FNs spionopprør økte i går da dens tidligere våpeninspektør, Hans Blix, fortalte Guardian at han mistenkte at både FN-kontoret og hjemmet hans i New York ble avlyttet i oppkjøringen til Irak-krigen.
I et eksklusivt intervju sa Blix at han forventet å bli plaget av irakerne, men å bli spionert av USA var en annen sak. Han beskrev slik oppførsel som «motbydelig» og la til: «Det føles som et inngrep i din integritet i en situasjon der du faktisk er på samme side.»
Han sa at han gikk ekstraordinært langt for å beskytte kontoret og hjemmet sitt, og la et FN-motovervåkingsteam til å feie begge for feil.
"Hvis du hadde noe sensitivt å snakke om, ville du gått ut på restauranten eller ut i gatene," sa han.
Blixs mørkeste frykt ble forsterket da han ble vist et sett med fotografier av et høytstående medlem av Bush-administrasjonen som han insisterer på at kun kunne ha blitt skaffet gjennom underhåndsmidler.
Beskyldningene hans kom etter at den tidligere statsråden, Clare Short, hevdet at amerikansk-britisk etterretning lurte kontoret til FNs generalsekretær, Kofi Annan.
Da han snakket fra sitt hjem i Stockholm, sa Blix at det som irriterte ham mest var muligheten for å bli plaget av et land, USA, som han hadde antatt var på samme side. Han sa at overvåking kun var å forvente mellom fiender eller i tilfeller der alvorlig kriminell aktivitet overvåkes.
"Men her er det mellom mennesker som samarbeider, og det er en ubehagelig følelse," sa han.
Blix, en svensk diplomat som var sjef for FNs våpeninspektører for Irak mellom 2000 og 2003, sa at han ikke hadde noen avgjørende bevis på at USA lurte ham. Men mistankene hans ble reist da han hadde gjentatte problemer med telefonforbindelsene hans hjemme i New York.
"Det kan ha vært noe trivielt, eller det kan ha vært noe installert et sted. Jeg vet ikke, sa han.
Mer bekymringsfullt var en konfrontasjon med et høytstående medlem av den amerikanske administrasjonen. Blix sa at John Wolf, USAs assisterende utenriksminister for ikke-spredning, besøkte ham fjorten dager før krigen brøt ut på et tidspunkt da debatten pågikk om hvorvidt det fantes masseødeleggelsesvåpen i Irak og om Blix burde gis mer tid til å finne dem.
Wolf presenterte ham to bilder av en irakisk drone og en klasebombe, bilder som Blix mente bare kunne ha blitt sikret fra FNs våpenkontor. Blix sa: «Han skulle ikke hatt dem. Jeg spurte ham hvordan han fikk dem, og han ville ikke fortelle meg det, og jeg sa at jeg mislikte det.
«Det kunne ha vært noen ansatte som tilhørte oss som overrakte dem til amerikanerne. Jeg tror ikke det er veldig sannsynlig, men det kunne ha skjedd – jeg har ikke 100 % kontroll over alle. Det kan også være at de klarte å bryte seg inn i den sikre faksen og fikk det på den måten.»
Tony Blair, som fortsatt føler etterskjelvene av Ms Shorts påstander, refererte lite til avlyttingsspørsmålet i en tale til Arbeiderpartiet i Skottland. Han fordømte imidlertid Short for andre dag på rad, og anklaget henne for å være i allianse med Tories.
I tillegg til påstanden om at Annan ble avlyttet, uttrykte også en annen tidligere generalsekretær, Boutros-Boutros Gali, mistanker i går. Richard Butler, en forgjenger til Blix som sjef for FNs våpeninspektør, sluttet seg også til, og sa at det var «klart dumt» å tro at telefonsamtalene hans ikke ble overvåket under hans embetsperiode.
Australian Broadcasting Corporation rapporterte en etterretningstjenestemann som sa at Blixs mobiltelefonsamtaler rutinemessig ble overvåket fra Irak og transkripsjonene delt mellom britiske, amerikanske og australske etterretningstjenester.
Blix ble oversvømmet av oppringninger fra journalister over hele verden i går. Han snakket bare til Guardian og sa at han trodde det var usannsynlig at det skjedde i Irak «fordi jeg ikke brukte mobiltelefonen min der. I alle fall var vi fullstendig klar over at irakere ville ha mikrofoner i veggene».
I stedet uttrykte han sin overbevisning om at det var mye større sannsynlighet for at FN-hovedkvarteret i New York ble målrettet. "Mistankene har blitt rettet mot amerikanerne for avlytting, og jeg tror det er mer sannsynlig i New York i forkant av avstemningene i sikkerhetsrådet."
Blix fikk jobben av FNs sikkerhetsråd med å avgjøre om Irak hadde masseødeleggelsesvåpen. Rapportene hans til sikkerhetsrådet var spent på etter bevis på en "røykende pistol" som ville ha utløst krig. Som sådan var både amerikanske og britiske myndigheter opptatt av å vite hva han hadde funnet og tenkte, og hva irakerne sa til ham.
Blix, en internasjonal advokat, i tillegg til å ha vært en karrierediplomat, sa at juridiske og moralske spørsmål ble reist av avlytting. Wien-konvensjonen som forbyr slik oppførsel "bør gjelde for FNs hovedkvarter".
Blix, hvis bok som gir en innsideberetning om oppkjøringen til krigen med Irak vil bli serieført i Guardian neste uke, sa at det var usannsynlig at USA ville ha fått noen fordel av å plage ham: «De kan ha hørt ting. på en mer naken måte enn i de diplomatiske tonene jeg ville brukt offentlig.»
Men den eneste informasjonen han anså som svært sensitiv var plasseringen og tidspunktet for overraskelsesinspeksjoner av potensielle irakiske våpensteder. Dette ville bare ha vært til nytte for irakerne.
Slik informasjon ble aldri levert elektronisk, sa han. "Vi ville aldri snakket om slike saker på telefoner, aldri brukt elektroniske enheter i det hele tatt. Instruksjoner til inspektører ble håndbåret.»
Blix, som kom ut av pensjonisttilværelsen for å lede FN-teamet, sa at han hadde fått myndighet av sikkerhetsrådet til å utføre jobben og antok at han hadde tillit fra medlemmene. Han var skuffet over å finne ut senere at Pentagon orienterte mot ham. Han sa at Pentagon hadde en lav oppfatning av inspektørene som helhet eller muligens seg selv.
Han beskrev den mistenkte avlyttingen som hyklersk: «Du samarbeider med menneskene som sitter over skrivebordet den ene dagen, og hvis de den neste lytter til deg, er det en ubehagelig følelse.»
På spørsmål om det var moralsk tvilsomt, svarte han: «Vel, jeg vet ikke hvilken moral de har. Tvilsomt, ja."
Han utfordret den britiske regjeringens rettslige grunnlag for å gå til krig i Irak, i lys av kollapsen av saken mot Katharine Gun, den tidligere britiske etterretningsoffiseren. Da han jobbet i FN var han ikke i stand til å si fra, men nå sa han at beslutningen om å gå til krig burde vært en sak for hele sikkerhetsrådet, ikke et mindretall av det.
Blix er skeptisk til hvorvidt Irak hadde masseødeleggelsesvåpen i perioden rett før krigen. Han mener nå at både Blair og president George Bush burde vært mer åpne for bevisene som kommer fra Irak. «Jeg synes vi burde hatt mer kritisk tenkning fra den politiske ledelsen. De burde ha hørt bevisene. De burde ha hørt de avvikende meningene.
«Det er én ting å gå inn for bygging av en jernbane, og man går litt uforsiktig videre med argumentasjonen. Men hvis det er snakk om å starte en krig, vil man gjerne ha et mer solid grunnlag.»
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere