lærte å bygge sine egne sendere, slik at de raskt kunne erstatte ødelagt eller konfiskert utstyr. Mens de filmet i gatene, ble deltakerne ofte arrestert og politiet knuste kameraer. Stasjonen ble til slutt stengt på grunn av den nådeløse politiforfølgelsen.
Med en så dyster juridisk horisont har mange grupper funnet lite insentiv for å bygge en lokal TV-stasjon, selv om aktivistmiljøer og arbeiderklassenabolag har uttrykt et desperat behov for autonome medier for å publisere og forene kampene deres. En innbyggerdrevet TV-stasjon styrker sivilsamfunnet ved å koordinere innsats, dele kunnskap og forbedre selvtilliten til innbyggerne som deltar i den. Ã gora TV gjør nettopp det – å bygge et rom for utstilling og interaksjon for å motivere organisasjoner og sosiale bevegelser til å fortelle sine egne historier med video.
Alternativ agenda: Et arbeiderklassesyn
à gora TV er et alternativt samfunns-tv-prosjekt som for tiden sendes gjennom nettstedet www.agoratv.org. Videokollektivet Grupo AlavÃo bygde stedet som et initiativ for å starte opp en byomfattende TV-stasjon i Buenos Aires. Til deres overraskelse har imidlertid nettstedet blitt et kraftig medieverktøy, med tusenvis av seere fra hele verden som stiller inn på datamaskinene sine for å se videoer som sjelden er sett på kommersiell TV. Målet med à gora TV er at publikum skal tilegne seg media og bruke det som et verktøy for sosial endring.
à gora TV kommer fra det greske ordet nå som opprinnelig betydde en forsamling av hele folket, eller offentlig plass hvor folket møtes for å praktisere direkte demokrati. Grupo AlavÃo administrerer siden for tiden, men à gora TV er et åpent rom for videokollektiver og grupper for å sette opp sine egne videoer. Tanken er at sosiale bevegelser og videoprodusenter skal bruke Ãgora TV som et rom for å gjøre stemmen sin hørt. Grunnlaget for prosjektet er å tilpasse internettteknologi og ta den i bruk til beste for fellesskapet. Grupo AlavÃo jobber med å sosialisere ferdighetstrening for grupper for å produsere sitt eget audiovisuelle materiale og for å transformere seere fra passive forbrukere til kritiske tilskuere. à gora TV er et vindu for frigjøring og skaper et nytt bildespråk som gjenspeiler de spesifikke interessene og behovene til arbeiderklassen og andre utnyttede sektorer.
Logikken til à gora TV på nett er enkel: en seer trenger en bredbåndsnettforbindelse og Flash, et program som kan lastes ned gratis, for å se videoer på nettet. Nettstedets hovedside inneholder en liste over de siste produksjonene som roterer ukentlig. Seerne kan også velge videoer etter kampanjer (den trygge returen av det savnede vitnet Jorge Julio Lopez, Freedom for Political Prisoners, and End to the Israeli occupation of Palestine, etc.). Seksjoner er også kategorisert for spesielle historiske datoer, som 70-årsjubileet for den spanske borgerkrigen, 30-årsjubileet for Argentinas militærkupp, internasjonale kvinnedagen osv. Videoer er også kategorisert i temaseksjoner: arbeiderkamper, autonome bevegelsesbygging, sosiale bevegelser , miljøkamper, gjenvunnede bedrifter og fabrikkovertakelser, politiske fanger, kjønn, campesino-kamper, urfolk, populærkultur, eksperimentell video, musikkvideoer, menneskerettigheter og historisk minne for å nevne noen. Til slutt kan nettsiden også navigeres via geografisk område. Videoer i den latinamerikanske delen er kategorisert etter land (Bolivia, Brasil, Chile, Ecuador, Guatemala, Mexico, Paraguay, Uruguay og Venezuela så langt.)
I mer enn 15 år har Grupo AlavÃo deltatt i arbeiderklassens kamper og dedikert innsats for å støtte dem med sosiale og politiske dokumentarer. Å gjøre teknologier og ferdigheter tilgjengelige og tilgjengelige for utnyttede sektorer ved å demokratisere audiovisuell produksjon og språk er en prioritet i Grupo AlavÃos arbeid. Gjennom à gora TV foreslår Grupo AlavÃo en radikal endring i hvordan medier skapes, forvaltes og distribueres.
Lovlighet vs. Legitimitet
Til tross for diktaturets lov, kjemper grupper som Grupo AlavÃo for å bygge opplevelser av samfunns-tv. Tanken er å etablere legitimitet og deretter kjempe for lovlighet. Logikken til TV-arrangører i lokalsamfunnet er ganske lik logikken til Argentinas restituerte bedrifter. Da de ikke hadde noe annet alternativ, bestemte arbeiderne seg for å overta fabrikker og ta ansvar for produksjonen selv. Først senere, da de fikk støtte fra samfunnet og beviste at de kunne drive en fabrikk, krevde de lovlighet. Staten har så langt vært uvillig til å gjøre endringer i medielovgivningen; aktivister ser at den eneste måten å gjøre lovendringen på er ved å tvinge lovgivere til å anerkjenne borgernes legitime krav om tilgang til eteren.
Bortsett fra à gora TV, har en rekke samfunns-tv-sendinger spredt seg utover forstadsbeltet Greater Buenos Aires, inkludert TV Piquetera, TV Claypoleog TV Libre fra Matanza. TV Claypole og TV Libre har anskaffet laveffekts TV-sendere og kringkastet innenfor et spesifikt territorium, men uten lovlig anerkjennelse. TV Piquetera sender direkte pirat-TV-signaler under veisperringer og sendinger fra nabolag i fattige områder. TV Piquetera begynte i 2001 i arbeiderklassens nabolag i utkanten av Buenos Aires og har siden sendt fra baser i forskjellige nabolag ved å rotere overføringssteder. Så langt har sendingene vært planlagt rundt spesielle datoer eller aktiviteter. Disse samfunns-tv-stasjonene har sendt uregelmessig, hovedsakelig på grunn av manglende koordinering i produksjonen, mangel på opplæring og dyrebar tid brukt til å kjempe for reformer av radiokringkastingsloven.
Ferdighetstrening og populær deltakelse
Pirat-tv-teknologi er relativt enkel, sammenlignbar med piratradio. Men i motsetning til radio, krever TV et høyt nivå av produksjonskvalitet for å fange seernes øyne. Aspekter ved dokumentarfilmskaping og redigering må innlemmes i produksjonen. Å lære å fortelle en historie gjennom lyd- og videobilder er den største utfordringen for medieprodusenter i samfunnet.
Rimelige digitale kameraer og en kommende generasjon mediekunnskapsaktivister har ført til en boom i videoaktivisme. Da Argentina møtte sin verste økonomiske krise noensinne i 2001, gikk en ny generasjon videoaktivister ut i gatene for å filme bevegelsene som blomstret ut av desemberopprørene. Imidlertid var mange filmskapere bare interessert i de spektakulære hendelsene i stedet for den daglige kampen i arbeidsløse arbeiderorganisasjoner, landknebøy, fagforeningsorganisasjoner og restituerte bedrifter. Mange av disse organisasjonene har siden innsett at de har et akutt behov for å fortelle sine egne historier, fra egne visjoner og med egne bilder.
Grupo AlavÃo har fokusert innsatsen på arbeidere og deltakere i sosiale bevegelser, i stedet for filmskoleelever. AlavÃo har holdt videoverksteder i flere år i forskjellige barrierer og forskjellige organisasjoner. Målet med disse workshopene er å skape videokollektiver innenfor sosiale bevegelser, slik at de har autonomi til å fortelle sine egne historier. Filmskaping er ikke en vitenskap. Generelt, hvis en arbeider har en klar ide om hva han eller hun vil si, vil det ikke være en stor utfordring å lære hvordan man bruker et kamera til å fortelle historien. I 2006 holdt AlavÃo en serie workshops på BAUEN-hotellet med arbeidere fra hotellet, representanter fra arbeidsledige arbeiderorganisasjoner og arbeidere som deltok i fagforeningskonflikter. Treningen var en suksess og flere deltakere har begynt å produsere videoer autonomt. De er imidlertid ikke bare filmskapere som observerer bevegelsene, men aktive deltakere som bruker kameraet som et annet politisk og organiserende verktøy.
Arbeiderne ved Zanon keramikkfabrikk i den patagonske provinsen Neuquén har gjort store anstrengelser for å starte opp et videoprogram, slik at arbeidere kan filme og redigere sine egne historier uten å måtte stole på utenforstående for å produsere dokumentarer. Grupo AlavÃo har bidratt til å legge til rette for et vanlig videoverksted ved anlegget. Flere arbeidere har produsert korte kommersielle spots for en lokal TV-stasjon for å promotere rockekonsertene anlegget regelmessig arrangerer. Arbeidere fra anlegget filmet Rata Blancas opptreden på en massiv konsert på anleggets lagerplass, deltatt av over 15,000 500 mennesker. Arbeiderforsamlingen stemte for å kopiere over XNUMX DVD-er av den to timer lange Rata Blanca-videoen som skal distribueres blant arbeidere og i samfunnet. Denne videoen, og andre produksjoner fra Zanon keramikkfabrikkens pressekommisjon, vises på Ã gora TV. For tiden holder Grupo AlavÃo en serie video- og fotoverksteder for disse arbeiderne på BAUEN-hotellet.
à gora TV har satt sammen en omfattende liste over materialer for å veilede fremtidige videoprodusenter innen filmskaping, kameradrift, lyd, redigering, montasje og utstilling. Alt dette materialet er tilgjengelig på spansk online.
Estetikk og innhold
Estetiske hensyn er en annen prioritet for AlavÃo. Jakten på estetikk er en uendelig læringsprosess, som krever kreativitet og eksperimentering. AlavÃo eksperimenterer stadig med filmteknikker for å finne unike måter å fortelle en historie på. Verket blir noen ganger kritisert for å ha en lineær fortelling eller ha det haster, som ofte er et resultat av å produsere en film av stor nødvendighet. På filmskolen blir elevene undervist i industriell filmskaping: presenter aldri en video før den er ferdig – noe som noen ganger kan ta år – og premiere den deretter i et kommersielt teater. AlavÃo har funnet ut at offentlige utstillinger av filmene deres i arbeiderklassens barrios, landknebøy, fagforeningsorganiseringsrom eller fabrikkovertakelser har beriket filmenes innhold og estetiske rekkevidde. Sammen med hovedpersonene lærer filmskaperne hva som bør endres eller forbedres. Det endelige produktet slutter ikke med den endelige redigeringen, det fortsetter med distribusjonen og utstillingen.
Grupo AlavÃo fremmer selvledelse av media, noe som betyr at fellesskapets medlemmer tar sine egne beslutninger angående planlegging og produksjon av media. Hvordan finansiere et medieprosjekt er en klar bekymring for de fleste aktivister. Mainstream media finansieres via betalte annonser og sendetid. Å selge sendetid som vanlige varer setter begrensninger på ytringsfrihet, innhold og redaksjonelle beslutninger.
Dette er hovedgrunnen til at AlavÃo fremmer selvfinansierende medieprosjekter. I likhet med arbeidstakerorganisasjoner kan media også være selvstyrte og selvfinansierte. Frivillig arbeid og aktivisme er hjørnesteinen. I mer enn 15 år har AlavÃo produsert over 100 dokumentarer uten finansiering fra private stiftelser, statlige institusjoner eller ideelle organisasjoner. Konsernet finansierer produksjoner og Ãgora TV gjennom donasjoner fra aktivister og salg av videoer i glidende skala. En prosentandel av lønnet arbeid ved utleie av kollektivutstyr settes tilbake til konsernets kollektive fond som brukes til innkjøp av kassetter og andre driftskostnader. Tanken er å generere genuin støtte som ikke vil betinge noen aspekter ved produksjon eller utstilling.
Lokal-globale koblinger og grenser for Internett
Internett har begrenset rekkevidde på grunn av ulik tilgang. Mange av sektorene som ville ha størst nytte av fellesskapsprosjekter har minst tilgang til teknologi og ressurser. AlavÃo er klar over denne begrensningen og fortsetter å bygge alternative distribusjonskretser for sine videoer. Mens à gora TV for tiden sender over internett, er det langsiktige prosjektet å bygge en byomfattende stasjon med støtte fra Argentinas restituerte bedrifter, uavhengige arbeidsorganisasjoner og arbeidsløse arbeiderorganisasjoner.
Nettstedet à gora TV er i ferd med å forvandles til et viktig verktøy for koalisjonsbygging og gjensidig solidaritet. Grupo AlavÃo åpnet et kontorlokale inne på BAUEN Hotel i 2007, noe som har tillatt gruppens arbeid å vokse eksponentielt og bli en del av en felles større kamp, på en institusjonalisert måte. På lokalt og globalt nivå har à gora TV blitt en katalysator for andre grupper til å produsere korte dokumentarer vel vitende om at de har en levedyktig plass til å stille ut arbeidene sine.
Nesten hver dag kommer representanter fra menneskerettighetsgrupper, arbeidsløse arbeidstakerorganisasjoner, miljørettighetskamper, uavhengige fagforeningsarrangører og arbeidere fra restituerte bedrifter innom kontoret for å be om kopier av tilgjengelige DVD-er som skal vises under offentlige samtaler eller små møter. I en rekke tilfeller, for eksempel, vil lærere som ser på en video på Ãgora TV, be om kopier for bruk i klasserommet. En bred sekundær distribusjonskrets har vokst ut av nettstedet.
Det som er mest spennende er de globale koblingene som à gora TV har skapt. Videoer fra hele Latin-Amerika har oversvømmet à gora TV. Grupper over hele Latin-Amerika sender inn lenker til videoene sine på nettet for å sette på à gora TV. Gruppen var i ekstase da Popular Assembly of Oaxaca kontaktet dem for å spørre om de kunne være vertskap for videoer på à gora TV, i stedet for å stole på det kommersielle YouTube-nettstedet. Videoer sendes ofte inn kort tid etter at de er fullført, slik tilfellet er med Guarapito Films, et ecuadoriansk kollektiv som har dokumentert den barbariske virkningen av Repsol-YPF oljeutvinning på urbefolkningen. Nettstedet har en engelsk og portugisisk seksjon, med tekstede videoer.
Et annet internasjonalt initiativ har vært opplærings- og konsulentgrupper i Uruguay og Chile som ønsker å starte opp felles TV-stasjoner eller videokollektiver. Grupo AlavÃo har gjort store anstrengelser for å bygge relasjoner med andre latinamerikanske TV-stasjoner som Catia TVe i Venezuela og Canal 3 La Victoria i Santiago, Chile. Catia TVe gir medlemmer av fellesskapet verktøy for å lage sine egne produksjoner og se seg selv reflektert i programmene deres. I Venezuela har mange samfunnsmedieprosjekter spiret fra den fruktbare grunnen til samfunnsdeltakelse og juridisk støtte.
Som svar på feilinformasjon i massemediene har innbyggerne skapt alternative medienettverk som spiller en grunnleggende rolle i dagens Latin-Amerika. Sammen kan disse TV-stasjonene forvandle medielandskapet over hele Amerika. Dette redefinerte rommet for uavhengige medier har tre viktige funksjoner: å spre alternativ informasjon, gi et rom for populær stemme og bygge fellesskap. Ã gora TV er en del av et nettverk av TV-stasjoner i samfunnet som bryter med normene for kommersielle medier for å skape en ny arbeiderklasserepresentasjon. AlavÃo bruker videokameraet som et politisk verktøy ved å legge det i hendene på arbeiderklassen, som er hovedpersonene, reflekterer deres egne synspunkter og bruker video for å fremme kampanjene sine.
Marie Trigona er en del av Grupo AlavÃo og skriver regelmessig for IRC Americas Program (online på americas.irc-online.org). Hun kan nås kl [e-postbeskyttet].
à gora TV
Callao 360, Buenos Aires
4373-9009#212
www.agoratv.org
[e-postbeskyttet]
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere