Jeffrey Sommers
Russisk
demokratiet kjørte høyt på slutten av 1980-tallet og inn i begynnelsen av 1990-tallet. Glasnost opprettet
en genuin kultur for borgerdeltakelse i det politiske liv. Sterile argumenter
forbli over om dette ble gjort for å bevare kommunismen eller rive den ned.
Uansett årsakene, hadde Russland i noen få lysende år en kraftig
demokratisk politisk dialog som setter den til USA, eller mange andre vestlige
demokratier, til skamme. Ingen bare sjanse til å "delta" i en kroning av
politiske skikkelser og deres plattformer godt ryddet og skjermet av mektige
spesielle interesser hadde Russland virkelig et borgerskap som var aktivt i det politiske livet. Det var
en åpenhet som trosset det fortsatt eksisterende KGBs undertrykkende indre
overvåkingsapparat. Den kriminelle organisasjonen som forblødte nasjonen
ressurser og tvang så mange til å leve i frykt kunne ikke lenger stoppe strømmen av
deltakerdemokratiet utløste allerede på midten av 1980-tallet. Det var det faktisk
hat mot KGB som bidro til å bryte ned den økonomiske unionen blant Sovjet
republikker og blokker. Hadde den økonomiske unionen bestått, eller til og med blitt oppløst i
en planlagt mote over mange år, deretter kanskje den fullstendige ruinen av østeuropeisk
økonomi kunne vært unngått. I stedet som tidligere sjeføkonom i verden
Bank Joseph Stiglitz (mest sannsynlig presset til å trekke seg av USAs finansminister,
Lawrence Summers) har bemerket i november/desember-utgaven av Challenge:
"…de
fakta, for å si det mildt, er skurrende. Med bare ett unntak [Polen], den
de aktuelle landene har gjort det dårligere siden overgangen til
markedsøkonomi enn før. Faktisk, det overveldende flertallet av disse landene
har ennå ikke nådd 1989 bruttonasjonalprodukt (BNP), noe som betyr at,
i gjennomsnitt er disse landene i dag dårligere stilt enn de var før
overgang." «Men enda mørkere er statistikken om fattigdom. For atten
av de tjuefem landene [i Øst-/Sentral-Europa] som vi har data for,
fattigdom har i gjennomsnitt økt fra 4 prosent til 45 prosent av
befolkning .... De har klart å oppleve lavere vekst og større
ulikhet siden overgangen enn før den begynte.»
De
overgang til fattigdom planlagt av slike som Lawrence Summers, som da han ble brakt
til Russland ble det rapportert av Fulbright Scholar og antropolog Janine Wedel
i hennes bok Collision and Colllusion at han brukte fritiden sin nevrotisk
meislet av et relieff av Lenin innebygd i veggen på kontoret hans – ikke fordi
Summers hadde noen legitim aversjon mot autoritarisme under Lenin, men mer
sannsynligvis fordi Summers, som en stalinist, ønsket å airbrushe et ubehagelig faktum
fra historien. For Summers var denne ubehagelige påminnelsen det en gang før folk
hadde gjort opprør mot en økonomisk liberal utopi. Somrene kom med det
økonomisk liberal gave igjen. Denne gangen resulterer i konsekvensene Stiglitz
nevner ovenfor.
Ennå,
dette var mer enn bare ideologi på jobben; mye mer. Det nyliberale prosjektet til
oppløse den sovjetiske blokkøkonomien fremsatt av Jeffrey Sachs som "nødvendig"
for gjenoppbyggingen av Øst-Europa arbeidet svært mye til fordel for kapitalen. Vest
Europas økonomi som allerede lider av overkapasitet, fant et nyttig område å
dumpe overskuddsproduksjonen. Dessuten, med sammenbruddet av Øst-Europas
økonomien deres eksport av industriprodukter til Vesten kollapset. Faktisk
råvarer og utstyr som en gang gikk inn i produksjon av industri
produkter i Øst-Europa nå kunne kjøpes av Vesten til brannsalgspriser. I
med andre ord, Øst-Europa ble returnert til sin rolle før 1917 som leverandør av råvarer
materialer og forbruker av vestlige produkter. En klasse mektige oligarker oppsto
i Russland som samarbeidet med dette regimet og tjente godt på det.
