Offisielt stengte den 58. ordinære sesjonen i FNs generalforsamling sine dører og la fra seg klubben i New York City mandag 13. Den 59. utgaven av det samme åpnet tirsdag den 14. – «kl. 3:00 (New York Time)», som den dumme rullende meldingen på Velkommen til FN hjemmesiden minner oss stadig på denne morgenen. (Selv om det forsvinner på et blunk.)
For bare fire år siden kom den såkalte tusenårsforsamlingen i FN sammen. Ved å ringe fredsklokken utenfor General-Sekretariat-bygningen i New York på «den første internasjonale fredsdag i det nye årtusen», observerte generalsekretæren, «vi ser til verdens ledere om å gripe muligheten til toppmøtet for å bygge fred, og gjør det til den virkelig historiske anledningen det burde være. La oss i dag høre klokken ringe høyt, klart og sant i vår samvittighet. La det ringe ut et århundre med grusomhet og ødeleggelse, og ringe inn et årtusen med håp og fred.» (SG/SM/7528, 5. september 2000.)
Tre dager senere snakket han om den "bemerkelsesverdige konvergensen av synspunkter på utfordringen som står overfor oss" (SG/SM/7540/Rev.1*8. september), inkludert hans Tusenårsrapportsin "moralske gjenforpliktelse" til FNs charter fremfor alt.
(Rask til side. I disse dager blir FN-pakten ofte påstått å være ambivalent – eller tvetydig, velg ditt valg. Prøv å sammenligne innledning, Kapittel I ("Formål og prinsipper"), og Kapittel VI ("Pacific Settlement of Disputes") en gang mot Kapittel VII ("Handling med respekt for trusler mot freden, brudd på freden og handlinger av aggresjon"). Men dette så ikke alltid ut til å være tilfelle. Faktisk. Argumenter for FN-paktens tvetydighet – et påstått sammenstøt mellom dets bekreftelser om suverene og likeverdige stater og fredelig løsning av tvister mellom stater, på den ene siden, og interne væpnede konflikter («borgerkriger») eller, i andre tilfeller, humanitære kriser som utløser en «trussel mot freden» i kapittel VII på den annen side – er flere gjenstander fra de siste 15 årene eller så, som gjenspeiler fremgangen til American Power i samtidsverdenen, og den store triumfen den nøt innenfor det ideologiske riket på 1990-tallet mens du driver innsatsen for "humanitær" intervensjon gjennom hjertet av Balkan-krigene.)
Uansett. Når det gjelder det alltid betimelige spørsmålet om internasjonal fred og sikkerhet Tusenårsrapport uttalte at denne forpliktelsen til FN-pakten skulle ha inkludert å styrke respekten for folkeretten, vedta mekanismene som kreves for å forhindre væpnede konflikter før de oppstår, beskytte de sårbare over hele verden, ta opp «dilemmaet med intervensjon» (men hvis du leser Report, vil du se at forfatteren gikk sterkt bak forestillingen om "humanitær" intervensjon), styrking av fredsoperasjoner, bedre målrettede sanksjoner, forfølge våpenreduksjoner (hvis dette engasjementet var ærlig, ville det ha redusert krisen i Darfur umåtelig), og atomvåpen – selv om det bare er «ikke-spredning», ikke deres eliminering fra jordens overflate. (Ikke sikkert å gjemme dem i verdensrommet heller. Som amerikanerne ønsker å gjøre.) (Se kap. IV, "Frihet fra frykt")
(En annen rask side. Selvfølgelig fortjener mye mer å bli sagt om alt dette. Men mitt grunnleggende inntrykk har alltid vært at generalsekretærens Tusenårsrapport er glanset, overfladisk, i stor grad orientert mot gode PR og ikke fornærme de verdslige maktene som han ikke tør fornærme – og at det å ta opp noen av de virkelig viktige truslene og utfordringene verden står overfor i det brede feltet fred og sikkerhet ble holdt under de strengeste av anathemas. Av design.)
Nå er det fire år senere. Fire veldig lange og veldig tumultariske år senere. Med starten av FNs nye år over oss, og med rapporten fra generalsekretærens s.k. Eminent panel om trusler, utfordringer og endringer kommer snart (ikke sant?), et organ spesifikt gitt mandat til å "anbefale klare og praktiske tiltak for å sikre effektiv kollektiv handling, basert på en streng analyse av fremtidige trusler mot fred og sikkerhet, en vurdering av bidraget kollektiv handling kan gi, og en grundig vurdering av eksisterende tilnærminger, instrumenter og mekanismer, inkludert FNs hovedorganer" (SG/A/8574. november 2003), kan jeg ikke la være å lure på om en kolossal kapitulasjonshandling fra generalsekretærens side ligger foran oss.
