Jeg skal ikke gå gjennom hele historien til den israelske avhendings-/desinvesteringsbevegelsen, bortsett fra å si at på sensommeren 2002 anklaget presidenten for Harvard, Larry Summers de av oss Harvard-alumni som var involvert i Harvard-avhendingskampanjen for å være antisemitisk.
Etter at han kom med disse anklagene, ringte WBUR Radio Station i Boston, som er et National Public Radio-tilknyttet selskap, meg opp og sa: "Vi vil gjerne at du debatterer Summers i én time om disse anklagene, direkte." Og jeg sa: "Jeg vil gjerne gjøre det." De ringte da opp Summers og han nektet å diskutere meg.
Summers hadde ikke motet, integriteten eller prinsippene til å støtte opp om sine støyende anklager. Til slutt sparket Harvard Summers på grunn av hans forsøk på å påtvinge Harvard sin nykonservative agenda, og spesielt hans andre skurrige anklage om at kvinner er dummere enn menn når det kommer til matematikk og naturfag. Vel som en trippel Harvard-alumnus sier jeg: Good riddance to Larry Summers!
Debatterer Dershowit
WBUR ringte meg tilbake og sa: "Vel, siden Summers ikke vil debattere deg, vil du debattere Alan Dershowitz?" Og jeg sa: "Klart." Så vi hadde en debatt i én time, direkte på radio. Og det er en link som du kan høre denne debatten om du vil. Jeg tror fortsatt det er den beste debatten der ute om hele denne saken om israelsk apartheid. Igjen vil det være WBUR Radio Station, Boston, 25. september 2002.
Problemet med debatten er selvfølgelig at Dershowitz ikke vet noe om folkerett og menneskerettigheter. Så han startet umiddelbart med å si "vel, det er ingenting som ligner på apartheidregimet i Sør-Afrika og hva Israel gjør mot palestinerne." Vel, problemet med det er at Dershowitz ikke visste noe i det hele tatt om eksistensen av Apartheidkonvensjonen.
Definisjonen av apartheid er nedfelt i apartheidkonvensjonen av 1973.
Og dette er hentet fra boken min Defending Civil Resistance Under International Law, Trial Materials on South Africa, utgitt i 1987, som vi brukte med hell for å forsvare anti-apartheidmotstander i USA. Hvis du tar en titt på definisjonen av apartheid her i artikkel 2, vil du se at Israel har påført palestinerne hver eneste apartheidakt som er beskrevet i artikkel 2, bortsett fra et direkte forbud mot ekteskap mellom israelere og palestinere. Men også der har de sperret palestinere bosatt i det okkuperte Palestina som gifter seg med israelske statsborgere fra å flytte inn i Israel, og dermed beseire retten til familiegjenforening som selvfølgelig verden støttet da jødene emigrerte fra Sovjetunionen.
Israel: En apartheidstat
Igjen trenger du ikke ta mitt ord for det. Det er et utmerket essay om Counterpunch.org ved at den ledende israelske menneskerettighetsforkjemperen Shulamit Aloni i bunn og grunn sa: "Ja, vi har en apartheidstat i Israel." Faktisk er det veier på Vestbredden kun for jøder. Palestinere kan ikke sykle der, og nå introduserer de ny lovgivning om at jøder ikke engang kan kjøre palestinere i bilene sine.
Dette førte til at min kollega og venn professor John Dugard, som var FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Palestina, skrev et essay som du kan få på Google, og sa at faktisk israelsk apartheid mot palestinerne er verre enn apartheid som afrikanerne påførte de svarte i Sør-Afrika. Professor Dugard burde vite.
Han var en av en håndfull modige, hvite, internasjonale advokater som bodde i Sør-Afrika på den tiden, som offentlig og internasjonalt fordømte apartheid mot svarte i fare for hans eget liv. Faktisk, da jeg saksøkte anti-apartheid-saker om Sør-Afrika, brukte vi professor Dugards bok om menneskerettigheter og den sørafrikanske juridiske orden som det definitive arbeidet som forklarer hva apartheid handler om.
Så professor Dugard har kommet med denne uttalelsen. Selvfølgelig har president Carter gitt denne uttalelsen i sin bok at Israel er en apartheidstat. Og absolutt hvis du ser på den definisjonen av Apartheidkonvensjonen, rett der foran deg, er det klart – det er objektive kriterier. Hvis du leser boken min Palestine, Palestinians and International Law, har jeg en bibliografi på slutten med fakta basert på anerkjente menneskerettighetsrapporter, inkludert Amnesty International, Human Rights Watch, osv. Mange av dem ble også samlet og diskutert av min venn Norman Finklestein i hans bok Beyond Chutzpah, som jeg vil oppfordre deg til å lese.
Francis A. Boyle