"Jeg er fast overbevist om at den lidenskapelige viljen til rettferdighet og sannhet har gjort mer for å forbedre (den menneskelige tilstanden) enn å beregne politisk kløkt som i det lange løp bare avler generell mistillit."
Albert Einstein, "Moralsk forfall," 1937
1)—Harry Reids uttalelse i går om hvorfor han ikke ville fremme lovgivning om klimakrisen ga kongressrepublikanerne skylden. Det er sant at, med noen få unntak, senator Susan Collins fra Maine Når det er på toppen av listen, fortjener det republikanske partiet visnende kritikk for deres troskap til Big Oil og Dirty Coal.
2)—Men republikanerne kontrollerer ikke Det hvite hus, senatet og huset. Det gjør demokratene. Og det er olje- og kullforkjempere – «myke» klimaendringer-fornektere, i virkeligheten – veldig mye innenfor ledelsen til Det demokratiske partiet. Hvis Det demokratiske partiet var samlet bak behovet for sterk handling for å møte klimakrisen, er det sannsynlig at de ville ha gått fremover, og gjort det lenge før nå, med et forsøk på å vedta klimalovgivning, om så bare for å legge grunnlaget for Demokratiske kandidater denne høsten for å kontrastere partiets posisjon med den til deres republikanske motstandere. Tross alt viser mange meningsmålinger at store flertall av det amerikanske folket støtter et skifte bort fra fossilt brensel til fornybar energi. Denne støtten ble demonstrert under valget i 2008 da både Obama og McCain snakket om klimakrisen og behovet for handling for å håndtere den.
3) – Det er helt klart at Barack Obama enten ikke forstår alvoret i dette problemet eller, hvis han gjør det, ennå ikke har utviklet motet eller motet til å gi den nødvendige ledelsen på det.
4) – Faktisk, et sannsynlig punkt der Obama begynte å miste sin politiske nerve på klima var våren 2009 da Senatet stemte ned en viktig, klimarelatert del av hans foreslåtte budsjettmyndighetsvedtak for regnskapsåret 2010. Obama foreslo at 650 milliarder dollar i inntekter skulle inkluderes over en tiårsperiode som ville komme fra forventet å bli vedtatt, fremtidig klimalovgivning, fra en auksjon av utslippstillatelser til forurensere. Jeg husker jeg hørte i fjor fra folk som hadde tilknytning til Det hvite hus at denne avstemningen fra Senatet virkelig opprørte Det hvite hus. Dette kan godt ha vært punktet der Obama startet på veien med vaklende og ubesluttsomhet med hensyn til hvor mye han ville prioritere klimalovgivning.
5)—Men Obamas fortsatte vaklende og ubesluttsomhet selv etter BP-utblåsning-katastrofen, hans manglende vilje til å koble sammen prikkene og samle det amerikanske folket på denne tiden da den søte virkeligheten av vår avhengighet av fossilt brensel er så åpenbar for alle, er virkelig utilgivelig. "Patetisk" er ordet som dukker opp.
6) – Gitt utdypingen av klimakrisen – 2010 det varmeste året noensinne, store metanutslipp i den østsibirske arktiske sokkelen – og det faktum at ledelse fra USAs president er helt avgjørende hvis vi skal få slags føderal lovgivning vi trenger, det virker for meg at det er to kurskorreksjoner som klimagrupper bør gjøre.
7)—En kurskorreksjon er å kaste bort den mislykkede cap-and-trade-modellen. Det er bedre alternativer, bedre med tanke på deres praktiske effekt og bedre politisk så langt som støtte fra det amerikanske folket for å undergrave de republikanske problemene og demokratene med fossilt brensel. Spesielt tak og utbytte, som fremsatt i senator Cantwell og Collins' bi-partisan CLEAR Act, har fått støtte helt siden den ble innført i desember i fjor, fra klimagrupper, AARP, religiøse organisasjoner, The Nation magazine, senatorene Cardin og Merkley og andre. Og denne tilnærmingen – 100 % auksjon av tillatelser, mesteparten av pengene returnert i direkte utbytte til det amerikanske folket, en del av det brukt til ulike investeringer i ren energi – er nøyaktig hva Obama konsekvent kampanjerte for som en stor del av hans 2008-plattform! Han ble valgt med dette som en viktig del av det han snakket om!
8) – Den andre tingen vi må gjøre er å appellere til Barack Obama som far, ikke som president eller til og med som politiker. Barack Obama trenger å høre om og om igjen at vi vil at han skal tenke Sasha og Malia når han tenker på hva han bør gjøre med klima og energi.
Jeg er redd for høyder. Men i oktober 2006 klatret jeg 25 fot opp en stige til en 18 tommer bred avsats over hovedinngangen til D.C.-områdets hovedkvarter til National Oceanic and Atmospheric Administration. Sammen med Paul Burman foldet jeg ut et banner som sa: "Bush: La NOAA fortelle sannheten," med henvisning til undertrykkelsen av klimaforskere ved NOAA av den Bush-utnevnte toppledelsen. Paul og jeg holdt oss til den hylla i fire timer før vi ble brakt ned og arrestert av politiet.
Paul og jeg brukte timer på å øve før denne handlingen, inkludert å klatre opp en stige. Jeg husker at måten jeg overvant frykten for å gjøre det på, var å tenke på mine to nieser, Abby og Ellie, da to og fire år gamle. Jeg tenkte hele tiden på hva slags verden de vil arve hvis vi ikke lykkes i våre forsøk på å forhindre de katastrofale klimaendringene som er vår skjebne hvis vi som art ikke veldig, veldig snart tar oss av fossilt brensel, beskytter og gjenoppbygge skogene våre og behandle vår Moder Jord med kjærlighet og respekt.
Å tenke på Abby og Ellie ga meg motet jeg trengte for å klatre opp stigen. Forhåpentligvis vil en Barack Obama som tenker «Sasha» og «Malia» når han vurderer hva han må gjøre for å komme seg etter et helt forferdelig klimanederlag i Senatet være annerledes enn det vi har sett så langt.
Ted Glick er policydirektør for Chesapeake Climate Action Network. Tidligere skrifter og mer informasjon finner du på http://www.tedglick.com.