Spørsmål: Hva er de største truslene mot internasjonal fred og sikkerhet i verden i dag? Innstilling av kjernefysiske våpen (som er i en klasse for seg selv), og avgrensning av noen virkelig illevarslende trusler på lang sikt (som global oppvarming, aper med prosessen med naturlig utvalg, og den neste store massen av kosmisk rusk på vei denne veien), hva ekte trusler kommer til tankene?
Er det noen eller noe med base i Khartoum? Basert i Pyongyang? Teheran? Damaskus? Havana? Caracas? Beograd? De fjellrike grenseområdene mellom Afghanistan og Pakistan? Kaukasus? Såkalte «mislykkede stater» som Haiti og Afghanistan? Gazastripen og Vestbredden? Gatene i Sadr City, Fallujah, Tal Afar, Basra, og bokstavelig talt dusinvis av andre? Den såkalte Al-Qaida/Taliban og tilknyttede individer og enheter nettverk?
Eller noe som er basert nærmere hjemmet og som høres mindre eksotisk ut, mindre fjernt og annerledes enn oss – mindre annen? Noe vi våkner med hver morgen, og legger oss med hver natt? Pust det. Spise det. Drikk det. Og som vi blir konsumert av, i sin tur, daglig? Verdens eneste makt som er mektig nok til at alle de nevnte mindre problemene kan henge sammen med hverandre i et meningsfylt mønster fordi de tross alt alle har fått biroller å spille innenfor dets større, virkelig episke, unektelig globale drama?
For å gjenta meg selv: Jeg kan ikke la være å lure på om den kommende rapporten fra generalsekretærens panel vil ta stikkord fra eksemplet med de kollektive reaksjonene de siste 10 til 12 månedene til de forskjellige krisene i Sudan, eller fra kollektiv manglende evne hos alle til å gjøre en jævla ting med de ulike krisene som har blitt forårsaket av den amerikanske staten, ikke bare i Afghanistan og Irak, men til den internasjonale ordenen som FN fortsatt prøver å holde litt på. Dog spinkelt.
Så her er den virkelige syretesten, ser det ut for meg: Vil dette panelet av fremtredende personer holde opp eksemplet med det siste årets svar på Sudan som et vitnesbyrd om effektiv kollektiv handling og målestokken fremover? Eller vil det holde opp eksemplet med amerikanske invasjoner og okkupasjoner av to suverene stater siden Tusenårsrapport ble løslatt for fire år siden som et vitnesbyrd om impotensen resten av verden lider av, konfrontert med en Super Predator-stat som skyver ethvert håp om å holde den nede i deres kollektive hals?
Disse spørsmålene minner på FNs generalforsamlings avstemning 5. august om en resolusjon "Bekrefter FNs sentrale rolle i opprettholdelsen av internasjonal fred og sikkerhet og fremme internasjonalt samarbeid" (A / RES / 58 / 317).
Stemmen den dagen: 93 stater for; 2 imot; 47 avholdenhet; 35 fraværende.
De to ensomme statene som stemmer imot? USA og Israel.
Noen som bryr seg om å satse?
FNs charter, 1945
'We the Peoples': De forente nasjoners rolle i det 21. århundre, Kofi A. Annan et al., FN, 2000 (aka, Tusenårsrapport fra FNs generalsekretær)
Rapport fra panelet for FNs fredsoperasjoner, Lakhdar Brahimi et al., FN, 2000 (aka, Brahimi-rapport)
Ansvaret for å beskytte, Gareth Evans, Mohamed Sahnoun, et al., Den internasjonale kommisjonen for intervensjon og statssuverenitet, Canadas regjering, 2001 (For en PDF-versjon av det samme, se Ansvaret for å beskytte)
Eminent panel om trusler, utfordringer og endringer, FN, 2003-2004 (kommer)
FNs generalforsamlingsresolusjon "Bekrefter FNs sentrale rolle i opprettholdelsen av internasjonal fred og sikkerhet og fremme internasjonalt samarbeid" (A/Res/58/317), 5. august 2004
FYA ("For dine arkiver"): Venner, det er ofte problematisk å åpne disse FN-dokumentene. Så jeg deponerer her både en kopi av den 58. generalforsamlingens resolusjon "Bekrefter FNs sentrale rolle i opprettholdelsen av internasjonal fred og sikkerhet og fremme internasjonalt samarbeid," og en kopi av den endelige opptellingen fra august 5 stemmer.—Så best jeg kan fortelle, ble vedtakelsen av denne ikke-ubetydelige resolusjonen urapportert i de store nyhetsmediene i staten, som etter min mening burde prioriteres nr. én ved en ærlig redegjørelse for truslene mot internasjonal fred og sikkerhet verden står overfor i dag.
forente nasjoner A / RES / 58 / 317
Femtiåttende økt
Sak 59 på dagsorden
03
Vedtak vedtatt av generalforsamlingen
[uten referanse til et hovedutvalg (A/58/L.67/Rev.1)]
58 / 317.
Bekreftelse av FNs sentrale rolle i opprettholdelsen av internasjonal fred og sikkerhet og fremme av internasjonalt samarbeid
Generalforsamlingen,
Med tanke på De forente nasjoners charter, inkludert formålene og prinsippene som er inneholdt deri, og spesielt viljen til å redde etterfølgende generasjoner fra krigens svøpe, og understreker dens overordnede betydning for opprettholdelse av internasjonal fred og sikkerhet og utvikling av vennlige forbindelser og samarbeid. blant stater,
Med tanke på at fremme av respekt for forpliktelsene som følger av charteret og andre folkerettslige instrumenter og regler er blant de grunnleggende formålene og prinsippene til De forente nasjoner, og minner i denne sammenheng om erklæringen om folkerettens prinsipper om vennlige forhold og samarbeid mellom stater i samsvar med De forente nasjoners pakt, vedlagt dens resolusjon 2625 (XXV) av 24. oktober 1970,
Husker FNs tusenårserklæring, vedtatt av stats- og regjeringssjefer på FNs tusenårsmøte 8. september 2000,1
reaffirming dens besluttsomhet om å etablere og opprettholde en rettferdig og varig internasjonal fred og sikkerhet i samsvar med charteret og relevante resolusjoner fra De forente nasjoner, og opprettholder behovet for å følge de relevante bestemmelsene i charteret om suveren likhet i alle medlemsland, respekt for deres territoriale integritet og politiske uavhengighet og ikke-innblanding i deres indre anliggender, ikke-bruk av makt eller trussel om makt, løsning av tvister med fredelige midler i samsvar med prinsippene for rettferdighet og internasjonal lov, retten til selvbestemmelse for folk som forblir under kolonial eller andre former for fremmed dominans eller utenlandsk okkupasjon, respekt for menneskerettigheter og grunnleggende friheter, respekt for alle like rettigheter uten forskjell med hensyn til rase, kjønn, språk eller religion, og internasjonalt samarbeid for å løse internasjonale problemer av en økonomisk, sosial, kulturell eller humanitær karakter, og overbevist om at utvikling bare kan oppnås i et klima med fred, sikkerhet og gjensidig tillit både i og mellom medlemsstatene,
Gjentar at ansvaret for å styre og oppnå verdensomspennende økonomisk og sosial utvikling, samt å svare på trusler mot internasjonal fred og sikkerhet, må deles mellom alle verdens nasjoner og utøves multilateralt, og at i denne sammenheng, som den mest universelle og mest representativ mellomstatlig organisasjon, må FN spille den sentrale rollen,
1. Gjentar behovet for full overholdelse av De forente nasjoners pakt og ubegrenset anvendelse av alle prinsipper og oppnåelse av formålene som den nedfeller, inkludert blant annet prinsippene om suverene likhet mellom medlemsstatene og nødvendigheten av å respektere nasjoners politiske uavhengighet, og bekrefter på nytt FNs sentrale rolle i opprettholdelsen av internasjonal fred og sikkerhet og styrking av internasjonalt samarbeid i samsvar med charteret;
2. Bekrefter på nytt FNs uerstattelige rolle og nødvendigheten av å sikre lik deltakelse fra alle medlemsland, på en gjennomsiktig måte, i et multilateralt system, ledet av charteret og basert på universelt anerkjente verdier og normer;
3. bekrefter også dens forpliktelse til multilateralisme, som blant annet innebærer respekt for charteret og folkerettens prinsipper og normer og vedtakelse av tiltak for å forhindre bruk eller trussel om bruk av makt og utøvelse av press og tvang som et middel for oppnå visse politiske mål, og understreker i denne sammenheng det faktum at medlemsstatene har forpliktet seg til å avstå i sine internasjonale forbindelser fra trussel eller bruk av makt mot en stats territorielle integritet eller politiske uavhengighet, eller på annen måte som er uforenlig med FNs formål, og å opprettholde prinsippet om løsning av internasjonale tvister ved fredelige midler på en slik måte at det ikke setter internasjonal fred og sikkerhet og rettferdighet i fare, med tanke på behovet for å dempe medlemsstatenes legitime bekymring mht. å sikre varig sikkerhet og trygghet for deres folk;
4. understreker på nytt de respektive privilegiene og funksjonene til Generalforsamlingen, Sikkerhetsrådet og Det Økonomiske og Sosiale Råd som definert i charteret, og behovet for å styrke koordineringen mellom disse organene, som utgjør rammen for å oppnå FNs formål. , og understreker sin overbevisning om behovet for å opprettholde som en prioritet i prosessen med reform av De forente nasjoner, revitaliseringen og styrkingen av forsamlingen og reformene av Sikkerhetsrådet og Det økonomiske og sosiale rådet, med sikte på å styrke ytterligere De forente nasjoners kapasitet for å gjøre det i stand til å forbedre sine prestasjoner i utførelsen av sine funksjoner og ansvar, i denne sammenheng oppmerksom på behovet for å involvere alle medlemsstatene i disse prosessene for å sikre at deres perspektiver, bekymringer og interesser vil bli tatt i betraktning fullt ut;
5. Ønsker velkommen opprettelsen av generalsekretæren av panelet på høyt nivå for trusler, utfordringer og endringer, og tar dets mandat til etterretning;2
6. Ringer på alle stater skal samarbeide fullt ut gjennom konstruktiv dialog for å sikre full nytelse, fremme og beskyttelse av alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle, så vel som for å fremme fredelig løsning av internasjonale problemer, inkludert de av humanitær karakter, forebygging og slutt på folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser og rettsforfølgelse av de ansvarlige for slike forbrytelser, og, i sine handlinger for dette formålet, oppfordrer dem til å overholde prinsippene og normene i folkeretten, bl.a. ved fullt ut å respektere deres forpliktelser i henhold til internasjonale menneskerettighetsinstrumenter og humanitær lov;
7. Bekrefter på nytt retten til selvbestemmelse for folk som forblir under kolonial eller andre former for fremmed dominans eller utenlandsk okkupasjon, i samsvar med charteret og de relevante resolusjoner fra FN;
8. Uttrykker sin dype bekymring over enhver handling eller trussel om utenlandsk intervensjon eller okkupasjon av en stat eller territorium i strid med charteret;
9. understreking behovet for å styrke kapasiteten til De forente nasjoner innen forebygging og løsning av væpnet konflikt, inkludert relevante fredsbyggings- og utviklingsaktiviteter, samt på områdene fredsskaping og fredsbevaring, i samsvar med charteret, og oppfordrer til bygningen oppnå konsensus blant medlemslandene når det gjelder å definere omfanget, retningen og behovene til slik kapasitet i lys av nåværende og utviklende utfordringer og trusler mot internasjonal fred og sikkerhet, og tar i denne sammenheng hensyn til behovet for partnerskap mellom FN og relevante regionale og subregionale mellomstatlige organisasjoner i samsvar med kapittel VIII i charteret;
10. Bekrefter på nytt kvinners viktige rolle i forebygging og løsning av konflikter og i fredsbygging, og understreker viktigheten av deres fulle og likeverdige deltakelse i alle anstrengelser for å opprettholde og fremme fred og sikkerhet og behovet for å øke deres rolle i beslutningstaking med hensyn til konfliktforebygging og -løsning og gjenoppbygging av post-konflikt samfunn;
11. fordømmer terrorhandlinger i alle dens former og manifestasjoner, uansett hvor og av hvem de begås, gjentar sin oppfordring til alle stater om å vedta og implementere ytterligere tiltak for å forhindre terrorisme og for å styrke internasjonalt samarbeid for å bekjempe terrorisme, og bekrefter på nytt at tiltak som tas av stater må være i i samsvar med charteret og må overholde deres forpliktelser i henhold til internasjonal lov og de relevante resolusjoner fra FN;
12. Bekrefter på nytt viktigheten av å oppnå total eliminering av alle masseødeleggelsesvåpen globalt, spesielt atomvåpen, som utgjør den største faren for menneskeheten og sivilisasjonens overlevelse, gjentar i denne sammenheng sin dype bekymring over det langsomme fremskrittet mot atomnedrustning, understreker at oppnåelse av ekte fred og sikkerhet krever at statenes politikk rettes mot å eliminere trusselen om krig, spesielt atomkrig, også med tanke på alle de forutsigbare konsekvensene av gjenoppblomstringen av et nytt våpenkappløp mellom stater. , bekrefter også behovet for at alle medlemsstater oppfyller sine forpliktelser i forhold til våpenkontroll og nedrustning og for å forhindre spredning av alle dens aspekter av masseødeleggelsesvåpen, og bekrefter videre at det endelige målet for statenes innsats for nedrustning. prosessen er generell og fullstendig nedrustning;
13. Gjentar sin oppfordring alle stater som oppfordrer dem, så vel som de relevante FN-organer, til å ta passende tiltak for fullt ut å implementere handlingsprogrammet for å forhindre, bekjempe og utrydde ulovlig handel med håndvåpen og lette våpen i alle aspekter;
14. Legger vekt på at FN har en sentral rolle i å fremme og koordinere internasjonalt utviklingssamarbeid, samt i oppfølgingen av internasjonale økonomiske saker og resultatet av de store FN-konferansene og toppmøtene på det økonomiske og sosiale området og i å fremme politikk. sammenheng i globale økonomiske, sosiale og utviklingsspørsmål, i samsvar med de relevante bestemmelsene i charteret, og uttrykker sin forpliktelse til å arbeide for å styrke sin rolle som koordinator for innsatsen utført av det internasjonale samfunnet i denne forbindelse, med sikte på å sikre oppnåelse av et rettferdig, demokratisk, transparent og rettferdig internasjonalt økonomisk miljø, der mulighetene som globaliseringen gir er til fordel for alle land, spesielt utviklingslandene.
93. plenumsmøte
5 august 2004
I favør: Algerie, Angola, Antigua og Barbuda, Argentina, Armenia, Aserbajdsjan, Bahrain, Barbados, Hviterussland, Bhutan, Bolivia, Brasil, Brunei Darussalam, Burundi, Kambodsja, Kamerun, Kapp Verde, Chile, Kina, Colombia, Costa Rica, C' te d'Ivoire, Cuba, Den demokratiske folkerepublikken Korea, Djibouti, Dominica, Den dominikanske republikk, Ecuador, Egypt, El Salvador, Mikronesia, Gambia, Ghana, Grenada, Guatemala, Guyana, Haiti, Honduras, India, Indonesia, Iran, Jamaica, Jordan, Kenya, Kuwait, Kirgisistan, Laos demokratiske republikk, Libanon, Lesotho, Madagaskar, Malaysia, Maldivene, Mali, Mauritania, Mauritius, Mexico, Mongolia, Marokko, Mosambik, Myanmar, Namibia, Nepal, Nicaragua, Nigeria , Oman, Pakistan, Panama, Paraguay, Peru, Filippinene, Qatar, Russland, Saint Lucia, Saudi-Arabia, Senegal, Singapore, Sør-Afrika, Sri Lanka, Sudan, Surinam, Syria, Thailand, Timor-Leste, Togo, Trinidad og Tobago, Tunisia, De forente arabiske emirater, Den forente republikk Tanzania, Venezuela, Vietnam, Yemen, Zambia, Zimbabwe.
Mot: Israel, USA.
Avstå fra å stemme: Albania, Andorra, Australia, Østerrike, Belgia, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Canada, Kroatia, Kypros, Tsjekkia, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Ungarn, Island, Irland, Italia, Japan, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Marshalløyene, Monaco, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Republikken Korea, Romania, San Marino, Serbia og Montenegro, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Sveits, Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia, Tonga, Tyrkia, Ukraina, Storbritannia.
Fraværende: Afghanistan, Bahamas, Bangladesh, Belize, Botswana, Burkina Faso, Kongo, Den demokratiske republikken Kongo, Ekvatorial-Guinea, Eritrea, Estland, Etiopia, Fiji, Gabon, Guinea, Kasakhstan, Kiribati, Libya, Nauru, Palau, Papua Ny-Guinea , Rwanda, Saint Kitts og Nevis, Saint Vincent og Grenadinene, Samoa, Seychellene, Sierra Leone, Salomonøyene, Swaziland, Turkmenistan, Tuvalu, Uganda, Uruguay, Usbekistan, Vanuatu.
ZNetwork finansieres utelukkende gjennom generøsiteten til leserne.
Donere