Til
Vær sikker på at denne tilstanden ikke kunne fortsette under de rikes forhold
politisk diskurs åpnet seg på slutten av 1980-tallet. Folk i Russland begynte å
opprører. For å fortsette dette programmet på 1990-tallet måtte demokratiet være
krysset av. I Russland tok dette form av å legge ned den valgte Dumaen i 1993.
Jeltsins styrker undertrykte folkets representanter blodig i en
angrep på parlamentet som kan ha etterlatt så mange som 1000 døde. Etter
slakte disse uenige Duma-medlemmene ble kastet ut fra deres
leiligheter, en veldig alvorlig straff i det utrolig trange Moskva-huset
marked.
Mange
intellektuelle og Russlands nyrike støttet dette trekket. Det sikret deres
status som Russlands nye elite. På orwellsk vis ble det hele spunnet som
undertrykke antidemokratiske krefter, og verdens økonomiske liberale elite
nikket bifallende. I 1996 hadde Jeltsin et fast grep om russiske medier. EN
cocktail av nesten total kontroll over media, av massive kampanjeutgifter, og
det mange kommentatorer har hevdet var en jigger av valgfusk, ble servert
å sette sammen Jeltsins valgseier i 1996.
Dette
tryllekunstnerens triks kunne ikke dupliseres igjen med den samme latterlige fronten
figur i 2000. Sentralstøping måtte finne en ny figur for å erstatte Jeltsin.
Vladimir
Putin ville gjort det. Han var en overlevende. Fra KGB til den omdøpte Jeltsin-tiden
inkarnasjon, FSB, han var fullt bevandret i utvalget av skitne triks og
regler for trusler mot tsjekisten. Å starte krigen mot Tsjetsjenia var en
pålitelig taktikk for å generere offentlig støtte ved å avlede offentlig oppmerksomhet
fra interne problemer. Gjenværende kritikere kan bli skremt ved å bruke begge
kjente og nye teknikker. Nå eksisterte det egentlig ikke lenger en opposisjon
media. Det var bare én uenig stemme i Moskva: avisen Novaya
Gazeta. Rutinemessig omsorgsfulle artikler av venstreopposisjonelle intellektuelle som Boris
Kagarlitsky, det var irriterende. Den fortsatte å stille det pinlige spørsmålet
om FSB-agenter som angivelig ble funnet på åstedet for bombingen av leiligheten i Ryazan.
Som vi husker, var denne bombingen i fjor høst et av påskuddene som ble brukt for oppskyting
krigen mot Tsjetsjenia.
As
valget 26. mars nærmer seg, Novaya Gazeta, som rapportert av Voice of
Amerika, fikk sine datamaskiner sabotert 15. mars akkurat da det skulle sendes
papiret som skal trykkes. Dette siste av opposisjonspapirene, som bare vises én gang
en uke, ble varslet om at dissens ikke vil bli tolerert. Som valget
nærmer seg det som er klart er at Russlands oligarker sitter trygt ved makten
(selv om de kranglet seg imellom) og de har en dyktig agent
Putin for å undertrykke all dissens. Han er også kjent med den vanlige nasjonalisten
knep som kan tas i bruk i tider med vanskeligheter for å generere offentlig støtte.
Russlands
"overgangen" er nå virkelig fullført. Økonomien tjener kun Russlands
oligarker, mens det gamle undertrykkende indre sikkerhetsapparatet i sitt nye FSB
inkarnasjonen har blitt satt tilbake til ansvaret, kun med demokratiet glasnost
et falmet minne. Forhåpentligvis vil historien registrere at dette prosjektet som tjente
kapital så godt, samtidig som de ødelegger en genuin blomstring av demokrati i øst
Europa, hadde sitt ideologiske dekke levert av nyliberale intellektuelle med base i
eliteuniversitetene og tenketankene i Vesten.
Jeffrey
Sommers World History Center Boston/Riga www.whc.neu.edu