Kilde: Counterpunch
I 2019 ble en ny antistreiklov innført i Sverige. Loven er negativ for alle ansatte, men har spissen av spydet rettet mot Dockers Union (Hamnarbetarförbundet, Hamn) og syndikalistforbundet SAC, Central organization of Workers in Sweden.
Har loven drept SAC? "Nei. Vi har laget en omfattende henvendelse der en ny strategi presenteres. Etter vår vurdering kan syndikalister fortsatt kjempe lovlig for både tariffavtaler og alternativer til slike avtaler.» Dette sier SAC-representantene Jenny Stendahl, Erik Bonk og Rasmus Hästbacka.
Det hevdes ofte at Sverige har verdens sterkeste fagbevegelse. Kanskje fagforeningen byråkratier er sterke, men bevegelse og kamp har lenge vært i tilbakegang. I Sverige er det bare to landsomfattende fagforeninger som tar medlemsdemokratiet på alvor: det syndikalistiske SAC og Dockers union (Hamn). For SAC og Hamn er det en selvfølge at medlemsmassen skal ha rett til å fatte vedtak om fagforeningskrav, arbeidskamp og avtaler med arbeidsgiversiden.
Vi ser innenfor de dominerende fagforeningene LO, TCO og Saco at det er spredte øyer av grasrot som forsøker å utvikle fagforeningsdemokratiet og gir arbeidsgivere motstand. Disse ærefulle øyene bekjempes stadig av fagforeningsbyråkratiet. Altfor ofte vinner byråkratiet. Det er ikke noe slikt byråkrati innen SAC eller Hamn.
De svenske fagforeningene kan skryte av høye medlemstall, men mangler generelt den primære kilden til fagforeningsstyrke: at mange kolleger står sammen og handler sammen. Uten sterke fagforeninger kan arbeidsgivere gå amok. Ikke helt overraskende begynner det svenske arbeidsmarkedet å bli gal.
Det anslås at over 770 svensker dør av arbeidsrelatert stress hvert år. Stadig flere arbeidstakere jobber under kummerlige forhold, ikke bare i utkanten av arbeidsmarkedet og for bedrifter som ikke har tariffavtaler. SACs verneombud og migrantmedlemmer vitner om kummerlige forhold under respekterte bedrifter med tariffavtaler. Mange arbeidsgivere tegner avtaler kun for å bygge en fasade, avtaler som de da bryter. Svenske syndikalister legger mye arbeid i å forsvare tariffavtaler som faktisk er inngått av andre fagforeninger.
Den uavhengige arbeidskampen som SAC og Hamn praktiserer, kan ikke styres av arbeidsgiversiden. Den kan heller ikke styres av det svenske riksdagen eller fagforeningsledere innenfor LO, TCO og Saco. Følgelig forente disse regjerende elitene seg i 2019 og introduserte en ny antistreiklov. Den såkalte arbeidsfredsplikten i den svenske medbestämmandelagen (Medbestämmandelagen, MBL) ble drastisk utvidet. Fredsplikt betyr forbud mot streik, blokader og andre former for arbeidskamp. Den utvidede fredsplikten er negativ for alle ansatte, men har spissen av spydet rettet mot SAC og Hamn.
Ved første øyekast kan det se ut som antistreikloven fra 2019 ville redusere SAC og Hamn til meningsløse organisasjoner. Tidligere sto SAC og Hamn fritt til å iverksette arbeidskamper mot arbeidsgivere som hadde inngått tariffavtaler med andre fagforeninger. Vi kan nekte å godta elendige avtaler og beholde retten til arbeidskamp fullt ut. Slik er det ikke lenger.
Vi blir rammet av den utvidede fredsplikten så snart andre fagforeninger kommer til tariffavtaler, selv når avtalene er så dårlige at det er umulig for oss å akseptere dem. Vi har forbud mot å sette i gang arbeidskamp mot tariffbundne arbeidsgivere – med mindre formålet med handlingen er å få til en tilleggstariffavtale. Dette er hovedregelen (i ny § 41 d MBL).
I de svenske havnene har arbeidsgiversiden tradisjonelt sett landsomfattende tariffavtaler med LO-forbundet Transportarbetarförbundet, ikke med Dockers-forbundet. Har antistreikloven fra 2019 drept Hamn? Nei. Samme år inngikk denne fagforeningen for første gang en egen landsavtale med arbeidsgiversiden. Hamn ble styrket av denne konflikten og fortsetter å streve og organisere seg. Det var arbeidsgiversiden som i alle tidligere år hadde nektet å signere landsavtaler, ikke Hamn.
Har SAC gitt opp? Nei. Vi har laget en omfattende undersøkelse der en ny strategi presenteres. Syndikalister kan etter vår vurdering fortsatt kjempe lovlig for både tariffavtaler og alternativer til slike avtaler. Vi vil trene medlemmene i denne strategien for å bygge kollektiv styrke på arbeidsplassene og presse frem. Det viktige er å skape en bedre arbeidsplass for alle ansatte, uavhengig av yrke eller fagforeningstilhørighet.
Nøkkelaktørene i vår nye strategi er alle syndikalister som organiserer arbeidsplassene sine. Syndikalister bygger såkalte arbeidsplassseksjoner, lokale fagforeninger for alle ansatte unntatt sjefene. Syndikalister bygger også tverrfaglige fora og grupper for å forene arbeidsstyrken.
Uten å avsløre for mye for arbeidsgiverne som leser denne artikkelen, vil vi forklare hva den nye strategien går ut på.
Hva skjer hvis en syndikalistisk seksjon inngår tariffavtaler som inneholder bedre lønn og ansettelsesvilkår enn de tariffavtalene som andre forbund allerede har inngått? I svensk rettspraksis er nøkkelbegrepet som brukes her konkurrerende tariffavtaler, hvor seksjonen blir part i den såkalte andre avtale. Ifølge den svenske Arbetsdomstolen er arbeidsgiver kun forpliktet til å anvende lønns- og ansettelsesvilkårene i den først undertegnede tariffavtalen, den s.k. første avtale. Dermed kan arbeidsgiver se bort fra seksjonens andre avtale. Det er hovedregelen.
Så hvordan kan vanlige arbeidere navigere på denne vanskelige juridiske arenaen? Det er omtrent tre handlingslinjer.
(1) De først handlingslinje er at seksjonen kjemper for en tariffavtale som ikke regulerer ansettelsesvilkårene, men som inneholder faglige rettigheter for seksjonen og dens tillitsvalgte. Noen eksempler på slike rettigheter er rett til å oppnevne verneombud, gjøre fagforeningsarbeid i lønnet arbeidstid og styrket rett til informasjon og tariffoppgjør. Arbeidsgiver er forpliktet til å respektere slike rettigheter også i en annen avtale.
(2) De sekund handlingslinje er at paragrafen likevel inngår tariffavtaler som inneholder bedre lønns- og arbeidsvilkår enn en første avtale. Når den første avtalen utløper, vil trolig arbeidsgiver være forpliktet til i stedet å anvende seksjonens avtale, som hele arbeidsstokken nyter godt av. Da må andre fagforeninger akseptere at syndikalistene plutselig eier den første avtalen. Syndikalister kan forlate denne posisjonen dersom de andre fagforeningene lykkes med å inngå tariffavtaler som gir de ansatte enda bedre vilkår. Syndikalister er også åpne for tverrfaglig samarbeid og flerpartiavtaler.
Dersom en seksjon iverksetter arbeidskamp for en bedre tariffavtale enn den allerede eksisterende avtalen, vil arbeidsgiver motsette seg sterkt. Arbeidsgiver vil trolig hevde at formålet med handlingen er å fortrenge den første avtalen, noe som vil gjøre handlingen rettsstridig. For å hindre slike innsigelser kan seksjonen i sitt avtaleforslag skrive at seksjonens avtale ikke skal anvendes før den første avtalen er utløpt. Da ville nok Arbeidsretten ansett arbeidskampen som lovlig.
Tariffavtaler er ikke noe nytt for SAC. I løpet av 20-tallet inngikk svenske syndikalister hundrevis av tariffavtaler, først og fremst lokale avtaler men også landsdekkende avtaler innen skogbruket. Syndikalister inngår derfor gjerne tariffavtaler, forutsatt at de berørte ansatte bestemmer seg for om de godtar eller forkaster de foreslåtte avtalene.
(3) Dersom arbeidsgiversiden nekter å inngå tariffavtale med oss, er vi åpne for alternative avtaleformer. Det er det tredje handlingslinje. I SACs strategiske utredning drøfter vi flere alternativer til tariffavtaler, blant annet muntlige avtaler og skriftlige individuelle avtaler. Muntlige avtaler kan brukes til å styrke faglige rettigheter. Et lydopptak av muntlige avtaler hindrer tvister om avtalens innhold. Skriftlige individuelle avtaler kan brukes til å forbedre lønn og ansettelsesvilkår for alle ansatte på en arbeidsplass, forutsatt at alle avtaler er identiske og signert av alle.
Tariffavtaler er ledsaget av den mest omfattende fredsplikt (etter gammel § 41 MBL). I løpet av en gjeldende avtale er nesten alle arbeidskamper forbudt. En stor fordel, med det nettopp nevnte alternativet til tariffavtaler, er at disse avtalene ikke aktiverer fredsplikt. Arbeidsgivere som avviser dette, kan politisk akseptere å inngå tariffavtaler med syndikalistiske seksjoner.
Medlemmer av SAC kan lese alt om den nye strategien ved å logge inn på SACs nettsted. Der legger vi ut videoforelesninger, artikler og nye erfaringer. Vi mener strategien også kan brukes mot arbeidsgivere som bruker såkalte tariffhandel og gule fagforeninger. Disse problemene risikerer å vokse på grunn av den utvidede fredsplikten i MBL.
Den nye strategien er skarp, men ikke en rask løsning. Alt avhenger av pasienten organisere innsats av fagforeningsmedlemmer.
Denne artikkelen er tidligere publisert i Svensk.
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere