Det er flere forslag som flyter om hvordan man skal håndtere «Irak-problemet».
En feilhodet ble løslatt i desember 2002. Den foreslo at USA bevæpner og støtter Iran til å engasjere seg i regimeendring i Irak. Den hevdet at fordi Iran var sjiamuslimsk (som flertallet av irakere), fordi Iran ikke hadde noen oversikt over å støtte Saddam Hussein (i motsetning til USA), var det i en bedre posisjon til å invadere, okkupere og på annen måte frigjøre Irak enn USA var.
Det feilaktige i dette forslaget burde være åpenbart. USA er ikke interessert i regimeskifte! Dens interesser er langt mer prinsipielle: USA er mot masseødeleggelsesvåpen og internasjonal terrorisme.
Dessverre, siden dette er målene, er tilnærmingen foreslått av den amerikanske administrasjonen også feil. Det forslaget går ut på at USA invaderer og okkuperer Irak, og dermed sørger for at Irak blir avvæpnet og at en terrorist som Saddam Hussein blir fjernet fra makten.
Jeg tilbyr en mye mer effektiv måte å håndtere både problemer med masseødeleggelsesvåpen og internasjonal terrorisme. I likhet med USA vil jeg være veldig selektiv med hensyn til hvilke terrorister jeg målretter mot og hvem jeg ikke vil skal ha WMD. Konkret omhandler mitt forslag kun:
1) Terrorismen til al-Qaida 2) (kanskje) masseødeleggelsesvåpnene i Irak 3) Mulig masseødeleggelsesvåpen i andre akse av onde land: Iran og Nord-Korea 4) De colombianske geriljagruppene 5) De palestinske væpnede gruppene
Mitt forslag omhandler ikke:
1) USA-støttede diktaturer og tyrannier (som Saudi-Arabia) 2) USA-støttede regimer som bevæpner og støtter paramilitære styrker som engasjerer seg i terrorisme (som Colombia) 3) USA-støttede land som besitter masseødeleggelsesvåpen og driver med militært arbeid okkupasjon og etnisk rensing (som Israel)
Disse situasjonene er ikke av interesse. De peker imidlertid på mitt enkle forslag for å løse de ovennevnte fem problemene en gang for alle. Fordi vår bekymring kun er for masseødeleggelsesvåpen fra visse land og terrortaktikk fra visse grupper, er alt vi trenger å gjøre å gi de aktuelle landene og gruppene et annet taktisk alternativ! La meg forklare:
Al-Qaida: Hvis al-Qaida hadde muligheten til å bombe uskyldige sivile fra luften, kutte av matforsyningen deres, slippe klasebomber og tusenfrydkuttere og drivstoff-luftbomber på dem, slik USA gjorde i Afghanistan, ville de absolutt bruke disse våpnene i stedet for selvmordsbombingene de har brukt. Dette ville drepe tusenvis av uskyldige sivile, men den amerikanske kampanjen i Afghanistan beviste at å drepe uskyldige sivile ikke er ille – det er måten du dreper dem på som er problemet.
Irak, Iran og Nord-Korea: På samme måte ville Irak ikke ha behov for å utvikle et kjernefysisk avskrekkingsmiddel hvis det hadde den typen luftoverlegenhet, sjømakt og konvensjonell ildkraft som USA er i ferd med å slippe løs på det. Hvorfor skulle et lite, fattig land fra ondskapens akse noen gang håndtere farlige våpen som biologiske, kjemiske og atomvåpen når de kunne ha 200,000 XNUMX av de best bevæpnede og trente soldatene tilgjengelig for å invadere en fiende? Armadaer av hangarskip klar? Skvadroner av jagerfly og bombefly?
Colombiansk gerilja: Den colombianske geriljaen kidnapper sivile for løsepenger i det de kaller «innkreving av revolusjonære skatter». De skatter også på narkotikahandelen. Men hvis de, som de colombianske paramilitærene, hadde tilgang til våpen, trening og koordinering fra det USA-støttede colombianske militæret, ville de ikke trenge å gå så langt for inntekter. Det er sant at de colombianske paramilitærene også driver med kidnapping, engasjerer seg i narkotikasmugling og (i motsetning til geriljaen) deltar i motorsagmassakrer. Men ingen av disse tingene betyr noe - vi prøver å slå ut en bestemt taktikk av en bestemt gruppe! Ved å gjøre bistand og midler tilgjengelig for den colombianske geriljaen, vil vi sannsynligvis se en nedgang i kidnappingen for inntekter. Videre, hvis vi ga disse geriljaene tilgang til midlene for kjemisk krigføring, i form av luftgassfly som for tiden sprøyter koka (og andre) avlinger i Colombia og krigshelikoptre for å beskytte disse flyene, kunne geriljaen bruke dem mot fiendene sine i stedet. å bruke den typen geriljataktikk vi hater. Og hvem vet? Hvis vi gjorde kjemisk krigføring og militær hjelp tilgjengelig for fagforeningene, kvinnegruppene, afrocolombianere og urfolk, ville de kanskje bruke disse gunstige taktikkene i stedet for den ikke-voldelige mobiliseringen de har brukt, som vi hater så mye at vi la våre paramilitære hjelpemenn straffe det med døden.
Palestinerne: Dette problemet er spesielt lett. Siden vi ikke har noe problem med å drepe sivile med F-16, bulldozing hjem, beskytte hjem og bygninger med artilleri, bruke stridsvogner, helikoptre og pansrede personellførere mot sivile, drepe bare noen få hver dag, bør vi gjøre alt dette våpenet tilgjengelig. til palestinerne. Gitt disse alternativene, er det ingen måte de ville ty til den forhatte taktikken til selvmordsbombere. Enda mindre sannsynlig er utsiktene til at palestinere kan delta i ikke-voldelig motstand og forhandlinger, den farligste trusselen av alle, og en som må undertrykkes for enhver pris.
Nå kan noen liberale med blødende hjerter hevde at ingen av disse anvendelsene av mitt forslag vil redusere mengden vold og grusomheter som begås i verden. Men hvis de gjorde det, ville de hevdet at bedre bevæpnede, statsstøttede terrorister var verre enn dårlig bevæpnede detaljistterrorister. Dette er åpenbart tull, siden førstnevnte er våre venner og sistnevnte våre fiender. Mitt forslag er det forretningslitteraturen kaller en ‘vinn-vinn’, fordi det gjør sistnevnte til det første.
Disse blødende hjertene kan svare ved å si at terrorisme er terrorisme, uansett hvem som gjør det og uansett hvem ofrene er, og at terrorisme er galt. Men det kalles "moralsk ekvivalens", og "moralsk ekvivalens" er noe veldig dårlig, og som George W Bush sa, noen ganger må en leder ignorere hva folket sier og ønsker for å beskytte dem. Det var det han sa, ikke sant?
Justin Podur var et blødende hjerte, naiv antikrigsdemonstrant før han kom i kontakt med utenrikspolitikkens alvorlige, harde realiteter.
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere